Laget Nordic Adventure Racing ble dannet fra to tomannslag som fra før hadde konkurrert hver for seg og mot hverandre, blant annet i den svenske multisportcupen: Wendy og Jo Inge Fjellstad fra Ås, og svenskene Hélen Persson og Jacob Westerberg, som har bosatt seg i Hamar. Utover våren har laget samkjørt seg gjennom et par kortere 24-timerskonkurranser i den svenske adventure racing-serien, skriver de i en pressemelding.

I Norge er det lite av denne typen løp, men laget vant den 3-timers korte multisportkonkuransen Merrell Challenge i Sørkedalen i vår. Adventure Racing World Series-konkurransen Cameco Cowboy Tough i Wyoming, USA, 16.-19. juli var lagets første flerdagerskonkurranse, og sesongens største mål. 

Suksessen tilskriver de godt lagarbeid og moral, god navigasjon og flere viktige strategiske valg underveis. Konkurranseformatet, med valgfrie poster underveis og tidsfrister som måtte nås hvert døgn åpnet for taktiske valg (og feilvalg) som kunne få, og for en del lag fikk, skjebnesvangre følger.

Første døgn besto av en kort prolog i startbyen Buffalo, så 5 mil sykling i slak stigning inn i de voldsomme Bighorn-fjellene, avbrutt av en 2 mils kanopadling. Laget åpnet kontrollert, men holdt bra fart, og skiftet til den 60 km lange løpingen/vandringen gjennom Bighorn-fjellene en halvtimes tid bak de ledende lagene. Et par av lagmedlemmene hadde ikke hatt anledning til å akklimatisere seg til høyden, og de bratte stigningene opp mot 3000 moh gikk for noen på laget tungt, men vi behersket oss og hjalp hverandre med å redistribuere pakning.

Da nattemørket falt på, og stier som var tydelige på kartet viste seg å være fraværende i terrenget, ble det tydelig at navigeringa er en av styrkene til laget. Enkelte lag fikk store problemer med tidsfrist allerede etter første døgn. 

Andre døgn var på papiret enda lengre og tøffere enn første, og åpnet for flere strategiske valg. På de to første delene av andre døgn kunne man velge om man ville sykle eller ta seg fram til fots, og det å velge sykkel på første del betydde å ofre en god del valgfrie poster. Her gjorde vi konkurransens viktigste og klokeste valg; etter å ha vurdert framdrift og terreng første dag, valgte vi sykkel på første del andre dag. Bare to lag valgte å samle valgfrie poster til fots, vinnerlaget Tecnu, og det svenske toplaget Swedish Armed Forces. Sistnevnte slet med dette valget resten av det andre døgnet og nådde dessverre ikke tidsgrensen etter døgn to. 

På den andre delen valgte vi til forskjell fra de fleste lag rundt oss å ta føttene til hjelp, ettersom vi hadde sett at det var gode muligheter for å kutte rett på gjennom terrenget, istedenfor å sykle langt rundt, særlig om man var nøye og dyktig med navigeringa.

Navigeringa gikk perfekt, og det viste seg også at stiene som fryktet var mindre sykkelbare enn mange lag antok. Vi lå derfor meget godt an før den siste delen av det andre døgnet.

Her fikk vi riktignok vår tyngste del av konkurransen.

Med kun en 10 minutters "powernap" søvn så langt fikk vi det tungt på den 120 km lange syklingen. Framdriften kunne i perioder i beste fall beskrives som "sakte men sikker". Vi måtte ta to nye 10 minutters "powernaps" underveis på etappen, og i perioder tvilte vi på at vi ville nå neste morgens tidsgrense. Det gikk imidlertid med grei margin, men holdt på å glippe i forsøket på å plukke litt for mange valgfrie poster i en orienteringsløype til fots mot slutten. Vi endte opp med et kvarter til å pakke om for neste døgns etappe. 

Tredje døgn startet vi med å sette alarmklokka på to og en halv time for rask mat og så mye soving som vi følte vi hadde råd til. Vi ble vekket en time tidligere av en regnbyge og sur vind, og satte av gårde på en fantastisk sykkeletappe med nydelig stisykling i den ville naturen i Bighorn-fjellene. Mot slutten av døgn tre var det igjen duket for taktiske valg, med en megnde valgfrie poster spredt ut over stort område.

Dessverre råkte vi her på å sykle over et område med kaktus, og med bare to reservedekk til fire sykler fikk vi slite med punkteringer resten av konkurransen, og fikk tatt færre valgfrie poster enn planlagt. 

På siste dagens 7 timers sykkeltur inn til målbyen hadde vi hele 10 punkteringer, men holdt likevel opp både humøret og farten. Konkurransen ble avslutt med å ta oss ned strykene i Casper-elven på fire luftmadrasser, bundet sammen, noe som fungerte overraskende bra. Under premieutdelingen en time etter målgang ble vi svært overrasket og ekstremt glad å bli kalt opp som tredje lag, og stå på pallen med store navn som Tecnu (førsteplass) og Yogaslackers (andreplass). 

Tredjeplassen innebærer at laget kvalifiserte seg til VM i Adventure Racing i Brasil i november, men i og med at slike konkurranser er tidkrevende og innebærer betydelige kostnader både i startavgift og reise, så er det tvilsomt om det blir Brasiltur om vi ikke får en avtale med en eller flere sponsorer. 

 

 

DETTE ER ADVENTURE RACING

Adventure racing er et mutlisportløp over flere døgn, hvor man hele veien navigerer til obligatoriske og valgfrie poster til fots, med sykkel og i kano eller kajakk, gjerne med tauaktivieter og andre overraskelsesmomenter.

 

Om Cameco Cowboy Tough:

- En av ni konkurranser i Adventure Racing World Series, og kvalifiseringsløp til VM i Adventure Racing

- Start i Buffalo og mål i Casper, Wyoming, USA

- 400-600 km avhengig av veivalg og antall valgfrie poster

- Start og mål på 1500 moh, flere ganger over 3000 moh

- Nordic Adveture Racing nummer 3 av 16 startende lag

- 6 lag fullførte alle obligatoriske poster innenfor tidsgrenser

- Ytterligere 7 lag fullførte hele løypa, men for seint til en eller flere tidsgrenser

- 3 lag måtte bryte løpet