Ikke alltid alderen som avgjør
I ungdommen går løpebeina i snitt fortere med alderen – framgangen står så å si på vent. I alderdommen er det motsatt – tilbakegangen ligger på lur bak hver gebursdagsbusk. Likevel er det for enkelt å skylde på – eller å gi æren til – alderen.
Ofte blir alderen brukt som forklaring på både sportslig tilbakegang og skrantende helse. Mange ganger skjer dette med rette, men ikke alle plager skyldes at en drar på åra. Avdøde lege og professor Peter F. Hjort kommenterte dette en gang med følgende historie:
«Det var 90-åringen som oppsøkte legen fordi han hadde så vondt i et kne. Da legen sa at det skyldtes alderen, svarte pasienten: ‘Men det andre kneet da, doktor, det er jo like gammelt.’»
På samme måte kan du stille opp to 70-åringer ved siden av hverandre, og du kan lett se at alderen har slått inn mye hardere på den ene enn på den andre. På samme måte som en 16-åring kan se ut som en fullt utvokst mann, mens den like gamle kameraten fremdeles er en liten spjæling, kan to 70-åringer reint fysisk være på ulike stadium i livet. Alderen og aldringen oppfører seg ikke alltid rettferdig – i noen av endene.
Storløpere i 60-åra
Tidligere i vår løp den 62 år gamle britiske kvinna Clare Elms 5 km på 17.45. Lite tyder på at verken knærne eller resten av kroppen hennes er blitt angrepet av en alvorlig form av aldring. Riktignok løp hun 5000 m på 17.25,88 da hun var 46 år gammel i 2010, men litt svinn må en regne med på 16 år.
Omtrent samtidig løp fem år eldre Synøve Brox 3 km på 11.40. Med det forbedra hun sin egen norske rekord i klasse 65-69 år med 11 sekunder. Jammen er det mulig å holde nivået også i siste halvdel av 60-åra.
Forsinka aldringsprosess
Tilbake til folkehelseentusiast Peter F. Hjort. I Tidsskrift for Den norske Lægeforenings temahefte om fysisk aktivitet og helse refererte han en gang til en undersøkelse som viste at 60 år gamle birkebeinere som har trent jevnt hele livet, har omtrent samme kondisjon som 25-åringer flest. Aldringsprosessen forsinkes når en trener jevnlig, og den fysisk aktive har dermed en større fysisk kapital å tære på i sin egen kroppsbank. Dermed vil det gå lengre tid før reservene – det være seg kondisjon, muskel- eller beinmasse – blir kritisk små.
I en artikkel i Tidsskrift for Den norske Lægeforening om fysisk aktivitet for eldre, hevda Hjort at mange eldre er for opptatt av risiko:
– Så lenge det ikke finnes klare sykdomstegn, tror jeg legen bør oppmuntre og motivere eldre til fysisk aktivitet, for risikoen er liten og vinningen stor. Etter min erfaring er mange eldre for opptatt av risiko. Det begrenser livsmulighetene og livskvaliteten, og jeg tror at det ofte er riktig å oppmuntre eldre til ikke å være for forsiktige, mente legen som sjøl på sine eldre dager var kjent for å bruke sykkelen som fremkomstmiddel på strekninger der de fleste tyr til bilen.
Framgang uansett
I motsatt ende av skalaen er det undersøkelser som viser at gutter i tenåra kan få nesten like stor framgang kondisjonsmessig enten de trener eller ei – på grunn av alderen.
I en studie ved Norges idrettshøgskole ble skiløpere i 12-16-årsalderen som drev med mye intervalltrening sammenlignet med like gamle skiløpere som i stedet vektla teknikk og koordinasjonstrening. Begge gruppene fikk omtrent samme positive utvikling av oksygenopptaket. Det tok veksten seg av:
– Kondisjon og oksygenopptak er viktig, men i staden for å køyre store mengder av til dømes intervalltrening, kan ein heller drive variert trening med teknikk og koordinasjon og la det at ungane veks, ta seg av å auke oksygenopptaket, uttalte Hege Wilson Landgraff som stod bak doktorgradsstudien.
Det skal imidlertid sies at guttene fikk større framgang på grunn av veksteffekten enn jentene. Men generelt mener hun at det ikke er nødvendig å starte med strukturert kondisjonstrening i ung alder. Framgangen kommer likevel:
– Ein kan like gjerne trene på andre og meir varierte måtar enn berre å drive med einsidig kondisjonstrening – ein kan ha meir moro på trening. Trenarar og kanskje foreldre kan senke skuldrane når det gjeld varigheit, tal og intensitet på treningane. Det er ingen grunn til at prestasjonane i sporet eller på banen vil lide korkje på kort eller lang sikt fordi hardtreninga gjennomførast som stafett i staden for intervalldrag. Da er det òg rimeleg å tru at færre da vil falle ifrå, og det er jo i seg sjølv eit viktig mål i idretten, uttalte Landgraff.
Et poeng å ta med seg fra studien hennes kan være at det ikke er nødvendig å trene som en voksen utøver tidlig i tenårene. Så lenge en får omtrent samme framgang med moderate treningsmengder, kan det være lurt å vente med de store dosene til en sjøl er blitt stor. Godt mulig øker det også sjansen til at karrieren vil vare lenger. Det er tings om tyder på at jo tidligere en begynner toppidrettslivet, jo tidligere vil også det året der en er på sitt beste komme.
Et fint instrument
For de som fremdeles trener jevnlig i både 50- og 70-åra, er nok en hovedgrunn til det at de rett og slett er glade i å trene. Og sjøl om en i snitt får litt dårligere kort på handa for hvert år som går, så kan mye kompenseres ved å spille kortene bedre. Erfaring skal aldri undervurderes, og er en genuint glad i å være i bevegelse blir det ikke noe ork å dra ut å trene sjøl om persetida for lengst er forbi.
Om en vil sammenligne med sine tidligere tider, så kan veterantabellene være et fint redskap. Sjøl om det gikk 20 sekunder seinere på Sentrumsløpet i år enn i fjor, så har du trolig likevel holdt nivået. Løper du som veteran like fort i år som i fjor, så har du egentlig hatt framgang.
Og har du hatt det moro på veien, har treninga hatt mening sjøl om også veterantabellen skulle vise tilbakegang. Som 90-åring er det bare å stole på godkneet – på samme måte som Nils Arne Eggen i sin tid anbefalte godfoten.
