Kondis anmelder

Angstfylt av Rebecca Wexelsen i boka «Når jeg løper»
Det kan være ulike grunner til at folk løper. Hovedpersonen i Rebecca Wexelsens siste bok har som mål å fordrive angst og traumer. Ikke slik å forstå at det kjennes bedre etter løpeturen, tvert imot er det løpingen som utløser angsten. Rebecca får angst av å løpe, likevel fortsetter hun.
Anmeldelsen har stått på trykk i Kondis nr. 7 – 2024
«Når jeg løper» tituleres som roman, men det er nærliggende å betrakte den som selvbiografisk. Hovedpersonen i boka er forfatter, bor i Oslo med tre barn, heter Rebecca og omtales i jeg-form.
Strategier mot angst
Rebecca sliter med en angst som gir seg utslag som helseangst på grensen til hypokondri og en altomfattende redsel for ulykker og dødsfall. Livet kjennes utrygt, og for å hanskes med dette tyr hun til ulike overlevelsesstrategier. Løping er en av dem, ridning en annen og det å få barn en tredje.
Sistnevnte strategi kan være et tveegget sverd. Under graviditetene fikk hun en pause fra helseangsten. Når kroppen var opptatt av å skape barn, tenkte hun at den avleder seg selv fra å utvikle farlige sykdommer, mens ansvaret for å ha barn økte frykten for at det verst tenkelige kunne skje.
Når hun rir, er hun også redd. Hesten «Lynghonning» er en rødlett fullblodshoppe som veier 500 kilo. Den har en ustyrlig trang til å løpe, og som rytter må Rebecca anstrenge seg for å holde henne tilbake og ikke miste kontrollen. Å tøyle hesten gir imidlertid en god følelse av mestring.
Når hun løper, derimot, åpner hun opp for angsten og blir overmannet av påtrengende mørke tanker. Rebecca løper ikke for å oppnå bedre kondisjon, men for å gå inn i fortrengte, vonde minner. Når hun løper, ramser hun tvangsmessig opp alt det hun har mislyktes i å fullføre; mastergraden, flere ekteskap, en rekke romanutkast. Ikke minst løper hun mot dødsangsten som hun forbinder med flere traumatiske dødsfall i nær familie.
Så hvorfor fortsetter hun? Jo, hun mener at hun på et eller annet tidspunkt skal løpe seg inn i en erkjennelse som blir frigjørende. «Hvis jeg kan lære å løpe uten frykt, kan jeg overvinne de andre formene frykten kommer i», tenker Rebecca i det siste kapitlet.
Det vanskelige livet
Romanen handler først og fremst om eksistensiell angst og det vanskelige livet. Dette er ikke et nytt tema i Wexelsens forfatterskap. Hun har tidligere skrevet en diktsamling, tre barnebøker og to romaner.
I romanen «Montebello» får hovedpersonen Nina kreft og flytter inn på pasienthotell. Etter å ha blitt friskmeldt lyver hun på seg fortsatt sykdom fordi det virker enklere å takle livet som syk enn frisk. Som syk får du omsorg og oppmerksomhet og blir passet på. Er du frisk, får du passe på deg selv. Wexelsen deltok i en debatt om ensomhet og tilhørighet sammen med psykolog Sondre Risholm Liverød i regi av Forfattersentrum Sørlandet i anledning utgivelsen av «Montebello» i 2019.
Tidstypisk roman
Beretningen i «Når jeg løper» er fragmentert, tilsynelatende uten sammenheng og retning og krydret med innslag fra gresk og romersk mytologi, filosofer og renommerte forfattere. Det blir vel mange referanser, og de kunne med hell vært bedre integrert.
Henvisningen til forfatteren Annie Ernaux er i så måte en av de mest relevante og tyder på at om ikke Rebecca gjør det, så forstår i hvert fall forfatteren at vonde minner og traumer må bearbeides. Ernaux fikk Nobelprisen i litteratur i 2022. Hun har skrevet selvbiografiske romaner der hun reflekterer over ulike tema. I begrunnelsen fra Svenska Akademien fikk hun prisen blant annet for måten hun avdekker røttene til sine personlige minner, utenforskap og kollektive begrensninger.
Rebecca Wexelsens roman «Når jeg løper» er på mange måter tidstypisk både når det gjelder form og tematikk. Nominerte bøker til Nordisk litteraturpris de seneste årene har i stor grad skildret personer med psykiske utfordringer og utenforskap og vært eksperimentelle i formen. Dette gjelder for eksempel
«Jeg plystrer i den mørke vinden» av Maria Navarro Skaranger (norsk bidrag i år) og «Hafni fortæller» av Helle Helle (dansk bidrag i år).
Det er sannsynlig at Wexelsen bruker egne erfaringer i beskrivelsene om Rebeccas til dels problematiske liv og eksistensielle angst. Det virker oppriktig, men kan være satt på spissen slik romanformen gir anledning til. Uansett belyser hun et viktig tema.

Roman:Slik ser forsida av Rebecca Wexelsens nye bok ut.