Emelie Forsberg på vei tilbake mot toppform

Emelie Tina Forsberg
Født: 11. desember 1986
Bosted: Måndalen i Rauma, Norge
Fra: Noraström i Kramfors, Sverige
Sivil status: Samboer med Kilian Jornet. To barn (1,5 og 3,5 år)
Idrett/yrke: Skyrunning/ultraterrengløp og randonee
Klubb: Måndalen IL / Team NNormal
Trener: Seg selv
Utdannelse: Biolog
Utvalgte meritter:
Løping:
Verdensmester Skyrunning 2014
Vinner World Cup Skyrunning 2015
Randonee:
Vinner Pierra Menta 2017
Vinner Mezzalama 2017
Vinner World Cup vertikal 2017
Sølv EM vertikal og sprint 2017

Intervjuet stod også på trykk i Kondis nr. 1 - 2023

Emelie Forsberg er, sammen med sin fem år eldre søster, oppvokst i den lille bygda Noraström som ligger på nordøstkysten av Sverige - omtrent på høyde med Östersund som for oss nordmenn kanskje er mest kjent for verdenscuprenn i langrenn og skiskyting.

Våren 2016 bosatte Emelie seg i Måndalen. Bygda har omtrent 900 innbyggere og ligger i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Her bor hun, sammen med verdens ubestridte «fjellkonge», Kilian Jornet, på en idyllisk, liten gård med utsikt over Romsdalsfjorden.

– Noraström, hvor jeg vokste opp, er litt mindre enn Måndalen, men jeg gikk på skole i en by som kanskje er på størrelse med Molde, forteller Emelie Forsberg til Kondis.

Faren til Emelie døde allerede da hun var ett år gammel, så hun har dessverre ingen minner om ham. Emelie har tidligere gitt uttrykk for at det var krevende for hennes mor å kombinere det å ta vare på sine to døtre samtidig som hun jobbet og studerte.

Oppvekst med friluftsliv

Emelie og storesøsteren tilbrakte i oppveksten mye tid med besteforeldrene. De var bønder. Hadde skog og fjøs. Det å dyrke sin egen mat ble en naturlig del av hverdagen for Emelie. Dette er en interesse og livsstil hun har også nå i voksen alder, men det skal vi komme nærmere tilbake til litt senere i dette intervjuet.

Det var også i oppveksten hennes interesse for natur og friluftsliv startet. Hun var mye ute i skogen.

– Interessen for friluftsliv kom nok først og fremst fra min mormor og morfar. Og siden vi bodde som vi gjorde, så var det naturlig å være mye ute i naturen. Tidlig fikk jeg interesse for å klatre, stå på ski og generelt bevege meg ute i naturen på mange ulike måter.

Emelie begynte å klatre da hun var 13 år. I starten var det mest klippeklatring, men gradvis ble det mer og mer klatring og skigåing i fjellet.

– Fjelløpingen startet jeg med i begynnelsen av 20-årene, forteller Emelie som like før jul i fjor fylte 36 år.

Fjelløper: Emelie Forsberg trives aller best ute i naturen, og etter to fødsler skal hun nå prioritere løping og konkurranser i fjellet igjen. (Foto: privat)

Profesjonell idrettsutøver

I 2008 utviklet løpingen seg til å bli altoppslukende. Omtrent samtidig startet også interessen for randonee. Randonee kan forklares som topptur på ski - altså «vinterversjonen» av løping opp på og ned fra fjelltopper.

Emelie hadde drevet litt med begge deler tidligere, men aldri konkurrert. Så oppdaget hun at idrettene var mye større sydover i Europa enn tilfellet var her i nord.

– I 2012 innså jeg at det kunne være mulig å leve av idretten. Jeg bestemte meg derfor for å teste det ut. Siden har jeg fortsatt, sier Forsberg med et smil.

2013 var hennes første år som profesjonell idrettsutøver.

Flyttet til Norge

Emelie Forsberg studerte i Umeå, som ligger to timers kjøring nord for hjembygda Noraström, men i 2011 flyttet hun til Tromsø og fortsatte å studere biologi der.

– Jeg hadde vært en del i Norge tidligere, jobbet på fjellhotellet Turtagrø i Jotunheimen og vært rundt i Norge og klatret. Om jeg skulle studere videre, så kjente jeg at jeg ville jeg gjøre det i Tromsø, forteller Emelie.

I Tromsø kunne hun dyrke interessen for løping og skikjøring i fjellet. Hun bodde der fra 2011 til 2013. Det var også i denne perioden hun traff Kilian Jornet. Spanjolen er, som mange vet, en internasjonal superstjerne når det gjelder løping og skikjøring i fjellet.

– Vi traff hverandre i 2012. Først gjennom randonee-miljøet og siden ble vi mer kjent gjennom løpingen, forteller Forsberg.

Etter noen år der paret bodde i Chamonix gikk ferden tilbake til Norge hvor de, som tidligere nevnt, nå bor i den lille bygda Måndalen ved Romsdalsfjorden.

– Vi hadde tidligere vært i Romsdalen og klatret, syntes det var en fin plass med fantastisk natur og likevel relativt nærme to flyplasser. Vi utforsket området nærmere og begynte å kikke etter bosted, forklarer Emelie om bakgrunnen for at de bosatte seg i Måndalen våren 2016.

– Har du nå bodd så lenge i Norge at du begynner å føle det litt som norsk?

– Nei, jeg kjenner meg selvfølgelig som svensk fremdeles, men egentlig er jeg ikke så veldig opptatt av nasjonaliteter. Det tror jeg ikke det er så bra å være. Norsk og svensk er jo dessuten omtrent samme sak. Det er ikke store forskjellen, sier Emelie med et smil.

Profesjonell: Helt siden 2013 har Emelie Forsberg levd av idrettene sine. Sky Running på sommeren og randonee på vinteren. (Foto: privat)

Graviditet og trening

I løpet av de snart syv årene paret har bodd i Måndalen, har de fått barn sammen. To jenter. Maj ble født i mars 2019, mens Ylva-Li kom til verden i april 2021. Emelie har med andre ord ganske mye og fersk erfaring med det å trene under graviditet og etter fødselen.

– Jeg syntes ikke det gikk så greit å springe under graviditetene, så det sluttet jeg med ganske tidlig. Siden størsteparten av graviditetene mine var om vinteren, så kunne jeg heldigvis gå en del på ski. Etter den første fødselen kunne jeg starte opp igjen med trening ganske tidlig og syntes det gikk veldig raskt å komme tilbake i form igjen, forteller tobarnsmoren.

Men i forbindelse med graviditet nummer to var det annerledes.

– Til dels var jeg mye trøttere under den andre graviditeten siden jeg da hadde en ettåring som sprang omkring og krevde oppmerksomhet. Jeg sov dårligere. I tillegg syntes jeg kroppen var svakere, og det var vanskeligere å restituere seg. Det ble både mindre og roligere trening. Det tok ganske mye lengre tid å komme tilbake etter fødsel nummer to, utdyper Emelie.

Norges svar på Chamonix

Området ved Måndalen, Åndalsnes og Romsdalsfjorden har i senere tid blitt omtalt som «Norges Chamonix». Dette siden det, i likhet med den franske byen, er perfekte forhold for løping i fjellene om sommeren og randonee og skikjøring om vinteren.

Det er ikke bare Emelie Forsberg og Kilian Jornet som har oppdaget dette og valgt å bosette seg i de naturskjønne områdene for å dyrke sine interesser for fjelløping, randonee og nærhet til fantastisk natur og ville fjell. Også utøvere som Ida Nilsson, Mimmi Kotka, Johanna Åström, Henriette og Jonathan Albon og Hans Kristian Smedsrød bor i området.

– Ja, det begynner å bli litt som Chamonix her. Det er en del sterke løpere og skikjørere som bor her nå, så det er i ferd med å bli et veldig bra miljø, smiler Emelie Forsberg.

Og Emelie, som selv har bodd i Chamonix, burde være kvalifisert til å uttale seg om nettopp den saken.

– Trener dere som bor i Måndalen noe sammen?

– Ja, det gjør vi absolutt. Når man har idretten som jobb, så kan man sees og trene sammen på dagtid. Det er veldig artig at det finnes folk å trene med, men når man trener såpass mye som jeg gjør, så blir det nok likevel mest alene. Men kvalitetsøktene pleier vi ofte å ha sammen, forklarer hun.

Tidskabal og «kjærestetid»

Nå som parets unger går i barnehage, så får Emelie og Kilian også muligheter til å trene sammen innimellom. Det synes de er trivelig, men fjellturene er i stor grad den eneste «kjærestetiden» de får sammen. Det er en tidskabal som skal gå opp.

– Det er en utfordring som krever en del logistikk. Men heldigvis liker både Kilian og jeg utfordringer. Vi liker å planlegge og optimalisere tiden. Selv om det til tider kan være tungt å være småbarnsforeldre, så går det bra, sier Emelie Forsberg.

– Har dere noen andre felles interesser enn idrett og trening?

– Akkurat nå har vi ikke så veldig mye tid til andre ting, men vi forsøker å ha kontortid samtidig. Så når jeg sitter og jobber med min virksomhet, kan Kilian jobbe med sine ting. Da blir det litt mer trivelig.

– Kilian Jornet er en stor verdensstjernen. Føler du noen ganger at du kommer litt i skyggen av din samboer?

– Det stemmer at han er en verdensstjerne. Likevel føler jeg ikke at jeg kommer i skyggen av ham. Jeg synes Kilian fortjener all den oppmerksomhet han får, sier samboeren.

Idrettslige høydepunkt

Når Emelie Forsberg får spørsmål om hva hun selv anser som sine idrettslige høydepunkt så langt i karrieren, trekker hun fram da hun i 2017 vant den fire dager lange randonee-konkurransen Pierra Menta i Frankrike.

– Det er en stor konkurranse som det var gjevt å vinne. Men det var også stort at jeg samme år vant et verdenscuprenn i vertical.

Når det gjelder løping, er hun noe mer usikker på hva høydepunktet er.

– Det vet jeg egentlig ikke, men jeg er veldig glad for at jeg i 2021 lyktes i å komme tilbake igjen på et bra nivå etter å ha vært gjennom to graviditeter. Det føltes stort selv om jeg ikke tok noen nevneverdige plasseringer i konkurranser. Ellers føles det selvfølgelig godt å ha en verdensmestertittel også i løping, sier Emelie Forsberg som tok VM-gull på ultraterrengløp 80 km i 2014. Hun vant dessuten verdenscupen i Skyrunning i 2015.

– Har du hatt noen «verste idrettsopplevelser»?

– Jeg har hatt noe mageproblemer på lange løp, slik som i Pierra Menta i fjor, som har gjort at jeg måtte bryte. Det er alltid litt tungt og kjedelig. Ellers har ingenting dramatisk hendt. Jeg ser absolutt ikke på verken skyrunning eller randonee som noen risikabel idrett og føler meg veldig komfortabel og trygg i begge to, sier Emelie.

Randonee:Emelie Forsberg ble i fjor suveren vinner av Romsdal Rando, men i år kommer hun først og fremst til å prioritere fjelløpingen. (Foto: Erik Birkeland)

Springer for å springe i morgen

Skader, både akutte og belastningsskader, har Emelie Forsberg stort sett vært forskånet for.

– Bortsett fra at jeg røk et korsbånd, så har jeg klart å unngå skader. Men det er absolutt en del skader i idrettene jeg bedriver. Uten å ha noen statistikk på det, så tror jeg likevel ikke det er mer skader her enn tilfellet er i bane- og gateløping. Det er bare sånn det blir når man trener mye. Jeg har nok hatt litt flaks som har unngått skader. Som menneske er jeg nok slik at jeg heller tar det litt forsiktig enn å presse meg selv veldig hardt. Det viktigste for meg er å kunne fortsette med idretten. Om jeg føler meg trøtt og sliten, så tar jeg heller en hviledag enn å gamble på at det går bra å fortsette å trene.

I 2018 skrev Emelie sin første, og hittil eneste, bok. Tittelen ble «Sky Runner». Opprinnelig utgitt på svensk, men boka er også oversatt til fem språk – deriblant norsk. I boka skriver hun:

«Jeg springer fordi jeg vil springe i morgen også – ikke for å bli så god som mulig til en bestemt konkurranse.»

Til Kondis forteller hun at det er spesielt viktig for henne å unngå skader fordi hun absolutt ikke liker alternativ trening.

– For de som liker f.eks. sykling, så går det sikkert greit å trene alternativt en periode mens man er skadet. Men for meg er sykling absolutt ingen favoritt og jeg forsøker å unngå det. Jeg vil helst løpe, forklarer hun.

Akkurat nå, i den livssituasjonen hun for tiden er i, så prioriterer hun løpeskoene høyere enn skiene.

– Logistikken rundt reising på vinteren er litt utfordrende og lar seg ikke så lett kombinere med å ha to små barn. Vi har derfor bestemt at vi vil reise litt mindre om vinteren. Men jeg liker veldig godt å trene på ski, så størstedelen av treningen min om vinteren foregår på ski.

Hva er SkyRunning?

SkyRunning er en idrett som består av løping i fjell opp til eller over 2000 moh. Gjennomsnittlig stigning må for den totale løpsdistansen være minimum 6 prosent og minst 5 prosent av distansen må ha en stigning på 30 prosent eller mer. Vanskelighetsgraden på klatringen skal likevel ikke overstige klasse II i henhold til det internasjonale klatreforbundet UIAA (dette tilsvarer grad 2 innen sportsklatring og kommer innunder begrepet klyving). Staver, stegjern og hender kan brukes for å ta seg fram.

Idretten SkyRunning omfatter en rekke forskjellige disipliner fra den korte, bratte vertikale kilometeren til de mer populære SkyRace og SkyMarathon. Også Ultra SkyMarathon blir stadig mer populært.

Ideen om SkyRunning kom fra den italienske fjellklatreren Marino Giacometti som sammen med en håndfull andre klatrere på begynnelsen av 1990-tallet løp til Mont Blanc (4809 moh.) og Monte Rosa (4634 moh.).

Yogainstruktør

Allerede som 16-åring gikk Emelie Forsberg på sitt første yogakurs. Siden har yoga, i større eller mindre grad, vært en del av hennes liv. Den nevnte korsbåndskaden, med påfølgende operasjon, resulterte i at hun i 2016 reiste til India i en måned for å utdanne seg til yogainstruktør.

– I forbindelse med opptreningen etter operasjonen, så tenkte jeg at jeg skulle benytte anledningen til å utvikle yogaferdighetene mine, forteller Forsberg.

– Jeg fikk et bra grunnlag med yoga da, men mistet det litt da vår første datter ble født. Tiden ble rett og slett litt for knapp, innrømmer hun.

– Med alderen har jeg innsett at yoga er bra for å ta vare på kroppen. Yoga er bra for bevegeligheten, koblingen mellom ulike muskler, for pusterytmen og som avslapping. Jeg er derfor veldig glad for at jeg har funnet tilbake igjen til yoga nå. Jeg bestemte meg for at jeg i november i fjor ikke skulle bruke tid på sosiale medier og isteden gjøre yoga hver dag. Det var en veldig flott november, og siden har jeg holdt fast ved rutinene. Det er jeg glad for. Yoga er likevel noe jeg først og fremst gjør for å kunne trene mer.

Diskuterer trening med Kilian

Emelie Forsberg har ingen trener. Hun planlegger og styrer treningen sin selv, men diskuterer treningsopplegget mye med Kilian.

– Det er interessant både å planlegge sin egen trening, kjøre testløp og justere treningen deretter. Vi synes det er veldig artig å kunne snakke sammen om trening og treningsopplegg, men det er nok helst jeg som får hjelp fra Kilian med mitt treningsopplegg. Sjelden motsatt. Kilian foretrekker å planlegge sin egen trening, mens jeg er mer åpen for innspill, forklarer hun.

– Siden det er skånsomt for kroppen å trene på ski, så blir det mye mer mengdetrening om vinteren enn om sommeren. Grunntreningen blir derfor veldig bra gjennom vinteren, og så legger jeg inn noen løpeøkter for å vedlikeholde løpsformen litt. Om sommeren blir det færre timer, men mer spesifikk løpstrening, sier Emelie.

Hun anslår at fordelingen mellom de ulike intensitetssonene blir ganske lik uansett om det er sommer eller vinter. Det blir gjerne tre høyintensive intervalløkter i uka. Utover det blir det mengdetreningsøkter.

Treningsuke for Emelie om vinteren
I løpet av en uke om vinteren har hun følgende treningsøkter:
2 lengre treningsøkter på 4-6 timer
3 intervalløkter, hvorav 1 på tredemølle og 2 på ski (én med tempo og én kortere)
2 korte styrkeøkter
5-6 rolige skimo- eller løpeøkter på ca. 1-2 timer

Treningsuke for Emelie om sommeren
I løpet av en uke om sommeren har hun følgende treningsøkter:
1 lengre treningsøkt på ca. 4 timer
3 intervalløkter (1 flat, 1 oppover og 1 som kombinerer både flatt og oppover og kjøres mer som en tempoøkt)
2-3 styrkeøkter
4-6 rolige joggeturer på ca. 1-2 timer

FKT - Fastest known time

Emelie har gjennomført en del av det man kan kalle “ekspedisjonsløping” og satt flere løpsrekorder – også kjent som Fastest known time (FKT).

Noen av rekordene hun har satt er:

• Mont Blanc, 4807 moh.: 7 timer og 53 minutter opp og ned med start i Chamonix.
• Matterhorn, 4478 moh.: 7 timer og 5 minutter opp og ned med start i Cervinia.
• Monte Rosa, 4554 moh.: 5 timer og 3 minutter opp og ned fra Alagna
• Kebnekaise, 2106 moh.: 2 timer og 1 minutt med start fra Kebnekaise fjellstasjon.
• Galdhøpiggen, 2409 moh.: 1 time og 45 minutter på ski opp og ned fra Spiterstulen.

Sommeren 2018 løp hun den 450 km lange Kungsleden i Sverige. Målet var å bruke mindre enn fem dager og dermed også ta rekorden til den norske ultraløperen Sondre Almdahl som da var på rett over seks dager. Emelie brukte 4 dager, 21 timer og 45 minutter.

– Mange av de litt lengre konkurransene eller fjelløpene gjorde jeg før ungene ble født. To graviditeter og to små barn har satt sine begrensninger på hva jeg har fått gjort de siste fire årene, forklarer hun. Nå er derimot idretten på prioriteringslista igjen.

Restitusjonstid etter konkurranser

I oktober i fjor kom Emelie Forsberg på 3. plass i det 42 km lange fjelløpet Ultra Pirineu i Spania på tiden 4 timer og 21 minutter.

– Hvor lang tid tar det før du er tilbake i normal trening igjen etter et slikt løp?

– Hvor lang tid man bruker på å komme i normal trening igjen kommer helt an på grunnformen man var i før konkurransen. Når jeg har vært i veldig bra form og sprunget konkurranser på rundt 100 kilometer, så har jeg tatt en uke helt rolig etterpå før jeg så smått har begynt å trappe opp treningen igjen. Ultraløp og lengre konkurranser kjenner jeg at jeg ikke har trent nok mengde til å tåle akkurat nå, men en maraton går greit. Det tar kun en uke, sier Emelie.

– Hvordan gjør du det med energiinntak i forbindelse med konkurranser?

– Om konkurransetiden er under seks timer, så bruker jeg kun gel. Jeg forsøker da å ta en gel hver halvtime. Avhengig av hvor varmt det er, så justerer jeg med sportsdrikk eller bare vann. Om konkurransen er lengre enn 6-7 timer, og tempoet dermed blir litt lavere, så pleier jeg å spise barer i tillegg, forklarer hun.

Selvforsynt med grønnsaker

Helt siden oppveksten og tenårene har Emelie Forsberg hatt en interesse for dyrking. I dag bor hun i et hus med stor hage og for noen år siden var hun helt selvforsynt med alt av grønnsaker og bær.

– Vi hadde da to frysebokser fulle, men det har blitt litt mindre nå som jentene er små og jeg har mye annet å gjøre, forteller hun.

I boka «Sky Runner» skriver Emelie blant annet følgende om dyrking:

«Jeg liker så godt ordet dyrking. Ikke bare i betydningen dyrking av grønnsaker, planter og urter, også fordi det kan være en metafor for så mye. Det å dyrke sin omtanke for naturen, for maten, for det som egentlig er det viktigste av alt: å ta vare på naturen. Ordet får meg også til å tenke på å dyrke en interesse. Å ta seg tid. Prøve seg fram. Å igjen og igjen vurdere, gjøre på nytt, gjøre bedre. Å flittig jobbe videre.»

Emelie Forsberg har mange jern i ilden og er, sammen med Kilian, blant grunnleggerne av NNormal som på sensommeren i fjor lanserte sin første løpesko. I 2018 startet hun, sammen med treningsvenninnene Ida Nilsson og Mimmi Kotka, butikken Moonvalley som selger organiske energibarer og sportsdrikk.

– Jeg har absolutt nok å holde på med, men akkurat nå forsøker jeg å prioritere idretten og komme tilbake i toppform igjen etter graviditetene.

Hennes mål i år er å delta i VM randonee som går i Spania i mars og deretter VM i trailrunning som går i juni.

– Dette blir mine to store mål i 2023. Jeg satser for fullt, så får vi de hvordan det går. Jeg har ellers mange konkurranser jeg ønsker å delta i, men tenker som regel kun ett år av gangen, smiler hun.

Dyrking: Sammen med Kilian Jornet bor Emelie Forsberg på en idyllisk liten gård med utsikt over Romsdalsfjorden. Her er hun stort sett selvforsynt med grønnsaker. (Foto: privat)

Morgenfugl

Når hun blir utfordret til å beskrive seg selv med tre ord, så er det, etter litt betenkningstid, følgende som kommer opp:

– Energisk, glad og … kveldstrøtt, sier Emelie. Sistnevnte ord henspiller på at hun er et A-menneske og morgenfugl, men også at hun lever et liv med to små barn som ofte vekker henne ganske tidlig.

– Jeg pleier å legge meg så tidlig som mulig om kvelden, for med små unger blir jeg ofte vekket ganske tidlig. Dagene starter gjerne i fem-halvseks-tiden.

– Når jentene er levert i barnehage, så pleier jeg å ta dagens første treningsøkt. Den blir da gjerne ved 9-tiden. Andre treningsøkt blir i 15-16-tiden, men om førsteøkta er en langtur, så blir det kun den ene økta og ikke noe mer senere på dagen, forklarer Emelie.

Treningsplaner: Emelie forteller at det å løpe flatt er en av hennes svake sider i konkurranse. For å styrke denne svakheten har hun lagt inn i treningsplanene å løpe mer flatt i år. (Foto: privat)

Maraton på asfalt

Emelies samboer Kilian Jornet har prøvd seg litt på gateløp og hadde i 2020 en spennende 10 km-debut der han løp Hytteplanmila på 29:59. Selv har ikke Emelie prøvd seg på gateløp, men hun trener en del på asfalt.

– Jeg kjenner at det blir en helt annen belastning å presse med monotone bevegelser på asfalt enn det å løpe i fjellet. Det kjennes helt klart mer slitsomt og belastende for kroppen.

– Det å løpe flatt er min svakhet når det kommer til terrengløp. I treningsplanene mine har jeg derfor lagt inn å løpe litt mer flatt enn tilfellet har vært tidligere år, men akkurat nå har jeg ingen planer om å løpe gateløp.

Hun vil derimot ikke utelukke at hun kommer til å prøve seg på gateløp i framtiden.

– Jeg vet ikke når, men en gang i framtiden kommer jeg nok til å forsøke meg på en maraton på asfalt, avslutter Emelie Forsberg.

2 om Emelie

Kilian Jornet, samboer

– Emelie er som idrettsutøver veldig veldig komplett. Hun er i stand til å vinne på en vertikal kilometer, et veldig teknisk skyrace, et 100 km-løp, og til og med i andre idretter som skimo (randonee ski) har hun vunnet verdenscupstevner. Dette er noe veldig sjeldent og forteller mye om hennes evne til å tilpasse seg enhver distanse og overflate.

Ida Nilsson, treningsvenninne

– Emelie er en utrolig allround idrettsutøver med alt fra å kunne konkurrere på en sprint eller vertikal i skialpinisme til å kunne springe lange fjell- og trailløp eller være raskest oppover og nedover i et fjelløp. Hun er både sterk oppover og ekstremt rask utfor i teknisk terreng.