Bli Kondismedlem! Les alle artikler i 10 kondisjonerte blader hvert år.
KONDISbladet nr.6
KONDIS-Årgang 2012
KONDISarkivet (se oversikt over alt Kondis-innhold siden 1999, og les mange smakebiter)
I 5000 meters høyde blir en andpusten selv på flat og fin veg – og det var det fint lite av i Everest Marathon.
Av Turid Veggeland
Løpet arrangeres til minne om Tenzing Norgay Sherpa og Edmund Hillary som 29. mai 1953 var de første som besteg Mount Everest. I år var det tiende gang maratonløpet ble arrangert, og som alltid skjedde det på 29. mai. Arrangør er Himalaya Expeditions Inc i Nepal, som har lagt opp til et innholdsrikt program for hele oppholdet. Men flyreisen til/fra Nepal måtte vi ordne selv.
Vi var fire norske damer – Vera Nystad, Oline Yksnøy, Signy Henden Rustlie og Turid Veggeland – som i desember bestemte oss for å prøve oss på denne ekstreme utfordringen. Vi var de eneste nordboerne på turen, og ut fra tidligere resultatlister å bedømme, var vi også de første norske som overhodet har deltatt i dette unike løpet. Men det var deltakere fra hele verden, og i vår gruppe på 33 deltakere var hele 10 ulike nasjoner representert.
Ti dagers vandring til starten
Første utfordring var å komme til starten på Base Camp Everest 5364 moh. Etter en stilfull 17. mai-mottakelse som den norske ambassaden holdt på Hotell Yak & Yeti i Kathmandu, bar det neste dag av sted med Twin Otter-fly til den spektakulære flyplassen i Lukla (2843 moh) som må ha verdens bratteste flystripe. Landingen gjøres i oppoverbakke på den korte rullebanen midt oppe i fjellsida.
Dagsetappene var ikke så lange, men slitsomme på grunn av stor høyde og kronglete stier som hele tiden gikk opp og ned, men mest oppover. Vi valgte å overnatte i meget primitive ”lodger” (tilsvarende ”vandrerhjem”) istedenfor i telt. Ryggsekk med det vi måtte trenge i løpet av dagen bar vi selv, mens sherpaer bar våre bagger med soveposer, tøy og annet utstyr vi hadde bruk for.
En annen utfordring var å holde seg frisk. Vandringen var en nødvendig del av akklimatiseringen for å forebygge høydesyke. I tillegg tok vi også Diamox-tabletter slik vi fikk anbefalt. Heldigvis slapp vi unna høydesyke og det som verre var. Men andre i vår gruppe måtte enten justere på dagsprogrammet, skifte fra maraton til halvmaraton eller til og med avbryte turen og reise hjem igjen.
Det er derfor viktig å ha reiseforsikring som dekker eventuelle ekstrautgifter når en skal til så store høyder som det vi skulle. Men den sedvanlige ”Himalaya-hosten” fikk de fleste av oss, og i varierende grad også mageproblemer av ulike slag.
Etter to dager kom vi til den lille byen Namche Bazar (3440 moh) som klorer seg fast som et amfi i bratte fjellsider. Her var også mål for maratonløpet. Etter en ”hviledag” med vandring rett opp og ned, passerte vi neste dag det kjente og flotte buddhistklosteret i Thyangboche.
Deretter bar det over tregrensa på 3900 moh og vi fikk kjøligere vær og mer motvind. På Gorakshep (5160 moh) var det en ny ”hviledag” med en strabasiøs formiddagstur til toppen på Kalapatthar på 5550 moh. Her var det en ubeskrivelig utsikt over verdens tak med Mt. Everest (8850 moh) i spissen.
På siste etappe mot Base Camp Everest fikk vi en hyggelig overraskelse da vi møtte Cecilie Skog. Hun var på vei tilbake etter å ha klatret til topps på Lhotse (8516 moh).
Over en av de mange steinrøysstiene spurte jeg Vera Nystad: ”Gleder du deg til å løpe her?” Jeg tenkte på at vi på tilbaketuren skulle løpe maraton i samme trasé. ”Det blir jo å løpe med livet som innsats,” mente Vera.
Fremme på Base Camp kunne vi slappe av to dager i telt ved foten av Khumbu-isbreen og lade opp til løpet. I sola var det 25 grader, men så snart den gikk ned, krøp temperaturen fort ned til minus 5. Da var det bare å få på seg alt av klær og krype godt ned i soveposen, høre på de stadige stein- og israsene og prøve å få sove på et knudrete isbreunderlag dekket med grus og stein.
Maraton fra 5364 til 3440 moh
Tross varierende helsetilstand var vi alle klare til start. Løpsdagen startet med vekking klokka 5, pakking, frokost og vandring i 20 minutter på isbreen frem til starten. Aldri har vi vært med på et tøffere maratonløp. Høydeforskjellen mellom start og mål er 1924 meter, men GPS-en viste at løypa har en total stigning på 945 meter og et totalt fall på 2660 meter. På smale og kronglete stier i fjellsidene hadde vi vikeplikt for sherpaer med tunge bører og for okse- og yakkaravaner.
De hemninger vi hadde på forhånd for å løpe, eller rettere sagt å ta oss frem, på stiene var som blåst bort da vi først kom i gang. Så snart det bar det aller minste oppover, eller at steinura var for rufsete, var det bare å roe helt ned. Men med stive blikk på stien kom vi oss alle helskinnet til mål, stolte over å ha gjennomført verdens høyestliggende maratonløp. Vera Nystad hadde en kjempedag og ble sjuende beste utlending i kvinneklassen.
– Dette var min tøffeste maraton, mente hun.
Og det sier ikke så rent lite, for Vera har vært med på mye.
Etterpå var det to dager til med vandring på trøtte og stive bein tilbake til Lukla. Deretter ble turen og maratonløpet feiret på ekte nepalsk vis!
Unike opplevelser
Turen gav oss enorme kultur- og naturopplevelser. Vi har kjempeheldige med været og minnet om vennlige nepalesere og synet av fjelltopper som Mt. Everest, Lhotse, Nuptse og Ama Dablam, kommer til å være brent inn i oss for alltid.
Kombinert med det unike maratonløpet, er turen bare helt fantastisk. Flere bør unne seg denne megaopplevelsen!
Nepal mot resten av verden
Maratonløpet har to klasser, en for nepalesere og en for resten av verden. Og det er kanskje ikke så rart når man ser hvor fysisk hardt arbeid innbyggerne har for å overleve i dette fjellandskapet. Her finnes det ikke noen form for transport på hjul, og det er minimal bruk av moderne hjelpemidler. Alt bæres og gjøres for hånd.
At det er mulig å vinne maratonløpet på 3.41.31 i en slik ekstrem løype, er det bare å bøye seg dypt i støvet for. Beste utlending i herreklassen kom først på 24. plass med tiden 5.22.07. Kvinneklassen ble vunnet på tiden 5.14.44 mens beste utlending her kom inn på 6.25.33.
Bli Kondismedlem! Les alle artikler i 10 kondisjonerte blader hvert år.
KONDISbladet nr.6
KONDIS-Årgang 2012
KONDISarkivet (se oversikt over alt Kondis-innhold siden 1999, og les mange smakebiter)
