Er turrittene i ferd med å utryddes?

Bak Birkebeinerrittet har Grenserittet i mange år konkurrert med Nordsjørittet om å være landets nest største terrengsykkelritt. Fra debutåret 1999 økte deltakelsen i Grenserittet jevnt og trutt og hadde i toppårene 2010 til 2014 godt over 6000 fullførende deltakere på den 80 km lange hoveddistansen. Men i 2015 falt antallet til 4600 fullførende og i 2019 var deltakelsen sunket til bare 2000 fullførende. I fjor, etter to år med Covid, var deltakelsen redusert ytterligere og var nå på under tusen.

Deltakelsen i Grenserittet er representativt for utvikling ellers innen turrittene. De siste ti årene har interessen for turritt vært i fritt fall.

– Absolutt alt går i bølger. Ting går oppover i perioder og nedover i andre perioder. Det er trender, innleder Thor Fagereng som var den som i 1998 startet Grenserittet og har vært daglig leder og primus motor for rittet i en årrekke.

«Den store stygge ulven»

Men Thor Fagereng mener nedgangstidene turrittene har opplevd skyldes mer enn bare trender.

– «Den store stygge ulven» i dette er Norges Cykleforbund, påstår Fagereng.

Etter hans mening har forbundet forvaltet sykkelinteressen på en utrolig dårlig måte.

– Det er svært lite forbundet har gjort for folkehelse og mosjonssykling. Tidligere hadde vi i Grenserittet 10 prosent trimdeltakere. Det var ganske bra. Trimlisensen var billig. Men så fant forbundet ut at de kunne øke lisensen også for trimmerne, slik de allerede hadde gjort for vanlige deltakere. Dette gjorde at trimklassene forsvant, forteller Fagereng.

Skal man delta i sykkelritt i Norge, så krever nemlig Norges Cykleforbund (NCF) at alle deltakere har lisens – da enten i form av helårslisens eller engangslisens.

– Siden har det bare eksplodert og lisensene har blitt stadig høyere. På grunn av oppgangstider og mye penger blant folk, har sykkelforbundet foreløpig greid å komme unna med dette, sier Fagereng.

"Grenseritt-general" Thor Fagereng mener Norges Cykleforbund har forvaltet sykkelinteressen i Norge på en utrolig dårlig måte. (Foto: Bjørn Johannessen)

Rimeligere og bedre

På nettsidene til forbundet står det i dag at engangslisensen «gjelder i turritt som har tur- eller trimklasse, og koster kr 220 for ritt der startkontingenten er 500 kr og høyere, og kr 170 der startkontingenten er 499 kr og lavere.»

Lisensen skal forsikre deg på tur, trening og i konkurranser. Men hvor god er egentlig denne forsikringen?

– I et bedriftsidrettsarrangement kan man delta enten uten forsikring eller man kan velge å kjøpe en engangsforsikring. Gjennom Norges Bedriftsidrettsforbund koster denne kun 40 kroner, sier Arild Salte.

Salte er leder i Bærum og Omegn Cykleklubb (BOC), men også leder i Norsk Sykkelrittforening som er en ideell interesseorganisasjon for arrangører av sykkelritt i Norge.

– For eksempel dekker engangslisensen til NCF tannskade inntil 10 000 kroner. Helårslisensen til NCF dekker 25 000 kroner. Men hvis du har engangslisens gjennom Bedriftsidrettsforbundet, så dekker denne hele 50 000 kroner. Forsikringsselskapet er det samme, påstår Salte.

I så fall er lisensen gjennom Bedriftsidrettsforbundet ikke bare langt rimeligere enn gjennom NCF, men den er også langt bedre.

– Dette viser egentlig hvilken overpris Norges Cykleforbund tar, konkluderer Salte.

200 millioner kroner

Grenseritt-general Thor Fagereng har stått på barrikadene og ble allerede i 2007 intervjuet som motstander av lisensene til sykkelforbundet.

– I sykkelforbundet sitter det kun landeveissyklister. Terrengsyklister og tursyklister er der kun fordi de må være der – og så gir de forbundet inntekter, mener Fagereng.

I Grenserittets toppår ble det sendt over en million kroner til sykkelforbundet i lisenspenger, og ifølge Arild Salte har norske syklister i turritt gitt sykkelforbundet nærmere 200 millioner kroner totalt i løpet av de siste 17-18 årene.

– Men derfra kommer det ikke en eneste krone tilbake til mosjons- og tursykling som vi driver med. Massemønstring og folkehelseperspektivet er for forbundet helt borte. Vi skjønner selvfølgelig at forbundene må ha noe å leve av, men det er forbundet som er til for rittene - ikke omvendt, sier Fagereng.

Arild Salte, leder i Bærum og Omegn Cykleklubb, har regnet ut at nærmere 200 millioner lisenskroner har gått til Norges Cykleforbund de siste 17-18 årene. (Foto: privat)

30 av 50 ritt er nedlagt

I likhet med Fagereng mener også Arild Salte at NCF har brukt lisenspengene til aktive ritt, trenere og internasjonale arrangement.

– Sykkelforbundet har egentlig ingen interesse av turrittene vi driver med. De er kun ute etter pengene. Det er ingen andre land i verden som har så høye lisenser på turritt som det vi har i Norge, påstår Salte.

Til tross for dette hadde Norges Cykleforbund i 2022 et underskudd på nesten fem millioner kroner.

– Forbundet er i dag i en situasjon med betydelig negativ egenkapital og hele forbundet er nærmest i oppløsning. Konklusjonen min er at det har vært omtrent null kontroll de siste 15 årene og det har heller ikke vært noen opposisjon på forbundstingene, sier Salte.

I 2014 lagde han en oversikt over de 50 største rittene som skapte inntekter til sykkelforbundet. I dag er det kun 20 av disse rittene som fremdeles eksisterer. Tidligere store ritt som Kongerittet, Raumerrittet, Vestfold Rundt og Telemark Tours er nedlagt.

– Sykkelforbundet har ikke hatt interesse av å styre dette i det hele tatt. De har kun vært interessert i pengene. Når det gjelder å strukturere og gjøre ting bedre, så har sykkelforbundet vært tafatte, er Saltes kraftige påstand.

Sykkelforbundets «oljeinntekter»

Thor Fagereng mener lisensen på turritt i toppårene var som en «oljebrønn» for sykkelforbundet. Dette ga store inntekter, administrasjonen vokste og «levestandarden» i forbundet økte. Men nå i nedgangstidene har det vært vanskelig å redusere forbruket.

– Sykkelforbundet har forvaltet «oljeinntektene» sine på en usedvanlig dårlig måte. Istedenfor å ha masse penger på bok, slik oljefondet fungerer for den norske befolkningen, så har de pøst ut penger og har et gedigent underskudd. De har lagt seg til å leve på en måte som ikke er bærekraftig i lengden. Selv ikke i den kraftige nedgangsperioden nå under korona ble en eneste person i sykkelforbundet sagt opp. Forbundet har fremdeles en kjempestor administrasjon samtidig som de har et kjempestort underskudd, sier Fagereng.

Motarbeides av forbundet

I 2018 - etter ett års utsettelse - ble det av NCF innført krav om opplæring av alle frivillige løypevakter i sykkelritt. Sykkelforbundet har laget reglement som medfører at blant annet politi og vegmyndigheter må involveres.

– Formalitetene rundt å arrangere sykkelritt har nå blitt så ekstremt store at folk ikke gidder å bruke tiden sin på dette lenger, sier Arild Salte.

Selv sitter han i styret i Styrkeprøven som har hatt enorme utfordringer med Statens Vegvesen og Politiet. Han er også med på å arrangere Jotunheimen Rundt, Tyrifjorden Rundt, Nordmarka Rundt og Øyeren Rundt. Pluss noen andre mindre ritt.

– I forhold til myndigheter blir det bare tøffere og tøffere å arrangere ritt. Det er høy risiko og min privatøkonomi står egentlig på spill hver gang jeg arrangerer ritt. Det er en utfordring å få dette til å gå rundt. Å være rittleder og stå til ansvar for et sykkelritt er for spesielt interesserte folk. Vi får ingen støtte og har et forbund som egentlig bare motarbeider oss. For de er det kun aktive ritt som betyr noe, mener Salte.

Mer fokus på folkehelse

Selv om sykkelrittene de siste årene har vært nede i en bølgedal, og fremdeles er det, så har Thor Fagereng tro på turrittenes framtid.

– Jeg tror vi må fokusere mer på folkehelse og mindre på tid og prestasjoner. Folkehelse er ikke å være først i mål i eliteklassen. Folkehelse er å ha det hyggelig med det du holder på med og føle mestring. Vi må forsøke å lage fest ut av det, sier han.

– Den store utfordringen er at turrittene ligger under feil forbund. Vi skulle aldri tilhørt Norges Cykleforbund for der har de ingen kompetanse å bidra med når det gjelder turritt. Det er snarere en ulempe at vi må forholde oss til sykkelforbundet. Vi hører hjemme i bedriftsidrettsforbundet. Det hadde gitt et helt annet trøkk og vi hadde fått med oss bedriftsmarkedet, supplerer Arild Salte.

– Alternativt må vi stå helt utenfor og heller ha en eller annen form for samarbeid med NCF og bedriftsidretten. Utfordringen innen særforbundene er at det lett blir pengene som blir drivkraften bak idrettsarrangement istedenfor å få flest mulig til å være med på grunn av folkehelsa. Og da er drivkraften feil, mener Arild Salte.

– Jeg håper at folk som driver med mosjonsarrangement fortsetter å arrangere, men jeg tror det blir en dreining der flere ritt blir arrangert utenfor sykkelforbundet. Det finnes ikke noe monopol på å arrangere sykkelritt. Alle har lov til det, avslutter Thor Fagereng.

Svar fra Norges Cykleforbund

Kondis har kontaktet Norges Cykleforbund (NCF) som ved president Jan-Oddvar Sørnes kommenterer utspillene til Thor Fagereng og Arild Salte på følgende vis:

"Norges Cykleforbund er godt kjent med Salte og Fagerengs synspunkter og motstand til lisensordningen, likevel er det mange feil og misoppfatninger i deres bilde av Norges Cykleforbund som kommer fram i denne artikkelen.

I 2022 brukte Norges Cykleforbund i underkant av 8 millioner (ca. 24%) av sine inntekter på breddeaktiviteter som står i sterk kontrast til det som hevdes i artikkelen. Dette inkluderer alt fra sykkelskole, sykkelritt for barn og unge, kurs og parasykling, for å nevne noe. Det er korrekt at NCF ikke går inn og støtter turritt arrangørene økonomisk, men vi har de siste årene jobbet tett og godt med de fleste rittene, og kjenner oss ikke igjen i det artikkelforfatter skriver.

Det er sykkeltinget (annethvert år) og strategidokumentene som vedtas demokratisk hvert fjerde år som legger føringer for hva NCF skal bruke penger på. At enkeltpersoner mener at disse prioriteringene er feil må vi akseptere, men dagens retning er godt demokratisk fundamentert.

President i NCF, Jan-Oddvar Sørnes, mener det er mange feil og misoppfatninger i bildet Fagereng og Salte har av Norges Cykleforbund. (Foto: NCF)

Lisensinntektene er en viktig inntekt for NCF, som det også er for mange andre forbund og idretter nasjonalt. Det er i dag hovedsakelig lisensinntekter, markedsinntekter og Olympiatoppen som dekker toppidrettssatsingen. Det er dyrt å drive toppidrett, men det er også en viktig brikke i utviklingen av våre beste bane-, MTB-, landevei-, BMX- og landeveissyklister. Vi har også de senere år utviklet et sterkt para-lag, med utøvere i verdenstoppen. Vi skulle gjerne hentet inntekter andre steder enn hos våre egne syklister, men med dagens finansiering av idretten er ikke dette mulig. Sykkelsportens egenart gjør det også vanskelig å få inntekter utover lisenser. Lisensordningen er for øvrig vedtatt demokratisk. Nivået blir justert annet hvert år på sykkeltinget.

Det å løfte aktive sykkelritt og turritt ut av NCF-paraplyen er ikke uproblematisk, bl.a. fordi det ligger en del eksplisitte føringer i.f.t gjeldende lover/regelverk, inkludert hvor ritt kan gjennomføres, hvem som kan arrangere, hvilke krav som stilles fra overordnet myndighet, og ikke minst forsikring for ryttere og arrangører. Etter vår oppfatning blir det derfor feil å ensidig sammenligne produkter kun basert på pris mellom de to forbundene.

NCF stiller seg undrende til Saltes påstand om at NCF nærmest er i oppløsning. NCF hadde et vanskelig år i 2022, da vi fikk store toppidrettskostnader, med et meget dyrt VM i Australia og generell prisstigning. Dette kombinert med lavere rittdeltagelse enn forventet og en uheldig utvikling i markedsinntektene. Ellers står NCF sterkt, og vi ser frem mot at vår nye velodrom står klar i månedsskiftet oktober/november i år. NCF har gjennom de senere år hatt en god likviditet tross en negativ egenkapital etter Bergen 2017. Heldigvis er denne vesentlig forbedret gjennom de siste 5 år.

Det er mange utfordringer i det å drive med idrett, og spesielt nå etter pandemien. Det er videre mange meninger og særinteresser. Særforbund skal i størst mulig grad tilbakeføre pengene de forvalter til idretten. Dette gjør NCF, og vi er stolte av det som skapes av både landslag, breddeaktivitetene, og i våre ideelle prosjekter. Turrittene har hatt en naturlig nedgang siden 2012/13, og her er utfordringene sammensatte."

For å belyse sakskomplekset nærmere publiserer NCF her en lengre rapport som omhandler utviklingen: nedlastbar PDF-fil.