Berna Marie Sommerseth og Pål Simonsen er isbaderne som ble løpevenner

Denne saken stod også på trykk i Kondis nr. 5 som kom ut i juni 2021.

Pål har drevet med isbading i over ti år allerede. Badeøktene har han tatt litt rundt omkring i landet alt etter hvor jobben som flyger i SAS har brakt ham.

Han ble svært glad over å se at det var interesse for isbading på hjemstedet Jessheim også da han møtte Berna og vennene hennes som var nede ved Nordbytjernet på Jessheim for å bade i november i fjor. Pål var på tur med kona og barnebarn, men kom raskt i prat med isbaderne som inviterte han til å bade sammen med dem hver lørdag klokka 12.

Pål var ikke tung og be, og siden har han, Berna og flere badeglade møttes en til to ganger i uka for å bade. Det varte ikke lenge før Berna og Pål fant ut at de hadde en annen felles interesse også, nemlig løping.

Badeplass: Det frister ikke for alle å bade her, men dette er Berna, Pål og flere andre Jessheim-beboere sin badeplass. (Foto: privat)

Badebevis 1: Berna bader med lue og votter. (Foto: privat)

Badebevis 2: Det ser ut som Pål nyter det kalde vannet, og det gjør han faktisk også. (Foto: privat)

Etterpå: Etter et kaldt bad er det godt med varmeklær og noe varmt i koppen. (Foto: privat)

Pål er en erfaren løper og triatlet som har vært med i Norseman og fullført på Gaustatoppen tre ganger. Han har også deltatt i flere andre fulldistanse triatlonkonkurranser, over 40 maratonløp og en rekke ultraløp blant annet Leadville 100 miles i Colorado i USA som også ble omtalt i boka «Born to run».

– Det var et fantastisk løp i flott terreng. På det meste var vi oppe på nesten 4000 meter over havet. Jeg hadde reist rett fra hytta i Kristiansand til Colorado, men det gikk bra, sier han.
Pål ble nummer 120 av totalt 800 deltakere i det løpet.

Gradvis opptrening

Berna har løpt i over 10 år, men har vært mye til og fra på grunn av skader.

– Da jeg møtte Pål i november i fjor, slet jeg med smerter i en hofte, noe som har vært tilbakevennende. Jeg løp da regelmessig to til tre korte og rolige turer i uka, for å bygge meg gradvis opp. Han lurte på om jeg ville ha hjelp med løpingen, og det kunne jeg ikke si nei til, sier Berna, som synes det er utrolig inspirerende å få råd og hjelp av en så erfaren løper som Pål.

– Jeg løper sakte, setter pris på roligere turer og har tenkt at jeg ikke er laget for å kunne løpe særlig raskt. Pål har gitt meg troa på at jeg også kan løpe fort, med riktig trening. Det er inspirerende å ha en som har troa på at jeg kan få til mer enn jeg selv har trodd. Han har laget treningsprogram for meg som gradvis skal få meg til å bli en sterkere og raskere løper, sier hun.

Berna løper nå tre økter i uka, i tillegg til annen trening som stryketrening, sykling og hyppige turer i skog og mark. Det er en balansegang å tilpasse løpeøktene ut fra smertenivå. Det er stor glede for hver økt som kan gjennomføres uten smerter, og det handler om å finne passe belastningsnivå og mykt underlag.

– Jeg var oppe i fire økter på asfalt, men det ble for mye. Det endte med sterke smerter i hofta og sannsynligvis betennelse. Nå løper jeg tre ganger i uka, rundt 45-60 minutter hver gang, og de fleste turene tar jeg i skogen, sier hun.

Testløp og restitusjon

Pål har også vært med Berna på noen løpeturer innimellom.

– Jeg løper mye saktere enn han, men likevel blir han med og løper sammen med meg. Det er utrolig hyggelig, sier Berna og legger til at han også er med og presser henne under testløp.

– En dag skulle jeg teste meg for å se hvor fort jeg klarte å løpe 5 kilometer. Da var Pål hare. Tempoet jeg holdt var restitusjon for han, ler hun.

Pål hadde oppmuntret henne til å gi litt ekstra hele tida, og da de nærmet seg slutten, ville han at hun skulle gi enda litt mer.

– Pål mente jeg muligens ikke hadde tatt ut alt, men det hadde jeg. Da jeg kom i mål, spydde jeg. Da forstod han at jeg hadde gjort mitt ytterste, sier Berna som kom i mål på 30 minutter, som er 11 minutter seinere enn det Pål løp 5-kilometeren i Kondisløpet på tidligere i år.

– Pål inspirerer og er et stort forbilde. Jeg vil gjerne bli litt mer som han, men jeg ser at avstanden er stor, ler Berna.

Stiller til start i Sentrumsløpet

Begge er de påmeldt Sentrumsløpet og ser fram til å løpe det i slutten av august.

– Jeg har vært med flere ganger tidligere. For det meste har jeg reist inn til Oslo alene for å løpe, men har også deltatt med venner. Det er like moro uansett. Det er så fint å dele løpegleden med så mange andre mennesker som finner glede i akkurat det samme. En føler på fellesskapet selv om en er alene, sier Berna. Første gangen hun deltok i et løp, var hun redd for at hun løp så sakte at alle de andre kom til å løpe fra henne, men det trenger man ikke frykte.

– I Sentrumsløpet er det med folk på alle nivå og i alle aldre. De aller fleste konkurrerer ikke om å vinne, men om å gjøre det bedre enn forrige gang de var med, sier hun.

Skaderåd

Berna er svært bevisst på å skulle holde i gang treningen uten å provosere skadeområdet for mye. Flere ganger tidligere har det blitt opphold fra treningen ved skader eller vondter. Nå har hun valgt å fortsette treningen, men å ta hensyn til skaden underveis.

– Det er viktig å snu fokus og endre målsetting når en blir skadet, og heller rette fokus mot hva som fortsatt er friskt og hva en kan gjøre. Selv om én del av kroppen er vond, så er det utrolig mye annet som fungerer bra. Det må vi kunne glede oss over. En må være tålmodig, tilpasse treningen, trene litt alternativt og finne glede i kontinuitet. Løsningen på så mangt er å holde seg i gang og være aktiv, sier Berna som er folkehelse- og beredskapskoordinator i Nes kommune av yrke.