Familien Wallin stakk av med to andreplasser i årets Oppdal Fjellmaraton

Alle de tre distansene i Oppdal Fjellmaraton, både 42-, 22- og 11-kilometer, starter med ganske mye stigning, hvor dette merkes best på 22- og 11-kilometeren hvor løperne ledes tilnærmet rett inn i fjellveggen og må bestige henholdsvis 430 og 600 høydemeter i løpet av de første par kilometerne.

Dette kan derfor oppfattes som et svært krevende løp. Er du imidlertid forberedt, og tilpasser farten deretter, vil du lettere forsere de krevende partiene, og kunne nyte ferden langs fjellryggene med vid utsikt til siden og framover mot målgang i Oppdal sentrum.

Godt forberedt

Familien Wallin, med mamma Maria, pappa Patric, og Peter på 13, var godt forbedret på de krevende forholdene som møtte dem. De løper regelmessig sammen, og i sommer dro de på en femdagers løpeferie i Jotunheimen hvor de løp rundt 30 kilometer 5 dager i rad.  På denne turen var også familiens yngste, 10 år gamle Klara, med. Hun fikk imidlertid ikke lov til å stille til start i Oppdal uten egen ledsager, og måtte derfor være hjemme denne dagen.

Maria og Patric ser på turene som en familiegreie, og dette skal være fellesaktiviteter som alle kan glede seg over.

– Vi har tatt det gradvis. Vi begynte for alvor å gå lange turer i fjellet da vi flyttet til Norge for 10 år siden. Vi tilpasset turene i fjellet til barnas nivå pluss litt til. Først var det gåing i fjellet. Deretter ble det fjellskiturer, og etter hvert løping. På vinterstid er det skimo som gjeller, sier Maria, og forteller at skimo er det samme som randonee, mens randonee er turversjonen der en går opp på fjellene og renner ned, er skimo konkurranseversjonen.

– På vinteren går vi både korte og lange skimo-turer i fjellet enten dagsturer eller fra hytte til hytte, sier Maria, som berømmer det gode hyttetilbudet til DNT.

– Vi kan pakke lett når vi slipper å ha med telt og mye mat. Selv på selvbetjente hytter er det mulig å kjøpe mat, sier hun entusiastisk.

I tillegg til å konkurrere i fjelløp på sommeren, deltar familien i mange skimo-renn om vinteren både i Norge og Sverige hvor de representerer Trondheim Randoneeklubb.

Møttes etter 30-kilometer

Da undertegnede første gang møtte Maria var under 42-kilometeren i Oppdal Fjellmaraton. Vi møttes rundt 30-kilometer ut i løpet, og Maria virket forholdsvis opplagt der hun kom løpende over sletten ikke alt for langt bak Linda Hokka som ledet. Linda på sin side virket stiv og ukomfortabel da hun passerte, men noe må ha skjedd. Foran seg hadde hun ytterligere 12 kilometer og 700-800 høydemeter, men hun klarte å holde på ledelsen hele veien til Oppdal sentrum.

Da jeg etter løpet tok kontakt med Maria for å høre hvordan hun trente for å prestere på dette nivået (det må nevnes at hun kom på andreplass i fjor også, og at hun vant året før der 42-kilometeren på Oppdal), visste jeg ikke at det var en hel familie Wallin som pleide å reise rundt og toppe resultatlistene i ekstreme fjelløp både med løpesko og ski på beina, og da jeg spurte om hennes meritter og mål, var hun mer interessert i å fremme de andre i familien enn seg selv.

Jeg klarte imidlertid å få noe ut av denne beskjedne dama.

Hun løper rundt 100 kilometer i uka fordelt på tre langturer i marka, ei økt med bakkeintervaller, i tillegg til noen kortere og raskere turer på asfalt.

En typisk treningsuke

Da hun ble bedt om å skissere en typisk treningsuke i sommerhalvåret, kom hun med denne oversikten:

Mandag: stakeøkt på skierg eller annen kondisjons trening ca 1 time og 30 minutter (spare beina)

Tirsdag: 1 time asfaltløping pluss styrke (når tiden strekker til)

Onsdag: ca 1,5 timer løping i marka

Torsdag: Bakkeintervaller (ofte lange drag på ca 10 min). Total lengde på økta er rundt 1,5 timer (inklusiv opp- og nedløping)

Fredag: 1 time asfalt (rask)

Lørdag: Langtur på ca 3 timer

Søndag: 1-1,5 time asfalt (litt hva jeg rekker)

Årets mål

Oppdal Fjellmaraton var årets store mål for Maria Wallin. Hun ønsket å fullføre på under fem timer, noe hun lyktes med, med en målgang på 4.59.13. Hun kom i mål 5.18 bak vinneren.

Det neste nå er å løpe Torvikbukt 6 topper om rundt to uker. I tillegg er det SM i vertikal (skimo) i desember, og mange flotte løp i både Sverige og Norge.

– I høstferien skal familien til Bayern i Tyskland for å løpe i Alpene. Det blir stas, sier hun.

På spørsmålet om hvordan hun har trent seg opp etter skader, svarer hun at hun har klart seg uten skader så langt.

– Jeg har vært heldig, sier hun.

Aktiv hele livet

Maria har vært fysisk aktiv hele livet. I barneåra drev hun med både håndball og noe fotball, noe hun etter hvert sluttet med da hun begynte på videregående.

– Det ble vanskelig å kombinere med skole og pendling med buss. Jeg var uansett ikke så dyktig med ball, men jeg likte å løpe. Jeg bestemte med da for å bruke mer tid på løpingen isteden, sier hun.

Seinere ble hun også spinningsinstruktør på Friskis & Svettis i Göteborg hvor hun vokste opp.

I dag er det familien og aktivitetene sammen med dem som står i fokus, og Maria tar seg tid til å både å nyte og yte opplevelsene både sommer og vinter.