Vinteren er snart over oss. I garasjen står skiene klare. Noen har årgangsski – andre har splitter nye ski som bare venter på sin første kontakt med det hvite gullet. Mine ski ligger – ganske riktig i garasjen. Men de er langt i fra klare for vintersesongen. For å være helt ærlig, så er de ikke ferdig med forrige sesong enda...
Så jeg har en jobb å gjøre. Må bare finne en dag, ta meg selv i nakken og ta den tunge turen inn i garasjen. Mine ski er årgangsski, men de er fortsatt gode. Så jeg kjøper ikke nye i år heller. Skiene er merket med Birkebeinerrennet, Vasaloppet og helt sikkert noen andre skirenn. Mine ski har gått fiskebein opp mot Skramstad og ikke minst slitt seg opp til Midtfjellet. De har vært på tur i Oxberg, fått blåbærsoppa i rubben – og helt sikkert hatt is i rubben også. Mine ski er til å stole på. De går stort sett den veien jeg vil, med unntak av de gangene hvor utforbakkene blir for bratte. Jeg er for redd og tyngdepunktet er alle andre steder enn der det burde være! Dette er de gangene jeg angrer på at jeg faktisk har ski.
Men ellers er jeg glad for at jeg har ski. Glad for at jeg faktisk har valgt å kunne benytte meg av det hvite, dyrebare gullet som på fine vinterdager er en åpenbaring i sjelefred og dyp indre ro. Og ikke nok med det. Man får faktisk verdifull mosjon også! Og all denne mosjonen bør helt klart brukes til noe fornuftig, så hvorfor ikke gå et skirenn eller flere?
Tilfreds glede
Jeg har gått noen skirenn i mitt liv. For å være helt nøyaktig så har jeg gått 24 renn gjennom årene. Ikke veldig mange, men sånn blir det når man først etter fylte 30 faktisk finner ut at det hvite gullet kan brukes til annet enn å lage engler i. Jeg har aldri vunnet noen av de 24 rennene. Jeg har vel egentlig vært nærmere bånn av listene...
Og på veldig mange av konkurransene har jeg bannet stygt og angret som en hund på at jeg akkurat den dagen måtte gå det rennet. Og minst like mange av gangene har jeg også fryst som en hund og ønsket meg hjem til en varm dyne og kokheit kaffe.
Men etter alle konkurransene har jeg hatt samme følelse: gleden av å fullføre. Gleden av å kjenne at AS kropp er 100 % sliten, men tilfreds. Gleden av å utfordre meg selv, og ikke minst gleden av å mestre! Dette er drivkraften som får meg til å tre startnummeret over hodet, spenne fast skiene og rase av gårde noen ganger hver sesong.
Finn deg et skirenn
På sidene bak mine ord finner du mange muligheter til å oppleve det samme som meg. Så bla videre, finn deg et skirenn, tren og gjennomfør! Ikke tenk på at du skal vinne. Tenk på at du skal ha det gøy. Tenk på at du skal oppleve, og tenk på at du kanskje slår en du kjenner.
Og kanskje går du forbi en hjelpeløs kar på årgangsski. Med KONDIS-buff, feil tyngdepunkt og stramt smil. Da, min venn, har du passert meg! Husk bare at jeg noen ganger kan være sta og henger på.
Terminlisten kan bli ditt viktigste lesestoff gjennom vinteren, så pass på at den ikke havner i søplekassen ved en feiltagelse. Vokt den godt og utnytt mulighetene den tipser deg om.
God vinter, god skitur – og måtte den beste av oss vinne!
Tim Bennett
Kondis-president
Bli Kondismedlem! Les alle artikler i 9 kondisjonerte blader hvert år
KONDISbladet nr 8.
KONDIS-Årgang 2010
KONDISarkivet (se oversikt over alt Kondis-innhold siden 1999, og les mange smakebiter)
