Ferdinand Kvan Edman - motivert for lengre distanser

Ferdinand Kvan Edman

Intervjuet stod også på trykk i Kondis nr. 6 - 2024

Ferdinand Kvan Edman er opprinnelig fra Drammen, men flyttet til Oslo i 2019. Der har han full jobb som han kombinerer med et liv som løper i IK Tjalve. Edman har en forkjærlighet for baneløping og Bislett Stadion er nærmest å betrakte som hans andre hjem.

– 1500 meter har vært favorittdistansen min helt fram til jeg i år gjorde et lite bytte til 5000 meter, forklarer Ferdinand Kvan Edman som på hjemmebane under Bislett Games i år satte pers med tiden 13.23,66.

Trodde det var slutt

Etter at han i år har løpt flere konkurranser på 5000 m og stabilisert seg under 13.30, føler Ferdinand Kvan Edman seg nå klar for å ta ytterligere et steg opp. Allerede i fjor høst merket han solid framgang da han løp 3000 m på 7.36,32. Av nordmenn er det kun brødrene Ingebrigtsen og Narve Gilje Nordås som gjennom tidene har løpt raskere på 3000 m.

– Det løpet i Zagreb i september er den av mine prestasjoner jeg rangerer høyest og tidsmessig er nok 3000 meter den distansen jeg føler jeg har fått ut mest av mitt potensial, forklarer Edman.

Og dette oppnådde han til tross for at han fikk mesteparten av fjorårssesongen ødelagt på grunn av sykdom.

– I starten av juni i fjor fikk jeg covid og formen ble faktisk så dårlig at jeg trodde det var slutt på karrieren min som løper. Allmenntilstanden var bra, jogging gikk også greit, men intervaller fungerte ikke i det hele tatt. Det løsnet ikke før i slutten av august, forklarer Edman om fjorårets utfordringer.

Positivt å jobbe fulltid

På 1500 m har Ferdinand en pers på 3.37,27 fra 2021. Kun fem norske løpere har gjennom tidene løpt raskere, og også her er tre av dem brødrene Ingebrigtsen. Ferdinands årsbeste er på 3.38,59.

– Det virket da veldig hardt å skulle klare årets EM-krav på 1500 m som var 3.36, men jeg følte derimot det gikk veldig lett å løpe på 13.23 på 5000 m på Bislett Games, forteller Edman som derfor mener han nå har større potensial på 5000 enn 1500 m. Årets EM-krav på 5000 m var 13.20.

– På terskeløktene har jeg blitt gradvis sterkere. Jeg tror jeg kan forbedre meg ganske mye på 5000 m og fremdeles løpe rundt pers på 1500 m, forteller Edman som opplever årets framgang som veldig motiverende.

Noen helt åpenbar årsak til framgangen klarer han imidlertid ikke å peke på, men han har generelt blitt en mer rendyrket langdistanseløper.

– Mulig framgangen kan være et resultat av at jeg har noe mer terskeltrening nå enn tidligere, men noen radikale endringer på treningen har jeg ikke gjort de siste årene. Framgangen skyldes nok først og fremst at jeg har trent i mange år og fått flere treningstimer i kroppen. I tillegg har treningen gradvis blitt mer tilpasset meg selv siden jeg nå kjenner kroppen min veldig godt. Jeg har lært hva som fungerer og ikke fungerer for meg. Jeg har de siste årene fått mer kunnskap rundt intensitetsstyring, fysiologi og har veldig fokus på å ha en klar mening med alle øktene jeg gjør.

Dessuten tror han kontinuiteten har vært veldig viktig. Han har klart å unngå skader.

– Jeg har ikke vært skadet siden 2021. Dette var året jeg begynte å jobbe fulltid, og i den forbindelse måtte jeg redusere treningsvolumet. Samtidig gikk skadene ned til null. Sånn sett har det å begynne å jobbe slått positivt ut også for treningen min, sier Ferdinand Kvan Edman og smiler.

Positiv: Ferdinand synes skoutviklingen de siste årene har vært spennende. Tidligere slet han mye med skader, men med de nye «superskoene» kan han nå løpe både raskere og mer på hardt underlag uten å bli skadet. (Foto: Bjørn Johannessen)

Spennende med gateløp

Framover er planene til Ferdinand Kvan Edman å rendyrke 5000 meter mer, men han har også lyst til å løpe enda lengre distanser og delta mer på gateløp.

– Hovedfokus de siste årene har vært å prøve å kvalifisere meg til VM og OL, men gateløp er veldig spennende og i stor framgang. Nå i høst vil jeg nok ha fokus på 10 km, men på sikt har jeg lyst til å prøve meg på halvmaraton også.

– I banesesongen er det nok lurt å løpe litt 1500 m for å opprettholde farten, men for 10 km og halvmaraton kreves det litt andre økter og mer volum enn jeg har hatt nå. Dette er endringer jeg kommer til å gjøre nå i høst.

En uslipt diamant

Ferdinand Kvan Edman er oppvokst i Drammen. Hans far var alpinist, og det var også dette Ferdinand startet med.

– Alpint er kanskje ikke den mest vanlige starten for en løper, men allerede da jeg var 8-9 år, begynte vi med treningssamlinger og var på Juvasshytta annenhver helg og kjørte alpint. Det ble satset seriøst, forteller Edman.

Men det var på barmarkstreningene, da han var 10-11 år, at han oppdaget at han var mye bedre enn de andre.

– Jeg ble med søsteren min på friidrettstrening og startet med løping på sommeren og alpint på vinteren. Raskt ble jeg blant de beste på løping, og løpingen fikk dermed stadig større fokus. Etter hvert byttet jeg ut alpint med langrenn, og i 13-14-årsalderen holdt jeg på med både langrenn og løping, tilføyer Ferdinand.

På videregående skole gikk han på toppidrett. Han kom inn på langrennskvoten, men var i realiteten en løper.

– På den tiden hadde jeg Steinar Mundal som trener. Han mente jeg som langrennsløper var en «uslipt diamant», for det var mer motor enn teknikk, forteller Edman og ler. Da han var 17-18 år gikk han helt over til løping.

Årets beste junior

Allerede i 12-årsalderen begynte Ferdinand Kvan Edman å delta i løpskonkurranser på Marienlyst Stadion i Drammen. Han løp for drammensklubben Sturla, deltok i lokale gate- og terrengløp og vant blant annet kortløypa i Kanada Rundt i 2007.

– Det store målet var å løpe på et collegelag i USA. På den tiden hadde jeg kanskje hørt om Marius Bakken, men det var først og fremst Henrik Ingebrigtsen som etter hvert ble den store inspirasjonskilden.

EM terrengløp i Dublin i 2009 var Edmans første internasjonale mesterskap. På det norske laget løp han den 6 km lange løypa i U20-klassen. Sammen med blant annet kommende stjerner som Henrik Ingebrigtsen og Sondre Nordstad Moen ble det bronse i lagkonkurransen.

Av Kondis ble Ferdinand Kvan Edman kåret til årets beste juniorløper i både 2011 og 2012.

Internasjonal debut: Edmans første internasjonale mesterskap var EM terrengløp i Dublin 2009 hvor han løp den 6 km lange løypa i U20-klassen og var med på det norske laget som tok bronse. Fra venstre: Lars Erik Malde, Thomas Solberg Eide, Sondre Nordstad Moen, Henrik Ingebrigtsen, Ferdinand Kvan Edman og Harald Kårbø. (Foto: Bjørn Johannessen)

Ekstremt gammeldags

Noen år senere gikk Ferdinands drøm om å løpe i USA i oppfyllelse. I fire år, fra 2013 til 2016, studerte han økonomi på University of California i Los Angeles (UCLA) mens han samtidig satset løping. Som trener fikk han den tidligere mellomdistanseløperen Johnny Gray som tok OL-bronse på 800 m i 1992. For oss nordmenn er Gray kanskje aller best kjent for sin offensive løping i finalen på 800 m i OL i 1996 der Vebjørn Rodal tok gull etter at Gray hadde fungert som en selvutnevnt «fartsholder» og ledet løpet i 700 meter.

Johnny Gray var en god løper, men Edman ble ikke like imponert over amerikanerens ferdigheter som trener.

– Han var ekstremt gammeldags i treningsprinsippene sine. Jeg var vant med å bruke puls- og laktatmålere for intensitetsstyring, men Johnny Gray brukte ikke engang vanlig klokke. Vi løp ikke dragene på tid, men på følelse. Det skulle trenes hardt hele tiden. Dette ble fullstendig «kræsj» for meg, forteller Edman.

Treningsregimet resulterte i skader.

– Etter et år med Johnny Gray som trener, byttet jeg til han som var langdistansetrener. Siden har jeg gradvis bygd meg opp til å bli en distanseløper, forteller Edman.

Dette byttet ga suksess. I 2016, Edmans siste år som student i USA, kom han på en sterk 14. plass i det amerikanske studentmesterskapet (NCAA div. 1) på 10 km terrengløp. Over 250 deltok i løpet. Edman var 46 sekunder bak den australske vinneren Patrick Tiernan som samme år deltok på 5000 m i OL. Og kun 11 sekunder foran Edman var amerikanske Grant Fisher som nylig tok bronse på både 5000 og 10 000 m i OL i Paris.

Grøvdals treningspartner

Etter fire år i USA flyttet Ferdinand Kvan Edman i januar 2017 hjem igjen til Drammen. Deretter flyttet han i 2019 til Oslo hvor han i dag jobber som ledelseskonsulent innen IT.

– Utdannelsen min innen økonomi er ikke direkte overførbar til jobben jeg har i dag, men jeg synes IT er spennende. I tillegg foregår jobben min mye på PC, er lite fysisk krevende og jeg kan i teorien jobbe hvor som helst i verden. I både januar og april i fjor trente jeg med brødrene Ingebrigtsen i Sierra Nevada samtidig som jeg var på jobb, forteller Edman som har jobbet fulltid siden 2021.

Året før han flyttet til Oslo, i 2018, var han fast treningspartner for Karoline Bjerkeli Grøvdal. Det var også i denne forbindelse at han byttet klubb fra Sturla til Tjalve som Grøvdal på den tiden løp for.

– Det var et fint samarbeid. Vi var på alle treningssamlinger sammen, men det ble mye bilkjøring. Jeg pendlet mellom Drammen og Oslo opptil to ganger om dagen.

Siden han hadde ambisjoner på egne vegne også, så begynte han etter hvert å trene mer sammen med løpere som kunne matche ham bedre på trening

– Jeg kom inn i klubbopplegget i Tjalve og begynte å trene sammen med guttegruppa der, kommenterer Edman som i dag trener med blant annet Mikkel Blikstad Thomassen og også en del med Filip Ingebrigtsen, Tobias Grønstad, Fredrik Sandvik og Magnus Tuv Myhre.

Mange faser

Ferdinand Kvan Edman forteller at løpskarrieren hans har vært gjennom mange faser, og at løping har utviklet seg mye de årene han har holdt på. Dette er også en medvirkende årsak til at han har klart å holde motivasjonen og løpegleden oppe.

– Da jeg var ung, var målet å løpe på collegelag. Jeg hadde ambisjoner om å bli god. På den tiden hadde jeg ikke så mye kunnskap om trening selv, men var med i en fin treningsgruppe i Sturla. Da jeg dro til USA, ble løpingen i større grad en lagidrett der de andre løperne var som en familie for meg, forteller Edman.

Etter college har fokus vært å komme med i de store internasjonale mesterskapene. Han mener Henrik Ingebrigtsen, som i 2012 ble europamester og kom på femteplass i OL, har hatt stor betydning.

– Jeg tror dette var årsaken til at nordmenn begynte å endre mentalitet og innse at det var mulig å komme til mesterskap og bli blant de beste i verden, mener Ferdinand som selv var blant disse.

Det var også et nytt kapittel da han i 2021 begynte å jobbe.

– Jeg ble da i større grad økonomisk uavhengig. Jeg tror mange idrettsutøvere sliter med følelsen av at de ikke får inn nok penger og derfor må leve fra hånd til munn. Det i seg selv kan være en psykisk belastning.

Gjennom karriere har han hatt flere ulike trenere og gradvis selv fått større interesse for treningsfaget og hvordan fysiologien fungerer. De siste tre-fire årene har han blitt en mer selvstendig utøver og setter nå i stor grad opp treningsprogrammene sine selv.

– Alt dette har gjort at målsettingene og fokusområdene mine har variert gjennom løpskarrieren og således også bidradd til at jeg aldri har gått lei, sier han.

For seks-sju år siden skjedde det en stor utvikling av moderne løpesko. Denne «skorevolusjonen» mener Edman kom på et veldig gunstig tidspunkt for ham.

– Skoutviklingen har vært spennende. Tidligere i karrieren slet jeg mye med skader, men dette har gått mye bedre etter at de nye «superskoene» kom på markedet. Jeg har nå kunnet løpe både raskere og mer på hardt underlag enn tidligere, så jeg er veldig glad for utviklingen som har vært, forteller Edman.

Helårsidrett

Løping er i utgangspunktet en utendørsidrett, men konkurranser innendørs har de siste årene blitt en viktigere del av friidretten. Ferdinand Kvan Edman er ivrig deltaker i konkurranser både utendørs om sommeren og innendørs om vinteren.

– Jeg er glad i konkurranser, ja. Det er jo for å konkurrere at man holder på. Friidrett har blitt en helårsidrett, men det var jeg allerede vant med fra USA der året begynner med terrengløping og fortsetter med både innendørs- og utendørssesong, sier Ferdinand.

Han finner det ikke vanskelig å mentalt motivere seg til konkurranser gjennom hele året.

– Tvert imot. Hvis det blir litt lenge mellom hver konkurranse, så trenger du en liten påminnelse om hva det er du holder på med og trener mot. Mange har nok opplevd å være i veldig god form, men så bli skadet før de har fått benytte formen i en konkurranse. Det føles utrolig bittert. Det å delta i konkurranser er derfor viktig, sier Edman.

På hjemmebane:Ferdinand Kvan Edman trives godt på Bislett, og under Bislett Games i år løp han inn til ny pers på 5000 m. (Foto: Bjørn Johannessen

Ingebrigtsen-effekten

På 1500 m har Ferdinand Kvan Edman hele fem NM-sølv, men ingen gull. Fire av gangene har han blitt slått av Jakob Ingebrigtsen. Edman har gjennom flere år vært blant de aller beste norske løperne på 1500 meter, men likevel havnet fullstendig i skyggen av suverene Jakob.

– Potensielt kunne jeg hatt en «haug» med NM-gull, men samtidig ser jeg ikke helt for meg at jeg etter USA-oppholdet hadde holdt på med løping på det nivået jeg har gjort om det ikke hadde vært for at brødrene Ingebrigtsen viste vei, kommenterer Edman.

Han mener brødrene har hatt en veldig viktig rolle for oppblomstringen av løping i Norge de siste årene.

– Friidretten er noe helt annet i dag enn for eksempel i 2009 da jeg deltok i mitt første internasjonale mesterskap. Som nordmann var man den gang veldig «underdog». Også tidligere hadde vi mange gode utholdenhetsutøvere, men det var ikke så mange som valgte friidrett. Det har derimot snudd nå, mener Ferdinand.

– Jeg synes det er utrolig kult at det blomstrer som det gjør nå i norsk mellom- og langdistanseløping, og jeg håper virkelig å kunne bidra til å løfte neste generasjon fram, tilføyer han.

Mye intervalltrening

Ferdinand Kvan Edman har løpt mange konkurranser både i terrenget og på asfalten, men det er på friidrettsbanen han liker seg aller best.

– Baneløping er en egen sport i seg selv, og det er noe helt spesielt ved det å knytte på seg piggskoene. Banen er arenaen der man oppnår de beste tidene. Dessuten er banetidene ekstremt sammenlignbare, men det er for så vidt både positivt og negativt. Du kan nesten aldri bli fornøyd dersom du ikke løper raskere enn du har gjort tidligere. Spesielt liker jeg 1500 meter som er et taktisk spill på en helt annen måte enn gate- og terrengløp, forklarer Edman.

I år har han altså prioritert 5000 meter. Dette har gitt god framgang, men hva skal til for å løpe enda raskere?

– Jeg begynner å kjenne kroppen min ganske godt og har veldig stor tro på treningsfilosofien jeg følger nå. Hele tiden prøver jeg å optimalisere og gjøre ting enda riktigere, men uten å gjøre noen store endringer. Potensielt kan jeg bli enda råere på de øktene jeg allerede gjør.

Treningsmengdene hans har variert litt, men i år har han ligget rundt 110-120 kilometer med løping i uka. Før han i 2021 begynte å jobbe, kunne han ha rundt 150-160 km/uke.

– Jeg kan ha opptil tre terskeløkter i uka pluss en litt hardere økt. Av ni økter i uka, så kan fire av dem være intervalltrening. I tillegg kommer langturen. Sammenlignet med mange andre, så har jeg nok en større prosentandel trening i høy fart, anslår Edman.

Høres kjedelig ut

Treningsprinsippene han følger handler i grove trekk om å bygge opp en best mulig base i løpet av høsten og vinteren.

– Dette gjør man best ved å trene terskeløkter. Det er maks en gang i uka jeg løper så hardt at jeg stivner på trening og i løpet av året er det få økter der jeg tar ut alt og får blodsmak i munnen. Jeg prøver heller å se på hele bildet istedenfor på enkelte økter. Når det nærmer seg banesesong, så handler det om å fokusere noe mer på å tåle melkesyre og trene med litt høyere fart, forklarer Edman.

For å treffe riktig intensitetssone, løper han mye på tredemølle.

– Mange synes nok det høres kjedelig ut, men jeg har som regel en eller to terskeløkter i uka på mølle hele året. Jeg tror det er et viktig verktøy for å trene med rett intensitet.

Annen trening enn løping, såkalt alternativ trening, har han imidlertid lite av.

– Normalt prøver jeg å løpe så mye jeg kan og har lite fokus på alternativ trening. Volumet mitt er ikke så høyt at jeg behøver å bytte ut løpeturer med alternativ trening. Hvis jeg er skadet, så synes jeg sykling er det beste alternativet, for da kommer man seg ut, får koblet av i hodet og føler seg litt mindre skadet. Styrke trener jeg ikke så mye av, men jeg trener litt kjernemuskulatur en gang i uka.

Sølvgrossist: Ferdinand Kvan Edman har hele fem NM-sølv på 1500 m, men ingen gull. Men når man må konkurrere mot OL-vinner Jakob Ingebrigtsen i et norgesmesterskap, så er nødvendigvis ikke sølv noe nederlag. Her fra NM på Hamar i 2019 hvor Jakob (i tet) vant og Ferdinand kom på 2. plass. (Foto: Samuel Hafsahl)

En del av reisen

Ferdinand Kvan Edman har trent omtrent hver eneste dag siden han var 10-11 år.

– Sett nå i ettertid, så har jeg gjennom årene gjort veldig mye rart av trening. Jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg allerede fra ung alder hadde all den kunnskapen jeg har i dag om både løping og meg selv. Med mer kunnskap tidligere så kunne jeg nok i perioder prestert bedre enn jeg gjorde. På den annen side, så har dette vært en del av reisen der man gjør seg erfaringer man vokser på, sier Ferdinand

Treningsmessig er det flere ting han ville endret på om han kunne starte på nytt.

– I stor grad handler det om å se mer på det store bildet og ikke fokusere så mye på enkeltøkter. At man tenker kontinuitet og gjør noe som er bærekraftig over tid, tilføyer han.

Gir mer enn den tar

I dag er Ferdinand Kvan Edman 31 år og har konkurrert i omtrent 20 av dem. Tror han at han i framtiden vil fortsette å konkurrere til langt oppover i veteranklassene?

– Så lenge jeg har framgang på trening og løper fortere enn jeg har gjort noen sinne, så synes jeg det er vanskelig å gi seg. Men med full jobb og en veldig spesiell hverdag, så lever jeg et hektisk liv. Jeg kan ikke holde på slik for alltid. Det er for eksempel ikke mye tid til å få barn inni dette. Du kan ha barn og være toppidrettsutøver, og du kan ha jobb og være toppidrettsutøver, men du kan ikke ha alle tre tingene på én gang. Så etter hvert må jeg nok ta et valg. Men enn så lenge føler jeg at jeg har framgang, og at jeg kan forsvare det å holde på. Løpingen gir mer enn den tar.

– Og hva skjer den dagen framgangen stopper opp og du begynner å merke tilbakegang?

– Da er det nesten slik at man bør begynne med en helt annen idrett slik at man slipper å sammenligne seg selv med gamle tider. Kanskje jeg da begynner med sykling for å starte litt på nytt, avslutter Ferdinand Kvan Edman.

Eksempel på treningsuke for Ferdinand i ressursperioden

Mandag
10 km jogg morgen
10 km jogg kveld (+ kjerne styrke)

Tirsdag
25 x 400 m (20 x 500 m hvis innendørs på Bislett)

Onsdag
14 km jogg

Torsdag
12 x 3 min terskel mølle

Fredag
10 km jogg morgen
10 km jogg kveld

Lørdag
24 x 200 m bakke morgen
6 x 3 min terskel (veldig kontrollert)

Søndag
20 km langtur

Best på bane:Ferdinand Kvan Edman trives aller best med tartan under føttene. (Foto: Bjørn Johannessen)