
Annerledesløperen: Hektiske dager
Mai/juni er på mange måter de beste månedene i året. Dagene er lange, og det er ikke lenge til sommerferien. Samtidig kan første halvdel av juni være som en eneste lang hinderløype, og dette er spesielt sant i juni 2022.
Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 5 – 2022
Familien vår er nok ekstroverte introverter, og vi slapp såpass billig unna koronapandemien at vi opplevde en viss lettelse i at det var færre aktiviteter enn vanlig i nesten to år. Heldigvis har opptrappingen av aktiviteter etter korona gått gradvis.
Men nå har juni kommet, og alt har eksplodert. Alt som ble utsatt, må skje NÅ. Jeg husker det første året jeg hadde tre skolebarn. På én uke hadde vi elleve forskjellige avslutninger til tross for at vi er en familie som har hatt fokus på å ikke overbelaste barna. Juni 2022 prøver tydeligvis å konkurrere med skrekkåret.
Man kan ikke legge all skyld på barna. Det er jo alle konserter, løp og andre arrangement som ble utsatt, som nå fyller kalenderen. Senest i går kom det en forespørsel fra en venn om å bli med på teater. Jeg hadde lyst til å si nei, jeg er opptatt nesten hver dag de neste to ukene. Men jeg måtte jo si ja – jeg har hatt kjempelyst til å se akkurat den forestillingen. Så jeg velger å tro at gleden ved å delta blir større enn trøttheten som følger av den sene kvelden.
Løping på slutten av skoleåret
Jeg har løpt jevnlig den siste tiden, men det har vært utfordrende å finne tid til langturene. Jeg er i oppbygging til maratonløp i høst og fortsatt i fasen hvor langturene krever en del av meg psykisk.
Jeg har alltid løpt langtur på en ukedag og tenkte at det ville være fornuftig å flytte dem over til søndag slik «vanlige» folk gjør. Det har fungerte dårligere enn forventet. Det har vært en viss (og hyggelig) forventning fra venner som jobber vanlig kontortid, at man gjør ting sammen på søndager. I tillegg har jeg hatt et velfortjent behov for å få sove litt lenger. Tidspresset dette har skapt har vært uheldig. Jeg har derfor prioritert å komme meg ut og heller løpe kort dersom det har vært nødvendig. Jeg har også valgt ikke å plage meg selv og heller gå en del dersom hodet ikke har vært med.
For noen dager siden prøvde jeg å løpe langtur på en ukedag slik jeg har gjort i årevis. Akkurat denne dagen haglet det med tekstmeldinger idet jeg kom meg ut. Jeg hadde ikke satt telefonen på stille da dette ikke er vanlig. Meldingene stjal all fokus, så jeg endte med å snu, med tanke om å prøve igjen når ting roet seg. Timene gikk. Så måtte jeg i et tidlig middagsselskap. Da jeg kom meg hjem, klarte jeg faktisk å skifte tøy og komme meg ut på en kveldstur. Kroppen var nok ikke i perfekt løpeform etter middag og kake, men jeg fikk det til. Seier!
Kutter løpene
Jeg har lenge ment at jeg har litt for mange faste poster i løpskalenderen. Da fjorårets virtuelle løpskarusell her i Oslo gjenoppsto i år, avventet jeg litt, men jeg hadde hatt det så fint på arrangement i fjor at jeg endte med å melde meg på. At hvert løp skulle gå over en kortere periode, hadde jeg fått med meg. Jeg trodde ikke at reduksjonen ville gjøre stor forskjell. Der tok jeg grundig feil. Det har vært overraskende vanskelig å få deltatt på løpene så langt, men jeg har klart det. At arrangørene gjorde en grunnleggende endring i konseptet slik at det kun er basert på GPX-filer og ikke noe merking av løypene, ble derimot ikke kommunisert. I en hverdag med altfor mye å holde styr på, har endringen vært en skuffelse og gjør at jeg sannsynligvis ikke får fullført denne karusellen. I en travel hverdag klarer ikke jeg å holde bildet av et kart i hodet mitt. Det er heller ikke spesielt morsomt å styre rundt i skogen med nesa fast i telefonen.
Et ufrivillig kutt er løpene som krasjer med andre utsatte aktiviteter, og som dessverre må vike i år. Det er ikke mange av disse, men jeg blir nødt til å stå over én gammel favoritt. Den har jeg i hvert fall anbefalt til andre bekjente slik at de kan ha det gøy. Kanskje kan vi løpe sammen til neste år?
Maratontrening
Så var det den maratonen, da. Den som har hengt over meg i flere år. Der jeg sommeren 2019 mente at jeg hadde gjort så dårlig treningsinnsats i juli at det ikke var noe satse på. Den samme der jeg innså altfor sent at treningsmengden var mer enn bra nok slik at jeg hadde ikke trengt å nedgradere til halvmaraton.
Det har vært litt styr med treningsopplegget til appen jeg bruker. To uker etter halvmaratonen i april tenkte jeg at det var litt for tidlig å følge et tett program, så jeg slettet treningsplanen. Noen få uker senere skulle jeg opprette en ny plan, men da mente appen at det var altfor kort tid til september til kun å trene fire ganger uka. Fem ganger måtte til! Ja ja, tenkte jeg. Det blir en utfordring, men sikkert bra. Det holdt i to uker, tror jeg. Øktene var ikke vanskelige, men jeg måtte innse at hodet mitt er ikke innstilt på mange dagers sammenhengende trening. Jeg følte meg mislykket hvis jeg hoppet over en økt.
Jeg kunne ikke gå rundt og føle meg mislykket, så jeg byttet ut planen med en ny plan basert på løping fire ganger i uken. Jeg ignorerte glatt at appen mener at jeg først er i mål et par uker etter den planlagte maraton. Jeg er fornøyd med et jeg klarte å ta affære og passe på at løpingen ikke bare var et negativt innslag på timeplanen min fremover.
Jeg ser for meg at det blir en tøff tid fremover. Idet jeg skriver dette, har enda en skoleavslutning kommet på planen.
Jeg skal i hvert fall prøve å rette litt på tankesettet mitt. Jeg skal prøve å se på løpingen de neste ukene som et pusterom i en travel tid. Og jeg skal prøve å finne luker der løpingen kan smettes inn i stedet for å låse meg fast til at jeg er morgenløper og at det kun er da jeg klarer å løpe bra.
I årets mest intense uker er nemlig løpingen nøkkelen til at jeg klarer å delta på alt jeg skal. Hvis jeg klarer å løpe som planlagt, burde jeg oppleve god fremgang i maratontreningen, og ikke minst, jeg vil ikke være helt oppbrukt innen skoleferien begynner.
Om artikkelforfatteren

Cristina Pulido Ulvang (f. 1967) er en translatør som kompenserer for stillesittende arbeid ved å løpe. Hun har ingen treningshistorie fra ungdomstiden, men hun har vært aktiv løper de senere årene. Hun er opptatt av å motivere barna sine til å være aktive, og liker best turer der hun kan se fjorden. (Foto: Emilia Pulido Ulvang)
Takk for at du er medlem og slik bidrar til at Kondis kan fortsette å spre treningsglede, skrive reportasjer, lage terminlister, kontrollmåle løyper, føre statistikker osv. På grunn av koronakrisen har store deler av annonseinntektene falt bort, og vil du gi oss et ekstrabidrag, vil vi være takknemlige for det.
Gi en gave:
Vårt kontonummer er: 1503.35.18541
Vipps: 125957