Vi har sett det så mange ganger før. De andre kan gjøre hva de vil, men når Mo Farah setter inn sin progressive langspurt, slipper han ingen forbi seg. Denne gangen var det ikke noe lureløp underveis. Ugandere, kenyanere og etiopiere prøvde vekselvis å holde farten oppe, og 5000 m ble passert på 13.33,7. Men heller ikke da farten ble skrudd opp på siste halvdel, klarte de å riste av seg britiske Mo Farah. Da 650 meter gjenstod gikk han opp i teten, og etter det slapp han ikke noen forbi seg - sjøl om han ble angrepet flere ganger. På oppløpet var han den klarte sterkeste.
- Jeg ville ikke skuffe alle som har kommet hit i kveld, sa han til stor jubel da han ble intervjua over høyttaleranlegget etter målgang. Sjøl om det var kveldens siste øvelse, ble publikum sittende igjen for å få med seg medaljeseremonien for den første finalen i årets VM. Og for britene kunne ikke VM begynt bedre. På 1500 m fikk de fire kvinner videre til semifinale, og så ble kvelden avslutta med finaleseier på 10 000 m.
- Er det ingen måte de andre kan slå deg på, spurte speakeren Mo Farah.
- Det ser ut til at jeg har et mentalt overtak, svarte vinneren.
- Overtaket er nok ikke bare mentalt, men også fysisk. Du er et skikkelig beist, kommenterte speakeren til enorm jubel fra forsamlingen. Siden han vant 10 000 meteren i OL på samme bane i 2012, har han tatt to VM-gull og ett OL-gull på distansen før han nå vant på nytt. I tillegg har han vært like suveren på 5000 m. Noen lignende mesterskapsløper på de to lengste banedistansene har verden knapt sett.
Men sjøl om seieren var suveren, vedgikk vinneren at den ikke hadde vært lett.
- Da de dro hardt med tolv runder igjen, visste jeg at det kom til å bli tøft. Jeg måtte stole på avslutningen min, og jeg visste at jeg hadde vært i samme situasjon tidligere. Dette har vært en lang reise der jeg har jobba veldig hardt med både utholdenheten og farten. I kveld var en utrolig kveld. Ved starten ble jeg temmelig emosjonell, og jeg måtte bare komme meg inn i sonen, fortalte 34-åringen som etter årets sesong vil konsentrere seg om gateløp.
På andreplass kom Joshua Cheptegei fra Uganda. Det er mannen som i vinter leda VM terrengløp med ei kjempeluke og så ut til å vinne lett - helt til han mot slutten sprakk så det suste. Dermed ble han passert av storparten av feltet idet han nærmest sjangla seg til mål. Nå dro han store deler av 10 000 meteren og fikk en velfortjent sølvmedalje, 43 hundredeler bak vinneren. Paul Tanui tok tredjeplassen, akkurat som han gjorde på milløpet under VM i 2013 og 2015. Snakk om stabilitet!
Mo Farah var eneste europeer som kom til mål. Zane Robertson ble bestemann med ikke-afrikansk opphav - etter at australske Patrick Thiernan gikk på en kjempesmell og jogga i mål som sistemann på 29.23. Robertson ble nummer 16 med 27.48,59.
Etter løpet vanka det gratulasjoner fra familien - og ganske så mange andre. (Foto: Bjørn Johannessen)
Alle resultat
Nestfavoritt Geoffrey Kamworor fra Kenya var en av dem som bidrog til å holde farten oppe underveis. Abadi Hadis fra Etiopia tok også sin tørn. til slutt ble de nummer seks og sju. (Foto: Bjørn Johannessen)
Den store oceanske duellen ble til tider neglisjert av både fotografer og publikum, men et av de store spenningsmomenta på 10 000 meteren var hvem som ville bli best av australske Patrick Tiernan og newzealandske Zane Robertson.Lenge lå de likt. Så dro Tiernan ifra - før han gikk på en skikkelig gladsmell og Robertsen avgjorde det hele. 27.48,59 og 16. plass mot 29.23,72 og 22. plass. (Foto: Bjørn Johannessen)
Mørket hadde senka seg over det olympiske stadionet, men publikum så lyst på tilværelsen, for Mo Farah viste ingen svakhetstegn. (Foto: Bjørn Johannessen)
Etter at Mo Farah tok teten med drøye 600 m igjen, gav han ikke tetposisjonen ifra seg. Paul Tanui tok sin tredje strake tredjeplass på 10 000 m i VM. (Foto: Bjørn Johannessen)
Hadde øvelsen hett synkronløping, ville duoen Farah/Hadi kunnet skåre høyt. (Foto: Bjørn Johannessen)
Så stor ble luka - ned til ugandiske Cheptegei - til slutt. Adrenalinet har gjort jobben, og jubelen kan slippes løs. (Foto: Bjørn Johannessen)
Etterpå var det mange som ville ha en bit av verdensmesteren. (Foto: Bjørn Johannessen)
Pappa hadde latt beina tale, mens Farah junior så ut til å ha fått midlertidig munnkurv. (Foto: Bjørn Johannessen)