En lang hamstringhistorie med en lykkelig slutt

Kondis publiserte i sommer en artikkel med mulige løsninger på hamstringsproblemer hvor styrkeøvelser og spesielt den eksentriske øvelsen nordic hamstring ble beskrevet. Det er ofte musklene på baksiden av låret som er svakere enn på framsiden av låret og skaper en ubalanse.

Dette har jeg som ivrig løper og skiløper slitt med i 5-6 år uten å bli helt kvitt problemet. Jeg hadde vel egentlig forsonet med med at dette må jeg leve/løpe med og gjøre det beste ut av det - helt til et besøk hos osteopat endret min innsikt og praksis.

(Foto: Ernesto Eslava / Pixabay)

Etter først å ha tatt en måned fri fra løping på tampen av året uten at det hjalp, har fokus fram til denne løpssesongen vært på diverse styrkeøvelser spesifikt for hamstrings. I tillegg har ganske mye tid blitt brukt på tøying av baksiden av lårene. Det er blitt høyt prioritert etter alle intervalløkter, hvor det over lang tid ble avsatt ca. 30 minutter på bevegelighet i underekstremitetene. Jeg ble likevel aldri kvitt problemet. Jeg følte sjelden smerte under løping, men mange timer på samme kontorstol eller i bil var til tider uutholdelig. Smertene har vært ganske like på begge sider og er typisk lokalisert i overgangen mellom lår og sete.

I min leting etter mulig årsaker har jeg også vært inne på tanken om at endring i skiteknikk de siste fem årene med mer staking kan ha virket negativt inn. Det samme med skøyting, som med manglende teknikk kan bli ganske statisk for muskulaturen på baksiden hvis man blir sittende for mye og ikke kommer opp og fram med hofta.

Mest hemmet har jeg likevel vært i løping hvor jeg følte at jeg hadde mistet steget. Selv om det ikke har vært smertefullt, har jeg følt meg vissen på baksiden av lårene og manglet "noe å skyve på med". Ved trøtthet har det artet seg som jeg subbet av gårde uten pendling i kneet. Det var aller mest merkbart ved løping i motbakke, men jeg satte ikke min mangel på motbakkestyrke i sammenheng med hamstrings.

Artikkelforfatteren har slitt spesielt med løping i kupert terreng som her i Birkebeinerløpet i år. (Foto: Finn Westgård)

Ved en tilfeldighet tok jeg på nyåret noen timer hos en osteopat som umiddelbart satte i gang med å knekke opp i hofta mi. Det føltes ikke umiddelbart som den store forandringen, men jeg fikk troen på at han var inne på noe. Budskapet var nemlig ganske klart. Jeg manglet IKKE styrke eller bevegelighet i muskulaturen på baksiden (selv om jeg aldri har fått ordentlig dreis på nordic hamstrings). Jeg hadde imidlertid veldig stram muskulatur på framsiden og for liten bevegelse i bekken og hofte.

Siden budsjettet ikke tillot ukentlige behandlinger utover et par måneder da det nærmet seg en ny løpssesong, var var jeg aller mest motivert for å gjøre hjemmeleksen selv. Beskjeden var ganske klar: For å gjenopprette ubalansen mellom for- og baksiden, måtte fokuset flyttes til framsiden og de stramme hofteleddsbøyerne. Det holder heller ikke å jobbe med bevegeligheten etter intensive løpeøkter en gang eller to i uka. I beste fall gjenoppretter man den bevegeligheten man hadde før økta, men skal man øke den må det en daglig innsats til.

(Illustrasjon: Norges Revmatikerforbund)

Jeg har alltid vært god på rutiner og satte umiddelbart i gang med den klassiske stående tøyningsøvelsen for framsiden av lår og hamstrings på badet hver kveld. I tillegg til noen enkle mobilitetsøvelser som hofterulle, bekkenvipp samt kneløft med vridning utover og innover. Ikke mer enn fem minutter daglig innsats har ført til merkbar framgang. Løpsøkonomien føles bedre med mer pendel i steget, og ikke minst så er smertene i sitteknutene borte.

Hvor mye det har påvirket farten i løping er vanskelig å si, siden det er så mye annet som spiller inn. Det siste året har også vært veldig spesielt for undertegnede med long-covid og endring i hverdagen fra yrkesaktiv til en pensjonist-tilværelse. Aller mest er jeg glad for å løpe uten å få "sitte-smerter" i etterkant, men jeg tar gledelig med meg at jeg har løpt bedre denne sesongen enn på fem år. Jeg kommer i alle fall til å fortsette med mitt daglige tøyingsregime også etter at symptomene nå er borte.