Prestasjonsutvikling og bruk av testing

I regi av Olympiatoppen Midt-Norge utarbeider jeg sammen med Frode Moen og Trine Løkke i disse dager en metodikk for utvikling av fysiske og tekniske ferdigheter hos idrettsutøvere på høyt nivå. Jeg mener at denne metodikken også kan overføres til mosjonister og ungdommer og vil i denne artikkelen presentere en oversikt over metodikken, for så å gå grundigere inn på et av punktene som jeg mener det syndes mye mot i norsk idrett, nemlig bruken av testing.

Metodikk for utvikling av en god prestasjon

En langsiktig prestasjonsutvikling hos idrettsutøvere krever at utøveren forstår hvorfor treningen gjennomføres og er i stand til å kvalitetssikre treningen selv. Dette kalles gjerne utvikling av treningsintelligente utøvere. Treningsintelligente utøvere vil kunne bruke de positive mestringserfaringene under trening til å få større tro på treningsopplegget og egen utvikling.

En utøver som forstår hvorfor en prestasjonsfremgang oppstår, får trygghet om at han/hun fokuserer på de riktige arbeidsoppgavene og kan også gjenta samme prestasjon under tilsvarende forhold i konkurranser. Men dette betyr også at kunnskap om de arbeidskravene som ligger bak en god prestasjon og gode treningsstrategier for å klare disse kravene, er essensielt for en god utvikling. I dette arbeidet foreslår vi at følgende modell benyttes i arbeidet:

1.     Gjennomføring av en grundig analyse av arbeidskravene bak en god prestasjon, samt en kapasitetsanalyse av den spesifikke utøveren. På bakgrunn av disse analysene utvikles noen konkrete treningsmål som trener og utøver er enig om. Vi ser på det som ekstremt viktig at treneren kvalitetssikrer denne prosessen slik at både trener og utøver kan være sikre på at riktig arbeidsmål og treningsstrategier benyttes. Som eksempel vil det være viktig å ha gode målinger og bevis på at det for eksempel faktisk er i motbakkene forskjellene mellom de beste og de nest beste løperne oppstår i skirenn, og at det er der en gitt skiløper taper tid dersom dette blir et viktig arbeidsmål for denne løperen i neste treningsperiode.

2.     Utvikling av konkrete treningsstrategier/metoder for å forbedre utøveren sin dyktighet i forhold til arbeidskravene. Her kan det for eksempel handle om å velge riktig treningsmiljø (terreng, bevegelsesform), intensitet, varighet og antall økter over en viss periode, samt utvikle strategier for god gjennomføring av øktene. I det sistnevnte bør valg av organisering av øktene og hvordan arbeidsoppgaver og instruksjon skal gjennomføres underveis i treningen vurderes. I det gitte eksempelet over, kan skiløperen velge mer trening i motbakker på de intensive øktene, samt sette i gang en prosess for parallelt å utvikle teknikken i dette terrenget.

3.     Treneren må kunne observere utøverne på en god måte og gi tilbakemelding (forsterke) ved gjennomføring av gode tekniske løsninger. Når følelsen stemmer overens med trenerens tilbakemeldinger, vil tilbakemeldingen gi maksimal effekt. For skiløperen i eksempelet bør trener og utøver være enige om arbeidsoppgavene og avklare hva som menes med ulike måter å formidle på (snakke samme språk). Videre bør treneren sørge for å kunne observere utøveren når han gjennomfører de intensive øktene og ha et klart bilde av når utøveren løser oppgavene bra. Når treneren observerer gode løsninger bør han gi enkle og klare tilbakemeldinger direkte knyttet til de avklarte oppgavene.

4.     Spesifikk testing av de faktorene en ønsker å utvikle kan være viktig for å evaluere underveis, for å kvalitetssikre prosessen og for å sikre positive mestringserfaringer og trygghet i forhold til egen strategi og dyktighet. Her kan det for den omtalte skiløperen være en idé å teste både fysiologiske og biomekaniske parameter i skøyting i motbakke på stormølle i lab for å evaluere hvilke spesifikke parameter som endrer seg med treningen.

5.     Kontinuerlig justeringer av strategien i forhold til utviklingen av prosessen.

Spesifikk testing for å kvalitetssikre treningsarbeidet

Mye testing har tidligere vært gjennomført uten at trener og utøver har vært særlig involvert i prosessen og uten å vite konkret hvorfor en test gjennomføres. Testingen kan virke proff og sofistikert, men kan lett misoppfattes og miste sin hensikt. Dette mener vi er meningsløs testing og kun til forvirring for utøver og trener. Testing er kun et hjelpmiddel i utviklingsprosessen dersom de viktigste arbeidskravene er konkretisert og testen er utviklet for å måle fremgang på en eller flere av disse kravene.

Jeg velger å definere to typer testing:

1) prestasjonstesting, der målet er finne ut om prestasjonen er forbedret, og

2) testing av bakenforliggende årsaker, der målet er å teste sentrale bakenforliggende årsaker for en eventuell prestasjonsforandring, som for eksempel kan være oksygenopptak eller melkesyremålinger.

Til et visst nivå holder den første typen testing, som kan eksemplifiseres med bakkeløp som en typisk test for utholdenhetsutøvere. Utfordringen her er å standardisere testen slik en vet om en endring i prestasjon kommer som bakgrunn av endrede ytre forhold (vær eller underlag) eller endret prestasjonsevne. I denne artikkelen velger vi imidlertid å fokusere på testing av bakenforliggende årsaker.

Jeg velger her å bruke testing av teknikk som eksempel. Objektive målinger gjennom for eksempel video, trykk og vinkelmålinger ved testing av tekniske løsninger, kan i mange situasjoner være til nytte for treneren av flere grunner:

-       Avdekke feil og mangler som er vanskelige å observere under ustandardiserte forhold

-       Forstå delelementer bak helheten i de tekniske løsningene

-       Som bevisstgjøring av arbeidskravene og opptrening i observasjon for treneren

For å evaluere treningsprosessen er det et viktig nøkkelpunkt at testen er spesifikk nok til å måle de parametre en trener på og at måleinstrumentene er standardiserte og til å stole på. Under utarbeiding av testprotokoller anbefaler vi derfor trenere å være svært aktive i prosessen og knytte testing direkte til de arbeidsmålene laget eller utøveren har.

Av dette følger imidlertid ikke at tekniske beskrivelser kan erstatte vanlige observasjoner, snarere tvert imot: Det skal være med å kvalitetssikre de daglige observasjonene. Det er viktig å påpeke at teknikk ikke bare kan kvantifiseres til trykk, vinkler og andre målinger. Teknikk handler også om den gode følelsen! Vi anbefaler derfor trenere å aktivt ”intervjue” utøveren om hva de føler og opplever under en testsituasjonen, legge merke til hva en selv observerer og sammenligne med det målingene viser. Dette vil skape en forståelse for hvordan utøveren føler og opplever ulike løsninger som kan være viktig kunnskap når en i neste fase skal veilede og gi tilbakemelding på en tilsvarende oppgave. Samtidig kan en knytte egne observasjoner til objektive mål, noe som gir et faglig fundament bak observasjonene. En vil da kunne lettere ”se skogen for trær.”