I treningsartikkelen Den aller beste treningsformen skrev vi om at en ikke må glemme hva som er den viktigste treningsformen for alle oss vanlige løpere. Nemlig  å snøre på seg skoene og komme seg ut på løpetur, alene eller sammen med noen. PUNKTUM.

Når en har begynt å trene løping får en fort høre om alle de forskjellige intensitetsformene å trene, intervalltrening, motbakketrening etc. Det er treningformen som kan heve en som løper opp på et høyere nivå. 
Men det er viktig å vite at for å få fullt utbytte av en slik treningsform trenger en å ha et godt grunnlag. 
Grunnlagsformen må være god. En kan godt trene intensivt for å ha det litt mer moro på treningen, men intensiv trening gir det beste utbytte når en først har skaffet seg en grunnform som er god.

Når en har vært sjuk (eller av andre årsaker ikke har fått trent som vanlig) er det viktig å bygge opp grunnformen før en utsetter kroppen for mer intensiv trening.

Da kan en godt legge klokka helt vekk og bare løpe rolig i flere uker. Har en vært borte i lengre tid kan en godt bruke flere måneder på å bygge seg opp.

Når en har fått en del kilometere og mange treningsøkter i treningsbanken kan en så smått begynne å utsette kroppen for litt mer intens trening. En fin måte å komme i gang på kan være å kjøre litt fartslek. Gjerne alene hvor en tar det hele mer på følelsen enn å sette opp et  strikt program. Løp draget så kort eller langt en ønsker, la pausene være gode. La gjerne den intense treninga være relativt behagelig, mer en tilvennlig for kroppen til litt høyere fart enn at en skal ligge som et slakt etter treninga.

Etter noen ukers tilvenning vil en fort kjenne når kroppen er klar for å kjøre skikkelig.

Er det noe som idrettsutøvere, proffe som amatører er mindre gode på så er det å komme tilbake til formen på en langsom nok måte som kroppen kan like. 
Ta grunnformen på alvor, den er basisen for all tøffere trening.