«Varmt, skyet vær. Jeg tar utstyret mitt ut av
bilen og setter sammen sykkelen. På terras-
sene står turister og innbyggere og ser på. Ikke-
sykkelryttere. Tomheten i livet deres sjokkerer
meg.»
Sitatet over er hentet fra det lille mesterver-
ket av en bok, «Sykkelrytteren» av Tim Krabbe.
Det er et sitat jeg ofte har i bakhodet enten jeg
sykler eller løper.
I dag – to dager etter årets Oslo Maraton – er
det lett å ha det i bakhodet. For vi mennesker
er noen rare dyr! Selv hadde jeg gleden av å stå
som løypevakt ca. 1 km før mål på 10 kilomete-
ren. Der var det veldig mye trafikk av folk som
skulle passere.
Det som slo meg, er at de fleste har absolutt
ingen respekt for løpere som prøver å gjøre sitt
beste samtidig som de er slitne. Og jeg tenker
med en gang litt i retning av sitatet – at de ikke
har den fjerneste anelse om hva som skjer. For
jeg tror og håper at dersom hadde folk vært
borti trening og konkurranser, så hadde de
respektert de som løp en eller annen distanse
lørdag – og ventet den lille stunden det tar. Selv
politiet hadde en ganske vanskelig jobb der, for
folk ignorerte også dem!
Ordinær folkeskikk
Jeg sier absolutt ikke at vi har enerett på gater
og veier, men vanlig ordinær folkeskikk skal
man kunne forvente uansett. Nå gikk det bra
der jeg stod, men det skyldtes like mye vaktene
sin innsats, som de som på død og liv skulle
passere.
For meg som er genuint opptatt av at vi
skal bevege oss, er det på tross av det jeg har
skildret her, veldig moro å stå og se på. Å se
folk i alle aldre og i alle størrelser løpe gjør
meg veldig glad, og jeg kan gjøre det i timevis.
Jeg beundrer alle de som går til start med en
ting for øyet – nemlig det å komme seg til mål.
Alle har ikke like stor kapasitet eller like gode
forutsetninger, men de gir likevel alt. Det krever
ganske mye guts.
For meg blir det da helt obligatorisk å stå og
heie på alle sammen uansett fart. Du kan lese
ganske mye ut av en løpers ansikt når du står
slik og heier. Lidelsen står noen ganger helt i
stil med grimasene som gjøres. Noen er også
helt i sin egen verden og har nok ganske mye
boblende rundt i eget hode. Det gjør det hele
enda mer fascinerende å se på.
Til og med folk jeg aldri trodde jeg ville se
løpe, dukker opp. Gamle kompiser – kall det
svirebrødre – som alltid har vært mer opptatt av
helt andre greier, er stolte som haner når de ser
meg. Det er veldig kult å få med seg.
Gladiatorene
Løping er enkelt og likevel ikke noen enkel
øvelse. Poenget er jo å komme seg fra A til B, og
stopper en opp, går tiden fort. Jeg har jo vært
der selv noen ganger, at det har stoppet opp, og
jeg har mye å lære av de som på mange måter
slåss en ganske så tøff kamp der bak. I mine
øyne er dette de virkelige gladiatorene, og en
gladiator skal en ikke kimse av!
Så får vi som er litt raskere heller gnåle over
mangelen på egen suksess til vi blir grønne i
trynet. For min egen del vet jeg innerst inne at i
forhold til ganske mye annet så er det en baga-
tell at tida helst skulle blitt litt bedre.
Høsten har mange fine løp å by på, så ikke
legg deg ned for å hvile frem mot jul ennå.
Hold det gående og husk at det å bli heiet på
er noe vi alle setter pris på, uansett hvilke tider
vi løper på. Den lille oppmerksomheten har vi
alle tid til

Vignett-kondiskommentaren.jpgDette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening. 
Denne kommentaren sto også i Kondis 8-2020

2020 er straks over, og ingen av oss hadde vel drømt om at året skulle bli så spesielt. Jeg prøver hele tiden å huske tilbake til de første månedene av året da alt var «normalt», og de fleste av oss så frem til alle løpene som skulle løpes, og målene som skulle innfris.

Istedenfor så ble det altså noe helt annet.

Også for Kondis. Jeg husker godt den frykten jeg hadde for fremtiden på det første styremøtet vi snakket om covid-19. Det var ikke en god kveld. Men vi har klart det ganske bra og kommet oss gjennom 2020, veldig mye takket være deg som er medlem, og som har støttet oss på flere måter.

Kondis ligger ganske vanskelig til i landskapet som ideell organisasjon, og vi har faktisk ikke mulighet til å få offentlig støtte. Derfor må vi hele tiden klare oss på egen hånd.

Det er ikke helt enkelt, men gjennom et fantastisk arbeid av alle som bidrar, ansatte som frivillige, så har vi altså kommet oss gjennom året. Men 2021 blir ikke noe lettere, så vi må fortsatt holde fokuset, og i den sammenhengen er det viktig at du er medlem også i 2021.


Viktig for den psykiske helsa
Personlig så har det vært et tøft år, og jeg kan nok si at uten løping hadde det blitt ganske vanskelig.

For mer enn noen gang før har jeg lært at det å kunne være ute å løpe – eller i bevegelse på en eller annen måte være – har vært veldig viktig for min psykiske helse. Det gjør noe med en når en sitter hjemme omtrent 24/7 og ikke ser noe annet enn sin egen skygge. Det å også kunne løpe noen løp etter hvert, om enn med en litt annen ramme enn før, har også hjulpet veldig. Vi er alle på en eller annen måte sosiale dyr, som trenger menneskelig kontakt.

Ergo har det å treffe andre med løpesko, enten det har vært på Kondistrening, annen trening eller løp, vært helt avgjørende for min helse. Samspillet mellom psykisk og fysisk helse er mer viktig enn noen gang.

Sånn sett blir 2021 kanskje enda viktigere. For alle ønsker vi oss en «normal» hverdag, uten å vite om vi faktisk får det. Jeg kjenner veldig på det, og den usikkerheten som ligger der, tærer en del på meg, kjenner jeg.

For akkurat nå sitter vi bare på gjerdet – og venter.


Holde hjulene i gang

Mange av dere har kanskje ikke fått oppfylt årets planer på grunn av avlyste og utsatte løp. Og hvis alt går etter planene i 2021, kan det bli veldig travelt på løpefronten. Da tenker jeg at det viktigste nå er å ha mest fokus på å holde hjulene i gang. Ikke bli utålmodig, men gjerne bruke litt tid på å gjøre ting litt annerledes slik at motivasjonen ikke blir borte.
 
For som jeg har sagt litt lenger opp her: Neste år gjelder det å være utholdende, ikke gi opp, verken verden eller livet. Og faktisk se det hele som en lang maraton. En dag er målet der, vi vet ennå bare ikke helt når.

Med det sagt så kan jeg bare ønske dere alle en riktig god jul og et veldig spennende godt nyttår! Julen 2020 blir nok en vi ikke glemmer. Husk å ta vare på hverandre, og ikke minst, vaske hender og for alt i verden ikke stresse.

Vi skal løpe mer – sammen – i 2021.

Tim Bennett
President i Kondis   

Tim Bennett (55) har vært styremedlem i Kondis siden 2003, og organisasjonens president siden 2009. I det sivile er han ansatt som applikasjonsforvalter på IT-avdelingen i TDC AS. Som idrettsutøver er han både allsidig og svært aktiv med deltagelse i sykling, triatlon og løping på alle mulige distanser.

 

Kondis trenger din støtte
Takk for at du er medlem og slik bidrar til at Kondis kan fortsette å spre treningsglede, skrive reportasjer, lage terminlister, kontrollmåle løyper, føre statistikker osv. På grunn av koronakrisen har store deler av annonseinntektene falt bort, og vil du gi oss et ekstrabidrag, vil vi være takknemlige for det.

Gi en gave:
Vårt kontonummer er: 1503.35.18541
Vipps: 125957