Kristian Tettli Rennemo seila for alvor inn i skieliten med en sugende spurt og tilhørende seier i verdenscupstafetten i Lahti i vår. Ikke lenge etter ble han tatt ut på langrennslandslaget.

 

Av Runar Gilberg

Men landslagsplassen kom først og fremst på bakgrunn av mange sterke renn gjennom en lang vinter. Ved sesongslutt stod Kristian Tettli Rennemo som vinner av Skandinavisk Cup, noe som kan komme godt med når neste sesong starter.

 

- I og med at vinneren av Skandinavisk er sikra startplass i verdenscupen fram til jul, har jeg en fordel. Det gjør at jeg ikke trenger å pushe formen eller stresse med å skulle kvalifisere meg for verdenscuplaget i åpningsrenna, sier 25-åringen.

 

Kristian var ingen barne- eller juniorstjerne. I ungdomsåra var han aktiv i flere idretter – fotball, håndball, ski, friidrett – og først da han begynte på idrettsgymnas på Steinkjer, ble det mer målretta langrennstrening for unggutten som vokste opp i Leksvik.

 

- I andre og tredje klasse på videregående ble det litt mer struktur i treninga, men det tok tid før jeg begynte å hevde meg. Jeg har ingen individuelle medaljer fra junior-NM, men fikk med meg to i stafett, sier han.

 

Men tålmodig trening har gitt gradvis framgang, og nå er forholdene lagt godt til rette for full satsing.

 

- Hvilke mål har du framover?

 

- På kort sikt er det å stabilisere seg på et godt nivå i verdenscupen. Gjerne få til noen topp ti-plasseringer. Vinterens store mål er selvsagt å kvalifisere seg til VM i Holmenkollen. Der blir det kamp om plassene, og mine sjanser er nok størst på duatlon og femmila, sier skiløperen som har allsidighet som en slags spesialitet.

- Jeg ønsker å være en god allrounder, og det langsiktige målet er å ta medalje i OL i Sotsji om fire år.

 

- Hvordan trener du?

- Jeg trener ganske tradisjonelt med mye rolig trening om sommeren. Kvalitetsøktene foregår stort sett i intensitetssone 3 og 4, og så er jeg med på noen konkurranser som gir enda litt mer trøkk. Når sesongen nærmer seg, blir det en del flere intervalløkter på høy intensitet. Når jeg kombinerer det med deltakelse i renn, så bruker formen å komme.

 

Hittil har jeg ligget på om lag 750 treningstimer i året. I år blir det nok omtrent 800. Ikke mer enn 11-12 prosent av dette er på høyere intensitet (instensitetssone 3 – intensitetssone 5).

 

Vanligvis har jeg to kvalitetsøkter i uka. Den ene er som oftest en terskeløkt med sammenhengende løping eller rulleskigåing i 45-60 minutter. Nå om sommeren er den andre gjerne en i4-økt, for eksempel 6 x 6 minutter. Etter hvert blir det også noen i5-økter, og det kan være 5 x 4-5 minutter.

 

Nå om sommeren foregår ca. halvparten av kondisjonstreninga på rulleski mens ca. 40 prosent er løping. Det resterende er sykling eller andre typer trening.

 

Vanligvis trener jeg også styrke to ganger i uka.

 

- Har du noen bestemt filosofi bak treningen din?

- Jeg mener det er viktig å legge en stor grunnmur med rolig trening i sommerhalvåret. Det gjelder å bygge seg opp å bli sterk slik at en kan tåle hardere trening inn mot sesongen. Med et solid mengdetreningsgrunnlag vil en også holde formen bedre gjennom sesongen.

 

Tidligere var jeg nok litt for hissig på grøten og kjørte for hardt om sommeren. Resultatet ble at jeg kom veldig tidlig i form, men at jeg ikke stod sesongen.

 

Nå periodiserer jeg ganske mye, og fra å ligge på 80-85 timer i måneden om sommeren og høsten, er jeg nede i ca. 50 timer i konkurranseperiodene.

 

- Er du nøye med kostholdet?

- Jeg er i alle fall nøye med å få i meg nok mat. Jeg prøver også å få i meg noe rett etter trening og et måltid ikke mer enn en time etter at jeg er ferdig med å trene. Når det gjelder hva jeg spiser, er jeg ikke vanskelig. Det går i tradisjonell norsk mat, og det tror jeg fungerer bra.

 

- Skader?

- De seinere åra har jeg vært heldig og nesten ikke vært verken syk eller skada. Som junior slet jeg med noen belastningsskader, antakelig fordi jeg vokste mye og økte treningsmengden for fort. De to-tre første åra som senior var jeg også noe plaga med overbelasta muskulatur i låra, men etter det har det gått fint.

 

Jeg prøver å ta signala tidlig og er ikke redd for å legge inn en fridag dersom jeg kjenner at ulumskheter er underveis. Det er nok litt for mange som føler at de må ut og samle de planlagte treningstimene sjøl om de ikke er helt bra, og det kan straffe seg, sier langrennskometen som i likhet med så mange andre gode skiløpere har bosatt seg i Trondheim.

 

Kristian Tettli Rennemo er ganske sikkert en trønder vi får høre mer til.