Stein i skoen

"Alle løpere vet at stein i skoen er en uting, og noe man bør gjøre noe med umiddelbart. Utsetter man det, blir ikke steinen borte. Den skaper bare mer og mer smerte før vi likevel ikke har noe valg."
 

Golfpresident Marit Wiig brukte nettopp dette uttrykket i VG lørdag 9. april i forbindelse med avisens massive skriverier om idrettstoppenes åpenhet om reiseregninger. Til VG sier hun: «Denne saken føles for oss i idretten som en stein i skoen. Vi må få den steinen ut av skoen».

Når det gjelder dette med å vise fram reiseregningene, forstår «alle» at det ikke er noen vei utenom. Når VG og andre aviser har begynt å skrive om dette, slipper de ikke tak i dette før alle reiseregningene er tilgjengelige. At det likevel drøyer kan ikke bety annet enn at disse «noen» av idrettstoppene vil vinne tid for å kunne forberede en god forklaring til de regningene som åpenbart er større enn de strengt tatt behøvde å være. Helst vil nok mange av topplederne slippe unna med å legge fram alle regninger fra nå av – og slippe snoking i gammel historie, men der tror jeg VG og andre medier holder strupetaket til alt er på bordet.

Forbruket i idrettsorganisasjonene handler ikke bare om reiseregninger, men også om lønninger og pengebruken ellers. Svært mye av dette er penger som er bevilget gjennom det offentlige gjennom fordeling av tippemidler og sponsing fra offentlige selskaper.

Også du og jeg bidrar direkte med lisens når vi deltar i løp, skirenn og mange andre idretter – og det er greit å vite hvordan pengene brukes. Det behøver ikke være noe galt med forbruket, men så lenge det ikke er åpenhet om dette, vil det alltid skape spekulasjon og mistillit.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland har nå bestemt at ledelsen i Norges Idrettsforbund (NIF) er nødt til å offentliggjøre enkeltbilag dersom offentligheten ber om det fra 1. januar 2017 – på lik linje med det som gjelder i offentlig forvaltning i dag.

Det er bra – og helt nødvendig! Endringene gjelder kun administrasjonen i Norges idrettsforbund som får 87 prosent av inntektene sine fra det offentlige, men det skal ikke mye fantasi til for å anta at alle idrettsforbundene vil følge samme praksis som NIF. Kulturministeren oppfordrer også særforbund til å utvise en større grad av åpenhet enn i dag.

Jeg har selv jobbet i et multinasjonalt selskap i nesten 30 år, og med de kontrollrutinene og fokus på kostnader som var der, ville nok mange idrettsledere revet av seg det håret de eventuelt hadde igjen. Kostnadskontroll er viktig, unødvendig forbruk er en uting, og har man fokus på det kan man også forsvare å være litt flott ved spesielle anledninger uten at det kritiseres.

Norges Snowboarforbund har lagt fram alle sine reiseregninger, og det var ingen tegn til «stein i skoen» der. Hvorfor gjør da ikke alle de andre det samme? Jeg er overbevist om at alle eller nesten alle de små forbundene ikke er i en økomisk posisjon til å leve og reise ekstravagant, så da kan det ikke være farlig å legge fram dette. Jeg forutsetter jo at ikke NIF har instruert forbundene... selv om NIF selv i første omgang har nedsatt et utvalg som skal se på åpenheten i organisasjonen.

Jeg er ikke spent på hva som skjer videre; brikke for brikke vil alt som er av reise- og representasjonsutgifter bli offentliggjort. Det VG har satt i gang vil garantert føre til en helt annen åpenhet i idretts-Norge med hensyn til pengebruken.

Det føles på en måte litt rettferdig for en som jobber i en organisasjon som ikke mottar offentlig støtte i det hele tatt, om vi ser bort fra et symbolsk beløp fra grasrotandelen på 4.350 kroner. Det hadde vært et lett valg å vise alle bilag mot et løfte om noen offentlige kroner i støtte til vårt arbeid for folkehelsen. Bare halve fastlønna til idrettspresidenten hadde vært en grei start, men da ville han bare hatt igjen 800.000...

Kulturministerens brev til NIF om praktisering av åpenhet

Pressemelding om samme sak: