Er journalister en utrydningstruet rase?

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening.

Kunstig intelligens (KI) har de siste årene kommet for fullt og blir brukt til å løse stadig flere oppgaver i samfunnet. Sannsynligvis flere oppgaver enn de fleste av oss er klar over.

ChatGPT, som er basert på kunstig intelligens, er en avansert språkmodell utviklet av OpenAI. Den er designet for å forstå og generere menneskelignende tekst basert på innspill fra brukere. Modellen er trent på enorme mengder tekstdata og kan dermed utføre en rekke språklige oppgaver.

Menneskeeller maskin?

Nylig ble det publisert en studie der treningseksperter vurderte treningsprogram laget av ChatGPT. Formålet var å finne ut om kunstig intelligens kunne erstatte personlige trenere. Konklusjonen ble, kanskje ikke overraskende, at KI kan komme med generell og grunnleggende treningsveiledning, men ikke erstatte det menneskelige og individualiseringen som trengs for langvarig trening.

På bakgrunn av dette, og som ansatt i Kondis hvor én av mine arbeidsoppgaver er å være sportsjournalist og skribent, er det nærliggende å fundere over i hvor stor grad KI kan brukes innen journalistikk og skriving. Kan KI og ChatGPT ta over journalistens jobb?

Dum, men effektiv

Etter at ChatGPT ble lansert i november 2022, har jeg stadig oftere, og spesielt det siste året, sett nyhetsmedier lage faktarammer som oppsummerer lengre artikler. Samtidig er det lagt til en bemerkning av typen: «Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av journalister før publisering.»

Spørsmålet jeg stiller meg selv er om KI, i dette tilfellet i form av ChatGPT, kan ta over journalistens jobb. Dette har jeg naturligvis ikke noe fasitsvar på. Jeg har svært begrenset kunnskap om, og erfaring med, KI og ChatGPT, men tillater meg selv likevel å filosofere over spørsmålet.

I hvor stor grad man kan få hjelp av KI, vil nok, som med så mye annet, være veldig avhengig av brukerens egen kunnskap og evne til å nyttiggjøre seg verktøyet. Slik jeg ser det, vil nettopp tidligere nevnte oppsummeringer av lengre saker og forskningsrapporter være typiske oppgaver for KI. Det samme vil rutineoppgaver og det å generere generelle saker med tips og råd om et gitt tema. Altså saker som kun dreier seg om å finne fram og summere allerede kjent informasjon (som man gjerne finner på internett).

I boka «Dumhet, idioti og dumme idioter» beskriver filosof Lars Fr.H. Svendsen ChatGPT som «en kraftig kalkulator som egentlig ikke gjør annet enn å lage statistiske analyser av hvilket ord som er det neste som bør forekomme i en tekst». Han skriver også at den dumme ikke tenker selv, men reproduserer bare allerede veletablerte eller rådende oppfatninger. Før han konkluderer med at «ChatGPT er kort sagt dum, men effektiv».

Fri fantasi og reinspikka løgn

Nå er min erfaring med ChatGPT ganske begrenset, men jeg har satt den på noen prøver. Deriblant bedt den skrive en reportasje fra Oslo Maraton 2024 – som jo er en typisk oppgave for en sportsjournalist generelt og oss i Kondis spesielt.

Mulig hadde ChatGPT i dette tilfellet en «dårlig dag på jobben» og var særdeles lite selvkritisk, men reportasjen jeg fikk servert fra Oslo Maraton vil jeg kalle en blanding av fri fantasi og reinspikka løgn. Men det var underholdende å lese om at maratonløpet ble «et heftig oppgjør mellom noen av de beste maratonløperne i verden. Den kenyanske maratonløperen David Kipkemboi stakk av med seieren etter en imponerende spurt på de siste kilometerne. Kipkemboi, som også vant fjorårets maraton i København, holdt et høyt tempo hele veien og krysset målstreken på 2 timer, 5 minutter og 12 sekunder – en tid som er blant de raskeste som er løpt i Oslo. Kipkembois seier er et bevis på hans sterke form, og han ble møtt med jublende applaus fra både publikum og medløpere da han gikk i mål på Bislett Stadion».

Absolutt ingenting av dette stemmer med virkeligheten. Ikke engang at målgangen var på Bislett. Men fullstendig ukjente David Kipkemboi, som kan løpe på imponerende 2.05.12 i den noe krevende løypa i Oslo, er tydeligvis en mann å se opp for i framtiden.

Jeg skal likevel gi ChatGPT honnør for å ha fått med seg at maratonløp ofte blir vunnet av afrikanske løpere, dog ikke i Oslo, så jeg ga den noen dager senere en ny sjanse til å skrive en reportasje fra Oslo Maraton. Men, klok av skade, forlangte jeg denne gangen kildehenvisninger.

Resultatet ble en helt grei oppsummering av Oslo Maraton 2024. Både vinnere og vinnertider stemte denne gangen. En av kildene ChatGPT henviste til var Kondis. Sånn sett var jeg egentlig like langt. Jeg må i prinsipp først skrive reportasjen selv, for deretter å be ChatGPT gjøre det samme.

Ingen kritisk tenking

Kunstig intelligens er ikke menneskelig. Den har ikke evne til kritisk tenking. Det vil ikke være noen følelser, egne meninger eller erfaringer der. Sannsynligvis heller ikke overraskende og uventede vinklinger i teksten. Det vil rett og slett være upersonlig og overfladisk.

Jeg tror derfor tekst generert av kunstig intelligens kan bli for steril. ChatGPT er god på å samle inn og sammenfatte en stor mengde informasjon, men det ligger lite dybde i teksten som kommer ut. Teksten mangler sjel. Det blir litt på samme måte som enkelte synes digital musikk og moderne fotografering kan bli for kunstig og klinisk rent.

Om det meste av teksten vi i framtiden leser er generert av kunstig intelligens, vil vi kanskje til og med savne skrivefeil gjort av en menneskelig forfatter?

Dessuten: En viktig, og etter min erfaring ofte også tidkrevende, del av en journalists oppgave, er å få tak i personer som skal intervjues, snakkes med eller fås uttalelser fra. Her er ChatGPT lite til hjelp.

I en kommentar med tittelen «Til helvete med chatGPT» mener forfatter Erlend Loe at kunstig intelligens ikke vil være noen trussel for folk i kreative yrker.

Menneskeog maskin

Ifølge Yuval Noah Harari, som er historiker, filosof og bestselgerforfatter av boka «Sapiens», er grunnen til at homo sapiens (altså vi – det moderne mennesket) overlevde mens neandertalere (som var overlegne både i fysikk og størrelse på hjernen) ble utryddet, at homo sapiens hadde evne til å samarbeide.

Et «samarbeid» vil nok også være det mest givende mellom mennesker og kunstig intelligens. ChatGPT er et verktøy som kan hjelpe oss med, og forbedre, jobben vi gjør, men ikke erstatte oss. I alle fall ikke på nåværende tidspunkt.

Og ChatGPT selv er enig. For dette er svaret jeg fikk da jeg gikk rett på sak og freidig spurte om jobben til journalister kan erstattes med kunstig intelligens:

«Jobben til journalister kan delvis utføres av kunstig intelligens (KI), men fullstendig erstatning er lite sannsynlig på grunn av flere faktorer som krever menneskelig kreativitet, kritisk tenkning og etisk vurdering.»

ChatGPT konkluderte med at:

«KI kan forbedre journalistikkens effektivitet og bistå med repetitive oppgaver, men de unike egenskapene som journalister bringer til yrket (som kritisk tenkning, empati og etisk skjønn) er vanskelig å kopiere. Journalister og KI kan samarbeide for å skape bedre og mer engasjerende innhold, men journalistens menneskelige perspektiv vil fortsatt være avgjørende.»

KI i framtiden

Det er naturligvis flere ting man kan bekymre seg for i framtiden. Deriblant utstrakt bruk av kunstig intelligens. For på samme måte som kroppen behøver trening for å opprettholde god fysisk helse, trenger også hjernen vår trim for å opprettholde god hjernehelse og motvirke sykdommer som blant annet demens.

Vi mennesker er av natur «late», det ligger i genene våre, og bruker i stadig økende grad ulike former for hjelpemidler som skal forenkle livet. En av tingene hjerneforskere anbefaler for å motvirke demens, er å legge bort GPS-en og heller bruke hodet for å finne fram på «gamlemåten» når vi skal et sted. Navigasjon er i utgangspunktet enkelt, men ofte overlater vi likevel denne jobben til teknologien.

Dersom vi i stadig økende grad overlater relativt enkle jobber til KI og ChatGPT, kan dette på sikt gjøre oss dummere og dermed også mer utsatt for hjernesykdommer? Og hva skjer om vi mennesker lar hjernen «forfalle», samtidig som KI blir «smartere»?

I tillegg har utstrakt bruk av kunstig intelligens også et etisk og miljømessig perspektiv. Et spørsmål til ChatGPT er anslått å bruke 10-25 ganger mer strøm enn et Google-søk. Det tilsvarer like mye strøm som trengs for å lade mobiltelefonen 40 ganger. Enda mer strøm bruker bilde- og videogeneratorer.

Forskere anslår at det globale energiforbruket for KI i 2027 vil tilsvare det årlige forbruket i Argentina, Nederland eller Sverige. For å dekke det strømbehovet, holder det ikke at nordmenn er «flinkest i klassen» til å sette opp vindturbiner i fjellet og ha solcellepanel på taket. Da må det kraftigere saker til.