Opdatert status fredag 21:30 (85 timer 30 minutter etter start)
Både Leif og Øyunn holder ut , og Leif har akkurat passert toppen på Nordhue og er på vei mot Budor for 2. gang. Han har nå løp 295 kilometer og har bare 105 igjen. - Leif ser fresh ut nå vi møter han, sier løpsleder Fulvio Øksendal som forflytter seg til punkter i løypa der han kan se løperne. Han legger til: .- De sliter nok begge to med føttene, tipper jeg. Øyunn var ganske sliten sist hun møtte Fulvio. - Men, hun trenger først og fremst å tørke klær, sier Fulvio. Øyunn er nå ved Gitvola på ca 282 km.  Når de i morgen passerer Målia og legger ut på siste sløypa med masse myr på Hedmarksvidda mot Gåsbu blir det  i alle fall umulig å holde seg tørr på bena.

 



Norges og Nordens lengste terrehngultraløp
Tirsdag 1. august startet 4 deltagere fra Grønland i Oslo på Norges og Nordens lengste terrengultraløp, det 400 kilometer lange "Bèrghem Ultra Gaea Norvegica Trail". Allerede ved første sjekkpunkt etter 85 km (Eidsvoll) ga to av deltagerne seg, men de to gjenværende kjemper nå en innbitt kamp der ute et sted på Hedmarksvidda - 64 timer etter start (midnatt natt til fredag).

Rondanestien første 240 kilometer
Selv om løpet startet i urbane omgivelser i Oslo og avsluttes i like urbane omgivelser på Hamar, er dette først og fremt et terrengultraløp. Fra Oslo og til 3. sjekkpunkt ved Bringbu midt på Hedmarksvidda følger deltagerne Rondanestien. Deretter er det masse mer løping i Hedmarksviddas myrterreng før kursen settes mot målgang på Hamar, der løperne må være i mål senest 08:00 søndag.


Startbilde_arrangøren.jpg
Fra starten med Leif Abrahamsen, Magnus Bø Thorud, Øyunn Bygstad og Eirik Totland Pettersen.
(Arrangørfoto)


Kvinne mot mann (korrigert)
De to som kjemper der ute er interessant nok en kvinne og en mann - begge rutinerte seige ultraløpere som har det til felles at "de gir seg aldri" - men bare Leif har tidligere kjent på en så ekstreme distanse. Ved midnatt natt til fredag (64 timer) har Leif Abrahamsen som ledet inn til Bringbu løpt 244 kilometer. Øyunn Bygstad som nå hviler ved DNT-hytta Sandfløten har løpt ca 230 kilometer (vanskelig å tolke traceren). Det høres ut som en formidabel idifferansen, men det avhenger av hvor løperne velger å legge inn sovepauser.

74 timer (fredag 10:00):
Trackeren lurte oss i natt mtp Øyunns distanse, siden de flere steder løper fram og tilbake i samme gtrasé - og det takler trackeren dårlig. Nå skal det imidlertid stemme at Leif har løpt 266 kilometer og Øyunn 248 kilometer.

Feilløping
Ellers har det vært en episode underveis der Leif løp feil og ble ilagt en tidsstraff på 2 timer. Denne er senere rettet til 40 minutter (omtrent det dobbelte av hva han sparte på feilløpinga).


 

Deltagere Eidsvoll Rokosjøen Bringbu Hamar
Leif Abrahamsen 14:28 39:48 59:59  
Øyunn Bygstad 14:53 38:01 70:50  
Magnus Bø Thorud DNF      
Eirik Totland Pettersen DNF      



Leif_dag1_foto_BH.jpg
Leif dag 2 i nærheten av Malung (Nord-Odal). (Foto: Bjørn Hytjanstorp).

 

Unsupported
Deltagerne løper såkalt "unsupported" - som altså betyr at de må bære med seg det de trenger til hele distansen. De har løypa på GPS, og er ellers helt overlatt til seg selv. Løypa som er 400 kilometer byr også på 8300 høydemeter.

I mål etter 4,5 døgn?
Ut fra rapportene vi har fått har Øyunn sovet betydelig mindre enn rutinerte Leif, som holder større fart i terrenget. Så langt vi erfarer har imidlertid Øyunn nå lagt seg til å sove på DNT-hytta Sandfløten. Det er nok fortsatt 1,5 døgn igjen til vi kan vente løperne til mål, men blir det en kvinne eller en mann som kommer først? Begge var ved Bringbu over 10 timer foran cutoff-tiden, men vil nok likevel ikke klare å nå mål på 4 døgn (maks 5 døgn).

Følg med på RaceTracker - og se hvopr løperne befinner seg.

Løpets facebookside
 

Se også Bjørn Hytjanstorps beretning lenger ned!

 

Rondanestien 430 km på 5 dager
Roar Bakken Stovner, fra samme klubb som Leif og Øyunn (Romerike Ultraløperklubb) har nettopp løpt hele Rondanestien på 5 dager, men han fortsatte altså til Hjerkinn i stedet for å snu ved Bringbu. Også han løp unsupported med telt og alt han ellers trengte underveis.

Roar Bakken Stovner løp Rondanestien på fem dager

Roar_Bakken_Stovner_Rondanestien.jpg

 

Øyunn med en oppdatering på facebook 48 timer etter start:

Morgenstemning_myr.jpg

Endelig litt dekning! Morgenstemning og rå kulde over myrene på Rondanestien.
Jeg får ikke sove, det er et problem. For kald og har fått trenchfeet.
-På vei til en åpen DNT hytte som skal ha ovn og ved, det blir sikkert bedre da. 1 time på øyet ila 48 timer er ikke bra, men hodet fungerer greit.
TAKK FOR ALL HEIING!!! 
Og nå: Svimete-ulraløper-i-togsporet-selfie (mellom Løten og Budor)


Øyunn_selfie_48timer.jpg


Leifs kone Anita la ut dette bildet etter 140 kilometer på facebook:

Leif-fotstell.jpg

Leif har en matpause på 140 km, og passer samtidig på å få tørket føttene godt. Han har det bra, og løpet går etter planen. 🙂 Heia Leif!



Eirik Totland Pettersen fra Nes på Romerike måtte bryte så alt for tidlig.

- Kroppen ville ikke ta til seg næring, sier han til lokalavisa Raumnes. Hadde løpet vært kortere (2-3 dager) kunne han nok ha presset seg lenger, men så langt som dette var så han ikke noe poeng å presse ut mer.

img-170804003202-0001.jpg

 

Magnus Bø Thorud fra Oslo måtte gi seg på CP1 ved Eidsvoll.
Han skriver på facebook:

DNF...så møtes vi altså for første gang. Kanskje var det fordi asfaltelskeren yppet seg for tidlig med terrenget til Fulvio Øksendal...eller fordi Altra Olympus 2 ikke helt var skoen for meg? Kan det være at råsa CEP som absolutt er kult i svingen på Bislett, ikke er like kult for våte føtter som skriker etter talkum og ullsokker? At antall kilometer i denne sammenheng ikke er nok, og at det kunne vært lurt å trene rygg og skuldre i forkant av at man legger i vei på et 400 km ultraløp/ekspedisjon med 12 kilo på ryggen? Eller at Ole Lukkøye mer eller mindre glimret til med sitt fravær i 48 timer og det rett og slett ble for få timer på øyet? Uansett hvor mye jeg spør meg selv om hva som gikk galt så alt for tidlig, så ble det beryktede håndkle i dag kastet ved den ærbødige Eisvoll bygningen. Min første DNF er altså et vondt lite faktum. Tusen takk til Fulvio og Linda Iren Øksendal for et flott arrangement (CP 1 i allefall ) og for skyss til Eidsvoll verk stasjon. Takk til de rå, fantastiske og alltid så hyggelige ultraløperne Eirik TP og Øyunn Bygstad for samarbeid og trivelig samvær i forkant av løpet. Og heia heia fantastiske Øyunn💪ta en for laget, men deg selv først og fremst. Du er sannelig et unikum innen norsk ultra, uansett utfall av denne konkurransen!🏃🏃🏃 Nå går jeg og legger meg, 😴 også sees vi på Ringerike 6-timers i slutten av august...

Magnus_Bø_Thorud_DNF.jpg

 

 

Onsdag klokken 19:30 - ca 35 timer etter start - la Bjørn Hytjanstorp denne beretningen ut på sin facebookside, og den er like aktuell etter 64 timer:

Et drama i 400 akter - mellom mann og kvinne!
Mens Henry Wehder er godt i gang med sitt livs lengste og mest brutale løpsprosjekt, foregår det i disse dager et drama i de norske skoger. Et drama mellom to ekstremt viljesterke ultraløpere. Et drama som ikke tar slutt før 400 kilometer unnagjort. Et ultraløperdrama mellom en kvinne og en mann.
Et drama mellom Øyunn Bygstad og Leif Abrahamsen om hvem som kommer først til Skibladnerbryggen på Hamar. 

Mellom Grønland og bryggen på Hamar venter det kilometer på kilometer med blåsti, grusveg og blytung myr - i kortform 400 kilometer og 8300 høydemeter!
Dramaet startet på Grønland midt i Oslo tirsdag 1. august kl. 08.00. Det var fire personer som la i vei, men da løperne kom til første sjekkpunkt ved Eidsvollsbygningen var det kun to som fortsatte videre. Leif Abrahamsen var først til dette sjekkpunktet. Leif ankom litt før 21.30 (tirsdag kveld), mens Øyunn Bygstad sjekket inn en halv time senere. Etter en kort og effektiv stopp la begge i vei inn i natten.
Leif hadde planer om å finne et sted å sove mellom Minnesund og Morskogen, mens Øyunn hadde litt vage planer om soving.

Onsdag morgen var det tydelig at Leif hadde sovet (4 timer), mens Øyunn trolig har holdt det gående gjennom natten. På dette tidspunktet var Øyunn på det meste 12 kilometer foran Leif, men på et uoffisielt sjekkpunkt ved Malung (Stange kommune) litt senere på dagen hadde avstanden krympet til ca. 6 kilometer.
Dere kan følge dramaet minutt for minutt her.

Det er altså kun to hvite sirkler på kartet, og klikker man på disse vil det stå hvor langt vedkommende har kommet. På denne måten kan dere se om avstanden øker eller minker. 
Når dere ser kartet vil dere også se at de ikke akkurat tar den korteste veien mellom Oslo og Hamar. Og legg spesielt merke til hva som skjer når de etter hvert kommer til sjekkpunktet ved Rokosjøen. Da tar de ikke korteste vei vestover til Hamar. Nei, da blir det en real rundtur på Hedmarksvidda. Fulvio Øksendal lover at dette kommer til å bli det tøffeste partiet, i hvert fall når det gjelder underlaget. For på Hedmarksvidda er det mye myr - veldig mye myr.

Du trenger ikke være interessert i løping for å bli engasjert i dette dramaet. Begge deltagerne har en forhistorie som ikke er forenlig med langløping. Det er ikke mange år siden Leif Abrahamsen fikk dystre meldinger fra fastlegen fordi han var storrøyker og hadde et meget høyt blodtrykk. Leif valgte da løping fremfor å ta medisiner. I dag er han en av de tøffeste og sterkeste ultraløpere i landet når det kommer til de mest ekstreme utfordringene. 

Øyunn har vært åpen om angst og sorg. Hun har uttalt at hun på et punkt følte at alt var håpløst og at hun knapt visste hvilken fot hun skulle stå på. Men med god hjelp fra familien kom hun seg på beina, og som hun selv sier: - Jeg snørte på meg joggeskoene og løp ut døra. 
Øyunn har tidligere drevet med friidrett, men så aldri for seg at hun skulle løpe lenger enn 10 km. Men så feil kan man ta. For nå er hun kjent for en av de tøffeste kvinnelige løperne vi har.
Så - dramaet som nå foregår i skogen mellom Oslo og Hamar handler om to personer som er av de tøffeste av de tøffe. På mange måter er de ganske like, og det er svært uvisst hvem som går av med seieren her. Det som kan bikke i Leifs favør er at han etter hvert har blitt en meget rutinert ultraløper. Han overlater ingenting til tilfeldighetene, og er blant annet veldig opptatt av å sove før det er "for sent". Leif og også kjent for å ikke gi seg. 

Øyunn er også godt forberedt, og har åpenbart en vilje av stål. Uten at jeg kan bekrefte det så er det mye som tyder på at Øyunn har sovet lite eller ingenting siden starten. Det skal bli spennende å se hvor lenge hun holder det gående før hun må sove.

Ps. De kommer neppe til å løpe sammen. Leif er en løper som liker å jobbe alene, i sitt tempo, noe Øyunn er klar over. Så dette går mot et historisk kvinne vs. mann-oppgjør i de norske skoger!