Jacob Bouteras tilbakeblikk: – Det handler om mer enn tider og plasseringer
Med 7719 kilometer, seks personlige rekorder og fire NM-medaljer legger Jacob Boutera bak seg sitt beste løpeår noensinne. På Strava deler han ærlig og reflektert om hva 2025 har betydd, både som utøver og menneske.
Jacob Boutera har lagt bak seg et 2025 som både sportslig og personlig ruver over tidligere sesonger. I en omfattende årskavalkade på Strava forteller han åpent om hva som har gjort dette året så spesielt, og hvorfor han mener at det handler om mer enn bare tider, plasseringer og prestasjoner.
Med 7719 kilometer i beina, 305 kilometer mer enn i 2024, står kontinuitet og treningsglede sentralt. «2025 har utvilsomt vært mitt beste år til nå både resultatmessig og treningsmessig, og det er vel ikke usannsynlig at de to henger sammen», skriver han.
Seks perser og fire NM-medaljer
Boutera bokførte 15 konkurranser i løpet av året og kunne notere seg seks personlige rekorder fordelt på fire distanser: 3000 meter, 3000 meter hinder, 5 km og 10 km. I tillegg tok han fire NM-medaljer, et tydelig bevis på at det harde arbeidet bærer frukter.
Han forteller om en offensiv tilnærming til treningen, der han i større grad tør å ta kalkulert risiko. Samtidig understreker han at dette skjer i tett dialog med fagfolk. Det handler om å balansere mengde, intensitet og kroppens signaler på en smartere måte.
Savnet av de perfekte øyeblikkene
Selv om 2025 har vært en stor sportslig opptur, peker Boutera også på frustrasjonen over at toppformen ofte ikke sammenfaller med mulighetene for å konkurrere på favorittdistansene.
Det som irriterer meg mest er som alltid at det ikke blir tid til en 1500, 3000, 5000 eller 10000 meter når jeg er i peak form. Det er jo i ferd med å bli en vane, men det må også gjøres noe med før det er for sent.
Han røper at planen egentlig var å løpe 5000 meter allerede i januar, men at en julesykdom satte en stopper for det.
Løpingens egentlige verdi
Den mest slående delen av Bouteras årskavalkade er likevel refleksjonene rundt hva løpingen betyr utover resultatene. Han skriver varmt om gleden ved å være en del av et fellesskap, om reiser og treningsopphold med likesinnede, og om øyeblikkene som ikke lar seg fange opp av tall og grafer:
For det meste av det som foregår når vi løper, kan ikke leses på Garmin Connect eller Strava. Det kan ikke puttes inn i et excelark og komme ut igjen som en fancy graf. Det skjer i det stille. I de øyeblikkene der beina og tankene går av seg selv.
Han beskriver løpingen som noe som gir dypere mening, en rytme og en retning i livet, selv om han erkjenner at det ofte ser meningsløst ut for en tilfeldig forbipasserende langs Frognerkilen.
Ser framover, og innover
Når han ser fram mot løpeåret 2026, innrømmer Boutera at skylappene nok vil komme på igjen, og at fokuset på prestasjon tidvis vil overskygge perspektivene. Men han vet også at det ikke nødvendigvis er tiden på klokka som vil stå igjen når karrieren en dag skal oppsummeres:
Prestasjoner vil alltid være midlertidige. Rekorder vil bli slått. Tidene vil endre seg. Men det å løpe – fordi det gir noe som ikke kan måles – det er det som blir igjen.