Marianne Røhme (51) er daglig leder i Kondis og ansvarlig redaktør for bladet  og nettsiden. Hun er utdannet sivilagronom fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og journalist fra Høgskolen i Oslo. I tillegg har hun bygd på med økonomi og medielederutdannelse. Hun kommer fra stillingen som ansvarlig redaktør for to tidsskrifter i Tun Media. Marianne er en ivrig kondisjonsutøver. Liker best løping, men er også å finne i skiløypa på vinteren eller på sykkelen om sommeren.

 

Vignett-kondiskommentaren.jpgFør jeg flyttet til Jessheim i 1999, tok jeg meg en tur i marka rundt der jeg vurderte å kjøpe bolig. Jeg gikk en god tur og konkluderte med at her kunne jeg bo. Jeg kjente ikke Ullensaker kommune på forhånd. Hadde kun kjørt gjennom Jessheim på vei til Oslo fra Trondheim, og forbandt stedet med «at nå var det ikke langt igjen til Oslo».

Etter hvert fant jeg ut at Jessheim hadde både kjøpesenter, vinmonopol og posthus, men det viktigste for meg var uansett skogen med alle stiene og kjerreveiene.  Jeg brukte mye mer tid her enn jeg gjorde på kjøpesenteret. Dessuten jobbet jeg i hovedstaden og var ikke avhengig av å handle på Jessheim. Jeg kunne handle på vei hjem fra jobb.

16 år seinere er det mye som har skjedd på Jessheim. Det lille tettstedet har fått bystatus, befolkningen har økt og utbyggerne har fylt det meste av grønne lunger i området. Skogsområdene rundt byen er truet av vei- og husbygging, og jammen planlegger de ikke også å ta av skogen for å bygge ny jernbanestasjon selv om det overhode ikke er langt mellom stasjonene langs enkeltsporet for tog i Ullensaker.

Jeg kjenner at årets valg blir et skog-valg. Jo, jeg er for gode skoler, små klasser og dyktige lærere. Jeg er også for en god eldreomsorg der de eldre blir behandlet med respekt. Skulle bare mangle. Disse sakene står imidlertid for meg som selvfølgeligheter. Det at vi har sammenhengende skogområder hvor vi kan gå noen kilometer uten å krysse egne spor, er ingen selvfølge lenger.

Det finnes en rekke slike områder rundt i landet. Jeg håper vi alle kan engasjere oss der vi bor og gjøre et ordentlig skog-valg. La oss vise med våre stemmesedler at det å ha rekreasjonsområder i nærområdet er viktig for oss. Vi trenger mer enn såkalte «grønne lunger», små parker eller gressplener i sentrum. Vi trenger områder som er så store at vi kan bruke litt tid der uten å tråkke ned all vegetasjonen i løpet av en dag.

Jeg har ikke bestemt meg ennå for hvem jeg skal gi stemmen min til. Jeg har allerede utelukket en del partier fordi de ikke flagger friområdene høyt nok i partiprogrammene sine, men jeg har ikke landet på et valg. Men en ting er sikkert: for meg blir dette et skog-valg, og taper jeg, flytter jeg etter hvert til et sted der de tar friluft, rekreasjon og trening på alvor.