Den Nordiske delegasjonen er en god blanding av erfarne og nykommere. For de fleste er det å fullføre som er målet. Tid og plassering er ikke viktig.
For å delta må man ha fullført 100 km på under 10:30 eller ha fullført et løp over 200 km.
Gjennom løpets 26- årige historie er det bare litt i overkant av 500 løpere som har fullført løpet. Hvert år er det ca. 30-35 % av løperne som når Sparta innen tidsgrensen på 36 timer. Spartathlon er på hele 245,3 km.
Nordmenn som har fullført Spartathlon er Geir Frykholm, Per Lind,Jørgen Lien,Torleif Rekkebo,Jan Erik Lehne , Jon Harald Berge som løp inn til en sensasjonell 3. plass i fjor og Eiolf Eivindsen som har hele 7 Spartathlon på CV-en sin. Vi håper at Frode Andersson blir ny på denne lista i løpet av lørdagen.
Det er flere checkpoints underveis som må nås innen en viss tid for å unngå å bli tatt ut av løpet. Første maraton må løpes på under fire timer og den er på ingen måte flat.Andre sjekk er etter 82 km, Corinthos Canal. I løpet av det første døgnet må 107 miles ( 171,2 km ) være tilbakelagt. Så her er det ikke mulig for en gjennomsnittsløper å spare på kreftene fra starten. 171 km er et forholdsvis pent 24 timersresultat på en friidrettsbane.
siste del av Spartathlon er også teknisk krevende og mye av løpingen skjer i mørket.Å løpe krevende teknisk med over 100 km i beina er ikke lett å forestille seg.
Løpet starter i Athen og går gjennom landsbyer og forskjellig terreng , sti berg, grusveger gress og uttalige bakker inkludert en fjellovergang. Den verste stigningen opp mot ca. 960 m i tøft terreng når de fleste av løperne litt etter midnatt i stummende mørke. Kouros , som har løyperekorden på 20:25 kom seg over disse fjellene i dagslys etter å ha passert 100 miles på 12 timer. Første året da verden enda ikke hadde opplevd Kouros ble han beskyldt for juks, men han har absolutt vist senere at så ikke var tilfelle.
