Solveig Ramstad-Ekeberg løp Sahara Marathon 28. februar

Ingressfoto: Vinner Giorgio Calca gjennom målseilet.

Alle foto: Sahara Marathon

Sahara Marathon er en internasjonal begivenhet der løpere fra fem verdensdeler løper solidaritet med den befolkningen i Sahara. Ca 400 løpere representerte 28 land. 21 skandinaver var påmeldt der de fleste kom fra Sverige. 

Landet er okkupert av Marokko siden midten av 70-tallet. Ørkenløpet går mellom 3 flyktningleire inne i Algerie den 28. februar. 21 Skandinaver meldte seg på til det 17. Sahara Marathon.

Solveig Ramstad-Ekeberg NOR M40W 21K, kom inn til tiden 2:31:49. Mens Lillehammerbosatte Anne Birgitta Johansson SWE M50W 21K, gikk de 21 kilometrene sammen med en svenske venninne.

Fortsatt er det Silje Bergum Kinsten, Sk. Vidar, som har den norske rekorden. Den satte hun ved Sahara Marathon i 2005. Hun var 27 år fra Oslo, og løp halvmaraton, inn til klasseseier og 1. pl. 20-39 år på 1.50.24. Vi kan jo legge til at det blåste opp til sandstorm på slutten av løpet den gang i 2005.

Solveig sa før avreise at hun synes selve prosjektet med å støtte Sahrawi folket var det viktigste.


Svenske Sara Hannerz var best av skandinavene, og sikrest seg ikke mindre enn 2. plass i Sahara Marathon 2017 på tiden ​3:56:40. Det er en god tid i dette løpet. Vi gratulerer!

 

Alle resultater



Gjennom å fullføre et Sahara Marathon kan man alle føle seg som vinnere. Fra forberedelser til målseilet er for mange en "lang reise". Her har Solveig Ramstad-Ekeberg på vei inn til mål fått en ny venn. På halvmaratondistansen kom hun inn på 2:31:49, som gav en 9. plass for damer.

 

Les om Solveigs flotte skildring fra både reisen og løpet:

Tar du en sjanse, får du en gave!
Av Solveig Ramstad-Ekeberg.

Mye kan bli sagt om det å delta i Sahara Marathon. For meg er det som står igjen etter denne reisen at jeg ofret senga mi, de gode sanitære forholdene og det å være sammen med familien min i 1 uke, og fikk så mye igjen; møtet med et helt folk – Sahrawifolket - som hadde så lite, men ga så mye, og det å bli spesielt godt kjent med en av familiene i flyktningleiren i Smara i Tindouf i Algerie, ved at de åpnet hjemmet sitt for meg og 4 andre totalt fremmede utøvere i Sahara maraton. Denne spesielle familien, og alle de andre familiene som tok i mot utøvere, lot oss bo i deres hjem under hele oppholdet, og gjestfriheten var umiddelbar. Sa du ja takk til en kopp te, fikk du ikke bare én kopp, men minst 3!

Vi fikk også oppleve å stå sammen i en stille protest mot Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara - Afrikas siste koloni. Etter å ha kjørt i nesten 3 timer, sittende bakpå et lasteplan, og oppleve en real «sanddusj», gikk vi en fredsmarsj fram mot muren, hvor vi alle sammen – deltakerne fra 28 land inkludert Vest-Sahara – holdt hendene hevet med fredstegn. Vi kunne ikke gå nærmere enn inntil 2 km fra muren pga. at dette er et av verdens mest minebelagte steder. Du kan spørre deg om hvorfor det er miner der. Teller ikke et Sahrawi barns liv like mye som et annet barns liv?

Dette er et eventyr. Ikke bare å delta i selve løpet, men å være med på selve turen. Mange inntrykk og følelser settes i sving. Det handler både om å være en del av dette store arrangementet, og hva en kan gjøre videre når man kommer hjem igjen, samt det å bli kjent med og å bo tett på helt ukjente mennesker. Vi 5 som bodde sammen, 2 menn og 3 kvinner, var fordelt på ikke mindre enn 8 nasjonaliteter, ettersom 3 av oss hadde dobbel nasjonalitet. Og vi ble så gode venner, at vi kalte oss selv for «The dreamteam», og vi vil forhåpentligvis fortsette med å løpe solidaritetsløp sammen i årene som kommer.

Om du vurderer å være med på denne turen, bekymrer du deg kanskje for at du ikke vil få nok mat. Om så er tilfelle, er det bare å legge igjen denne bekymringen hjemme. Du blir nemlig sørget så godt for, både med hensyn til mat og drikke, som familien disker opp med, deriblant kamel- og geitekjøtt med couscous og grønnsaker, diverse ris- og pastaretter, samt den spesielle teen, kaffe, juice og vann. Det som er sikkert er at du vil ha det så bra at du nesten vil glemme at de som har åpnet hjemmet sitt for deg er fattige.

Ett tegn på hvordan Sahrawi folket lever på smertegrensen er hvordan FN rasjonene har minket de siste årene. I en FN studie fra 2014 kommer det fram at 7,6 prosent av barna er akutt underernærte og 16,7 prosent er undervektige. Barna spurte gjerne om godterier, men de spurte også om mat og vann. Den dagen vi løp, fikk vi løpere utdelt lunchposer med baguette, tunfisk, egg og kjeks etter løpet. Noen gutter som spurte, fikk resten av kjekspakken, og hadde vanskelig for å dele den mellom seg. Umiddelbart spurte de om mer - om de kunne få litt av maten min. Det tok jeg som et tegn på at de var sultne…

Men som Asria fra Vest-Sahara sier, er kanskje ikke det verste med situasjonen å faktisk leve slik, men snarere at de, som et helt folk, har levd slik i så mange år, uten at verden har lagt merke til dem…

Solveig nye venner: "Mine to romkamerater løp maratondistansen sammen med 3 unge syklister, som var ivrige til å følge løpet.løpet. Ovidio Lairana (fra Belgia/Bolivia) og Maya Benarab (fra Tunisia/Sveits)." Photo: Private.

Språkmessig kan det være en fordel med spansk. Noen snakker også litt fransk og/eller engelsk. Men den umiddelbare gjestfriheten og vennligheten sier mye mer enn ord. Det kan likevel være fint å lære seg noen ord og/eller fraser på Sahrawifolkets førstespråk, som er Hassania (en avart av arabisk).

Barna lærer spansk på skolen, og snakker gjerne til deg på spansk. De spør deg gjerne hva du heter og hvor du kommer fra. Svarer du at kommer fra Norge, foreslår de alle andre Europeiske land; England? Tyskland? Frankrike?

Løpet og organiseringen av turen

Når det gjelder tidsskjemaet, vil organisasjonen, som gjorde en helt ubeskrivelig god jobb med å koordinere alle oss løpere og våre prosjekter, hele tiden oppdatere deg på hva som skal skje. Og det aller meste av det som var fastsatt i programmet ble gjennomført. Sånn sett er det ikke vanskelig å reise på denne turen om du er alene. Men det kan likevel være en utfordring å vite nøyaktig når og hvor man skal møte og hva som skal skje, selv om man har fått en ganske god beskrivelse og en fastsatt timeplan på forhånd. Man må bare være åpen for at noen ganger kan det bli endringer på tidsskjema, og ting kan forskyve seg, kanskje mer enn man er vant til her hjemmefra…

Løpet sies å være et av de 10 hardeste maratonløpene i verden. Selv om det er gøy å gjøre det bra i et løp, og yte sitt beste, er det ikke tiden din som er det viktigste om du bestemmer deg for å være med på Saharamaraton, men selve støtten til Sahrawifolket. Det sa jeg også til en Algerisk radioreporter, som mente jeg skulle vinne.

Pga. at det er et hardt løp, kan det være en god idé å trene noe på forhånd. Det er selvsagt ikke det samme å løpe halvmaraton i f.eks. Oslo eller Berlin på asfalt og flatmark, som å løpe i ørkenen på ujevnt underlag. Har du likevel ikke fått trent så mye som du skulle ønske, har du likevel gode sjanser til å klare å gjennomføre løpet. Og dersom du skulle bli for sliten til å løpe, men klarer å gå i mål, er det langt viktigere å gjennomføre enn å komme i mål på en god tid. Husk: Det er et solidaritetsløp!

Det er også mulig å ombestemme seg for hvilken distanse man vil gjennomføre helt inntil dagen før løpet. Alle muligheter er der; 42 km, 21 km, 10, km og 5 km, og alle er vinnere. Husk også at klimaendringen, kan føre til at du blir mer tørr i munnen der, enn du vanligvis blir ved løping. Selv om det er mange vannstasjoner på veien (ca. hver 2-3 km), er det viktig å være klar over at her er ingen nøyaktighet i oppmålingen av plassering for vannstasjoner. Vi opplevde f.eks at det var nesten 4 km fra den nest siste til den siste vannstasjonen. Derfor er det viktig å passe på å drikke mye på forhånd og ta med seg underveis, særlig dersom du velger å løpe hel – eller halvmaraton.

Hel- og halvmaraton innebærer også kryssing av sanddyner (fra ca. 22-30 km på helmaraton), men la likevel ikke dette skremme deg, for det er stort sett pakket sand, men ved en del partier må man være observant med hvor man setter føttene for ikke å tråkke i noe dypere sand. Ett tips kan være å ta det rolig fra starten. Det er fort gjort å gyve løs fra starten når ruta er forholdsvis lett, og man har mange som heier.

Det som er sikkert er at har du lyst til dette, vil du klare å gjennomføre det. En av dem jeg ble kjent med, løp 42 KM for første gang, og gjennomførte, på tross av at hun hadde begynt å trene noen måneder i forkant av løpet, og det lengste hun hadde løpt var 13 KM (knapt 1/3 av løypa).

På den offisielle nettsiden for løpet, http://www.saharamarathon.org/ vil du finne mye informasjon om selve løpet og gjennomføringen, kostnader og praktisk informasjon. Før løpet vil du også, mest sannsynlig, bli oppfordret av organisasjonen, Association Proyecto Sahara, til å lage din egen innsamlingsaksjon på en egen nettside, https://es.betternow.org/nb

I forkant hadde jeg samlet inn penger til skole for funksjonshemmede. Alle var utrolig glade og viste veldig mye takknemmelighet for det vi som utøvere kunne bidra med.


Uforglemmelig øyeblikk da jeg (Solveig) ble møtt av en liten gutt som kom løpende mot meg, og fulgte meg i mål.  Photo: Private.

Starten 2017.


Tetfeltet ved 5 km.


Spanske María Elena Frechilla Pérez er første dame til 5 km merket.


Italienske Giorgio Calcaterra tar føringen.


Idoia Gallastegi Cámara, ESP, gav sikkert en god rygg å henge på for Solveig. Idoia Gallastegi Cámara kom inn til 2:19:13, to plasser foran Solveig Ramstad-Ekeberg. De fikk 7. og 9. plass.


Giorgio Calcaterra stakk fra tetgruppen.


María Elena Frechilla Pérez og Giorgio Calcaterra bli kallt opp først til medaljeserimonien.


Solveig Ramstad-Ekeberg mottar medalje. Årets medalje var laget i keramikk, produsert av flyktninger, gjennom et av prosjektene til Sahara Marathon.


Så var det tid for utflukt, lek og sandhopping.


Fascinerende sandyner.

Om Sahara Marathon

Info Sahara Marathon 28. Februar 2018, email skandinavisk kontakt
 
Kondis.no samleside for Sahara Marathon