Jokeren Stine Dale

Dette intervjuet stod på trykk i Kondis nr. 3 - 2021. Siden intervjuet ble laga, er det blitt klart at Norges lag ikke klarte å kvalifisere seg til miksstafetten i OL i Tokyo.

Stine Dale slekter fra en svært svømmedyktig familie. Som nasjon har Norge også stolte tradisjoner i bassenget. Situasjonen er ganske annerledes i triatlon, spesielt blant damene. Stine har fulgt Stanislaw Jerzy Lecs anbefaling om «å svømme mot strømmen for å komme til kilden». Nå er triatlon hennes lidenskap og levevei.

Treningssyklusen på leir

Det norske triatlonlandslaget trekker ut én og én nellikspiker fra appelsinen som representerer OL i Tokyo. Det er bare 100 igjen. De olympiske lekene nærmer seg, og det er verken tid for feilskjær eller hvileskjær.

Korona-pandemien har lært verdens befolkning at det eneste som er sikkert, er at alt er usikkert. I all usikkerheten er det likevel hevet over tvil at det må trenes for å bli bedre. Derfor har verdenscuplaget i triatlon vært samlet med fine fasiliteter i sydligere strøk de siste månedene. Det trenes mye, hardt, dedikert og «vitenskapelig optimalt» med OL i sikte.

Under Arild Tveitens ledelse har triatlonlandslaget innført detaljfokus som en slags intern religion. Utøverne får kontinuerlige indikasjoner på formutvikling i form av hyppige laktattester og wattmålinger. Fraværet av internasjonale konkurranser ekskluderer dog sammenligningsgrunnlaget med verdenseliten. Selv om de har stålkontroll på treningsstatus, utgjør det bare pekepinner på tingenes tilstand i konkurranse.

Det er dagen før testløp for triatlonlandslaget. Fra hvileposisjon i varmen gløder Stine med humør og generøsitet overfor Kondis.

– Det er ikke så mange konkurranser nå, så vi legger opp til et testløp på trening i morgen.

Konkurransegiret

I en svært annerledes tid blir testløpene spesielt viktige for å ivareta konkurransegiret. De gir også ærlige holdepunkter på tingenes tilstand og fungerer retningsgivende for treningen videre.

– Formen er ganske god. Jeg føler meg bedre enn det jeg har vært før. Det indikeres også ved diverse målinger på trening. Testløpet vil gi ærlige tilbakemeldinger, så nå prøver vi å samle overskudd etter en periode med mye hard trening.

Treningsfilosofien er konkret og nokså enkel å forstå, men den er ekstremt vanskelig å gjennomføre i praksis. Det grunnleggende prinsippet er at man skal være klar til de harde øktene, og samtidig trene så mye som mulig mellom disse hardøktene. Det er en hårfin balansegang. Mens mange veier kvalitet opp mot kvantitet, sier triatletene som Ole Brum: «Ja takk, begge deler.» Det setter skyhøye krav til presisjon på intensitet og totalbelastning, samt restitusjonsprosessene.

Spranget:Stine Dale er ikke redd for å sette seg høye mål og kaste seg ut på dypt vann. (Foto: Gustav Iden)

«Halv hviledag»

For Stines del blir det både vesentlig større volum og flere intervaller på samling sammenlignet med når hun er hjemme. Det legges også føringer for hvordan treningsuka struktureres.

– Når jeg er hjemme, har jeg jobb i tillegg til treningen og litt andre fokusområder som tar tid og krefter. Da er det passende å legge opp treningen i en typisk 7-dagerssyklus. På treningsleir kjører vi derimot en 4-dagerssyklus. Den fjerde dagen er en «halv hviledag» for å hente oss litt inn. Slik klarer vi å balansere totalbelastningen så vi har overskudd og kapasitet til å fullføre tre nye tøffe dager.

Stine utdyper 4-dagerssyklusen.

– Dag 1 er «hard» med to intervalløkter og én rolig økt. Dag 2 er «lang rolig», der vi legger inn ganske mange timer med lav intensitet. Dag 3 er igjen «hard» med to intervalløkter og én rolig økt. Dag 4 kaller vi en «halv hviledag», noe som involverer to treninger, men de er kortere og helt rolig. Aktivitetsformen er til dels valgfri og individuelt tilpasset over 2-3 timer. For min del har det betydd at jeg bytter litt mellom løping, sykling og svømming. På denne dagen tilrettelegger vi for mye tid til å slappe av, blant annet ved å gjøre oss ferdige med treningsøktene allerede før lunsj. Da får vi en helt rolig ettermiddag.

Religiøst forhold til detaljene

På samling trener hele triatlonlandslaget etter de samme hovedlinjene. Med bakgrunn i et strukturert testregime tilrettelegges det likevel for individuelle behov i form av detaljstyring på enkelte økter. De er svært bevisste på at én gitt hastighet eller draglengde ikke nødvendigvis er optimal for alle i gruppen til enhver tid. Selv om gruppa trener sammen, kan for eksempel oppbygging og intensitet individualiseres.

For å oppnå dette opererer triatlonlandslaget som et slags vitenskapelig laboratorium på flyttefot. De reiser rundt i verden med stålkontroll på blodverdier, melkesyrenivåer og energiforbruk.

– Vi får veldig god oppfølging av Ole Aleksander Bu og resten av trenerteamet. Ved bruk av ulike måleinstrumenter har vi god kontroll på om vi ligger på rett intensitet, om vi kan øke eller om vi må roe litt ned.

Ole Alexander Bu har vært hjernen bak det vitenskapelige siden han ble rekruttert til landslaget i 2016. Han har til enhver tid oversikt over alle data som omfatter det metabolske (stoffskiftet), biomekaniske (bevegelsesmønsteret) og prestasjonen i tid og distanse. På bredt sognemål kommer konstruktive tilbakemeldinger på løpende bånd – til både nytte og latter.

– En sjelden gang føler man at man virkelig tar i, men så får man likevel beskjed om at man kan ta i litt mer. Da kommer det en quote på dialekt, som vi har det litt gøy med internt i gruppa: «Du kan auka!» Hvis du føler at du pusher alt du har, men får beskjed om at du er ganske langt unna terskel, så er det ganske tøft. Føler du deg derimot bra og har et gir til, så er det en fin beskjed å få. Uansett hjelper målingene og tilbakemeldingene til at vi ender opp med «å gjøre ting rett».

Konkurrenter og venner:Solveig Natvig Løvseth (til venstre) og Stine Dale kjemper om den siste stafettplassen på OL-laget, men er likevel gode venner som gladelig utforsker omgivelsene i lag. (Foto: Gustav Iden)

Tillitsbasert

Denne tillitsbaserte innordningen muliggjør for støtteapparatet å spille på en placeboeffekt – i form av å kunne lure utøverne som pusher bortimot maksimalt, med at de har mer å gå på. Med et så ekstremt treningsregime er Stine krystallklar på at det ikke er rom for sånt.

– Følgen blir da at vi risikerer å trene for hardt. Det gir unødvendig skaderisiko og utgjør en risiko for totalbelastningen, som allerede er ganske massiv. Én ting er den ene treningsøkten i seg selv, men den utgjør bare en bestanddel i det større bildet. Selv om vi har fokus på én økt av gangen, tenker vi langsiktig i treningen. Føler du deg dårlig en dag, er det viktig å tilpasse intensiteten og/eller varigheten og ikke bare fullføre for å fullføre.

Dette er et ekstremt viktig element – kanskje spesielt når man er del av en treningsgruppe på ypperste elitenivå, som hele tiden pusher hverandre og søker fremgang og utvikling. Et godt treningsmiljø kan være gunstig i form av sosiale stimuli, oppmuntring, støtte og motivasjon. Det kan videre gi grobunn for konstruktiv kritikk, kontinuitet samt det å være sammen om en målsetning. Samtidig er det flere potensielle fallgruver om man utelukkende følger strømmen og ikke respekterer individuelle behov.

Eierskap til egen trening

Stine setter pris på at landslagsgruppen har en felles filosofi i bunn samtidig som det er rom for individualisering. Slik får utøverne eierskap til egen trening.

– Individuelle tilpasninger gjøres i dialog med trenerne. Man kan gjerne fremme forslag til hva man tror er mer optimalt for egen del. Vi skal ikke være redde for å stille spørsmål og å være kritiske – det er alltid åpenhet for diskusjon. Dialogen gir veldig god forståelse for hvordan treningen fungerer.

Samtidig taler resultatene blant gutta på laget for seg. Regimet har åpenbart fungert ekstremt bra. Det gir god tiltro til opplegget og tillit til trenerne. Med et lurt smil om munnen legger Stine til.

– Det som er satt opp i planen, er så gjennomtenkt og bra at man som regel ender opp med å følge programmet uansett.

Enda morsommere

Den vitenskapelige tilnærmingen går ikke på bekostning av idretts- og bevegelsesgleden. Stine føler seg derimot privilegert og synes detaljfokuset gjør idretten enda morsommere.

– Det er veldig gøy. Jeg er heldig som får så god oppfølging og hjelp. Støtteapparatet består av folk som bruker ekstremt mye tid på og er genuint interessert i det vi driver med. For at vi skal bli best mulig, oppsøker de for eksempel en velodrom og tester ulike posisjoner på sykkelen. De små detaljene kan ha mye å si for helheten som utøver. Når man kommer til et visst nivå, handler det mye om optimalisering. Det er både gøy og læringsrikt.

Landslaget har nemlig fått opp øynene for medaljemuligheter på miksstafetten i OL (se faktaboks). For å oppnå suksess er Norge avhengig av to par i ess – eller par i dame og konge, om du vil.

På herresiden har landslagssjef Arild Tveiten «luksusproblemet» å måtte velge mellom en trio i verdenseliten: Kristian Blummenfelt, Casper Stornes og Gustav Iden. På kvinnesiden har Lotte Miller vært en tydelig, men nokså ensom ledestjerne. Landslaget har manglet én dronning for å sitte med to par på hånden i konkurranse med store triatlonnasjoner som Frankrike, USA, Tyskland og Storbritannia.

Stine fremstår nå som jokeren som kan kle denne rollen. Mange ville nok blitt stresset av både det interne og eksterne forventningspresset, men Stine tar utfordringen på strak arm og lar seg derimot motivere.

– Miksstafetten har blitt et stort mål for landslaget. Det å være i denne posisjonen synes jeg er veldig kult og stor stas! Samtidig innser jeg at jeg er veldig heldig. Jeg trives med utfordringer, ellers hadde jeg ikke drevet med triatlon. Det er ikke et skremmende element. Derimot gir det ekstra motivasjon – ikke bare til å trene mest mulig, men å trene smartest mulig.

Det er ikke så mange jenter som satser på triatlon i Norge. Det er flere om beinet hos andre nasjoner, men likevel tøff intern konkurranse om plassene på det norske laget.

– Vi er tre jenter, der Lotte Miller er selvskreven, mens Solveig Natvig Løvseth og jeg må konkurrere om den siste plassen på laget. Vi er jevngode, så det blir kamp til døra. Per dags dato er jeg litt sterkere i svømming, mens hun har et lite forsprang i løping. Samlet har ingen et klart overtak, så det blir nok en avgjørelse som tas i siste liten.

Det er en situasjon hun lever fint med.

– Vi er gode venner som unner hverandre å lykkes. Det er ikke utpreget kniving, men naturligvis vil begge ha plassen.

Reelle medaljesjanser

VM i miksstafett i Hamburg 6. september 2020 ga prov på at medaljesjansene i aller høyeste grad er reelle. Norge var lenge med i medaljekampen, men måtte til slutt ta til takke med den bitre fjerdeplassen. Det var bare 39 sekunder opp til bronsemedaljene, og ytterliggere 34 sekunder opp til gullet. Med Stines enorme utvikling virker ikke de avstandene urealistiske med et års systematisk trening.

– VM i 2020 gikk ikke så bra for min del, og indikerte at jeg ikke er en utpreget sprinter. Samtidig var det et veldig lovende resultat for laget. Ettersom jeg er ganske seig og produserer relativt lite laktat, blir det viktig å utvikle fartsressursene for å gjennomføre en supersprint. Opplegget blir lagt opp litt etter det.

I praksis betyr det at den mengdebaserte og terskelfokuserte treningen krydres med innslag av høyintensiv maks O2- og fartstrening.

– Deler av treningen blir litt mer konkurransespesifikk ved at vi inkluderer et element av VO2-maks i en terskeløkt. En løpeøkt kan for eksempel bygges opp på 8 x 1000 meter på terskel, før man går over på litt kortere drag med høyere intensitet og samtidig øker pauselengden. Da kan vi oppnå relativt høye laktatverdier, selv om det fremdeles er nokså kontrollert. Kall det gjerne «kontrollert ukontrollert».

Stine legger ikke skjul på at tre-fire år til med trening naturligvis vil gjøre henne vesentlig bedre rustet til neste OL, i Paris. Men hun bedyrer at hun skal gjøre alt det hun kan for å prestere best mulig allerede under miksstafetten i Tokyo.

– Får man mulighet til å være med i OL noen år før planlagt, så griper man for all del den sjansen! Likevel er det ikke bare det ene løpet som er viktig. Med et langsiktig mål om olympisk distanse under OL i Paris i 2024, må man begynne og plukke poeng allerede nå. Da er det viktig å ha mengdetrening og terskeltrening som grunnlag. Det gjør oss egentlig godt forberedt til samtlige distanser.

Hun er på ingen måte redd for at store opplevelser i ung alder og tidlig suksess skal gjøre henne forsynt, og potensielt forkorte idrettskarrieren.

– Noen gir seg tidligere som utøvere dersom de har opplevd mye i relativt ung alder, men det gjelder ikke for min del. Dess tidligere jeg får store opplevelser, dess bedre! Triatlon er kjempekjekt, og jeg har lyst til å holde på med dette lenge.

Løpelykke:På kort tid har Stine Dale utvikla seg mye også som løper, og i fjor flytta hun 5 km-persen ned til 17.42. Og det er liten grunn til å tro at framgangen har stoppet. (Foto: Mikal Iden)

Vektingen av disiplinene

Syklingen anses av mange for å være den mest utslagsgivende i triatlon da den utgjør en betydelig andel av konkurransen, både målt i kilometer og tid. For de som ønsker å vinne OL, har derimot alle sekunder betydning. Man kan ikke sluntre unna på noe. I tråd med sin religiøse overbevisning om detaljenes betydning, presenterer Stine et mer reflektert resonnement.

– Alle grenene er like viktige, men hvordan man vekter fokuset avhenger litt av ens styrker og svakheter. Man skal alltid søke forbedring på alt, ingenting er bra nok – og det kommer det heller aldri til å bli. Man kan aldri tillate seg å droppe fokus på én av grenene fordi man må bli bedre på de andre. Det er viktig å ha et langsiktig og helhetlig perspektiv på samtlige egenskaper, mens man på enkeltøkter kan fokusere mer på vesentlige utviklingsmål i den enkelte øvelsen.

Stine slekter fra en svært sprek familie med flere svømmere. Faren og storesøstera har vist vei i oppveksten. Lillesøstera har vært på juniorlandslageti svømming. Stines bortimot ti år lange svømmesatsing ga et solid fundament for dagens toppidrettstilværelse. Noe overraskende er det da at hun vurderes som sterkere på sykkel.

– Da jeg begynte med triatlon, tenkte jeg naturligvis at svømmingen ville være min sterkeste side. Etter hvert innså jeg at de beste jentene er ekstremt dyktige i vannet. Nå føler jeg faktisk at jeg er sterkest på sykkel, og hovedfokuset blir på svøm og løp – det er der skoen trykker mest.

I tett dialog med trenerne jobber hun med konkrete detaljer.

– Nå fokuserer jeg litt ekstra på armpendelen i svømmingen, samt å aktivere hamstring eller øke steglengden i løpingen.

Fin framgang

Fremgangsmåten bærer frukter. Så seint som høsten 2016 løp hun 5 kilometer på 23.18. I 2019 bikket hun under 19-tallet, og i 2020 klinte hun til med 17.42.

– Fortsetter fremgangen i tilsvarende hastighet, skal jeg ikke klage, sier hun med en beskjeden og kledelig latter. Hun erkjenner at ingenting vokser inn i himmelen, men røper at blomstringen ikke har stagnert enda.

– Jeg var ingen sterk løper, så det var åpenbart et stort forbedringspotensial. Man kan ikke forvente slik fremgang, men hadde jeg lagt opp treningen inn mot et 5 kilometer testløp nå, skulle jeg klart å løpe vesentlig raskere, sier hun selvsikkert.

– Det håper jeg i hvert fall, legger hun til og ler. Jeg løper konkurranser såpass sjelden at det som regel blir pers når jeg først stiller opp. Det er jo en fordel.

Hun mener treningsleirene med landslaget stadig tar henne til nye høyder.

– Når jeg kommer hjem fra leir, føler jeg meg alltid som en sterkere utøver. Det blir alltid gjennomført mye god trening, og det er trygt å ha en trener som observerer deg der og da – fremfor at dialogen blir basert på kommentarer i treningsdagboken.

Oppfølgingen fra trenere og støtteapparat er avgjørende for intensitetsstyringen og for å balansere totalbelastningen. Stine setter videre enormt pris på den sosiale inputen samlingene med landslaget gir. Faktum er at jentene er i et klart mindretall i triatlon. Det bærer treningshverdagen på hjemmebane preg av.

– Hjemme i Bergen er jeg den eneste jenten i guttegruppen. Det er veldig kjekt altså, men det er ekstra godt å komme på leir og få trent med jentene også. På denne leiren har vi i tillegg med oss én svensk jente og én jente fra Filippinene som bor her i Portugal. Da er vi en jentegruppe på fem, som holder et relativt likt nivå og kan konkurrere med hverandre på trening. Det er fint.

«Go hard or go home»

Det er en vesentlig forskjell i treningsmengde på leir og hjemme i Bergen. Mens Stine gjerne snitter +/- 22 timer trening hjemme, kan det på det meste strekke seg opp til 30 timer på leir. Tar man høyde for at det er betydelig mindre trening underveis i konkurransesesongen, sammenlignet med en utpreget mengdeperiode, snitter hun likevel på rundt 23 timer i uken. Det gir massive 1200 treningstimer i året.

– Uten at jeg har fullstendig oversikt, ligger totalen rundt der, sier hun med den største selvfølgelighet.

I tillegg til den enorme fysiske påkjenningen setter et slikt treningsregime krav til en rå mentalitet. Den stereotypiske triatleten opererer derfor med holdningen «go hard or go home». Stine kjenner seg igjen i den klisjéen.

– Det er nok en ganske passende beskrivelse. Det er tøff trening, og det er mye trening. Er du ikke glad i det og tøff mentalt, er nok ikke triatlon idretten for deg. Min største styrke som triatlet er «mental utholdenhet». Det skal mye til før jeg gir opp. Når jeg møter utfordringer, finner jeg nye måter å løse det på. Det er viktig å være positiv selv om det er tungt.

Likevel mener Stine det er viktig å nyansere stereotypien litt.

– For å lykkes i triatlon er du nok avhengig av råskap, tilbøyeligheten til å sprenge grenser samt vilje til å teste ut litt andre ting enn alle andre. Samtidig handler det ikke bare om å trene mest, men smartest. Det er en hårfin balansegang mellom kvalitet og kvantitet.

Bedre og bedre:At OL ble utsatt et år, passet egentlig fint for Stine Dale som er i stadig framgang. (Foto: Mikal Iden)

Lang tilvenningsperiode

Det ville vært en prestasjon for en vanlig mosjonist å overleve denne belastningen. Det er en helt annen sak å absorbere treningen og faktisk bli bedre av den. Stine har hatt en lang og fornuftig tilvenningsperiode.

– Jeg drev med svømming gjennom tenårene, så jeg er vant til å trene to ganger om dagen og generelt være aktiv. I oppveksten har ikke familien dratt på de typiske sydenferiene, men heller foretrukket en aktiv sykkelferie. Det var likevel mange år med en annerledes treningsfilosofi enn jeg praktiserer som triatlet. Belastningen er vesentlig større nå. Det er noe man må bygge seg opp til å tåle over tid. Uten at jeg har fullstendig oversikt tviler jeg på at det er mange som trener like mye som triatletene. Treningskulturen innad i landslaget er veldig solid – det er ingen unnasluntring, og alle er dedikerte i treningen.

Stine bedyrer likevel at dedikasjon og seriøsitet ikke går på bekostning av treningsglede og humør.

– Vi er en tøff gruppe med høy treningsmoral og stort fokus. Folk gjør det som kreves. Samtidig er det rom for mye tulling og gøy. Det er absolutt ikke slik at alle er steinseriøse hele tiden – det er alltid en god latter på lur. De som observerer oss, stusser kanskje over at eliteutøvere kan ha det så gøy på trening – spesielt under oppvarming. På samling har gjerne noen med en høyttaler på trening, og da ender det ofte med at vi står og danser. Om noen filmer er det god takhøyde, lite hemninger og folk lar seg rive litt med. Den stemningen er genuin. Vi taper nok ikke noe på å dele i sosiale medier, for det er ikke så mange som kjenner til utøverne – verken personlig eller sportslig – selv om nivået er høyt. Men vi deler vel egentlig bare fordi det er gøy. Det handler om å koble av og på til rett tid.

Suget etter karbohydrater

Et enkelt overslag indikerer at stort energiforbruk setter høye krav til energiinntak. For å få regnestykket til å gå opp i praksis, med tre-fire timers daglig trening, har triatletene individuell oppfølging med fagfolk.

– Vi får god hjelp av Olympiatoppens ernæringsfysiolog. Vi har jevnlige møter der vi går gjennom det vi har spist over noen dager, og får tilbakemeldinger på hva man eventuelt kan endre på. For min del har det ganske ofte vært fokus på generelt å få inn litt mer, og spesifikt litt mer karbohydrater. Selv om jeg selv ikke føler at jeg «går tom», handler det mer om å optimalisere mengden slik at man kan yte enda bedre.

Flere av utøverne innrømmer at det knallharde treningsregimet fremprovoserer et intenst sug etter karbohydrater. Det har sine fordeler for en godtelysten Stine. Hun har noen snarveier som gjør det enklere å få i seg karbohydratene.

– Jeg er veldig glad i kaker, sier hun med et skjevt smil.

– Mellom måltidene koser jeg meg gjerne med litt sjokolade, vingummi og ganske mye sukkerbrus, faktisk. I tillegg har jeg alltid sportsdrikk på flaska når jeg trener.

Vingummi er en tilgjengelig vare og et fristende «kosttilskudd» i et allerede velbalansert kosthold.

– Det hadde vært helt supert med et sponsorat på vingummi, for eksempel fra Haribo.

Strava

At det kan være behov for karbohydrater, stadfestes svart på hvitt på det sosiale mediet Strava. Stine er åpen om treningen hun gjennomfører. Hun deler gledelig et ufiltrert bilde av innholdet og det som forekommer i kulissene. For en som generelt er glad i sosiale medier, tilbyr appen en vinn-vinn-situasjon: Stine får delt et innblikk i det hun synes er aller kjekkest, og følgerne kan respondere med kommentarer og kudos.

– Det er gøy med tilbakemeldinger fra folk som synes det er artig å følge med, og som får et innblikk i treningshverdagen. Kommentarer og kudos er også kjempekjekt. Jeg deler alt på Strava – bortsett fra noen svømmeøkter, da jeg ikke svømmer med klokke. Det hender likevel, dersom økta har vært spesielt tøff eller god, at jeg oppfører den manuelt og legger ved en beskrivelse av økta. Sykkel- og løpeøktene lastes derimot opp automatisk. Jeg er ikke premium-medlem, så man får ikke alle detaljene, men det er bare å gå inn og analysere splitter, høydemetere og så videre der.

Hun bruker Strava som et artig innslag – litt krydder i hverdagen. Det blir derimot aldri et mål i seg selv.

– Det er sjelden jeg legger opp treningen etter segmenter, eller utfra at det skal se bra ut på Strava. Det kan kanskje være mer vanlig blant mosjonister. Likevel er det gøy å passere segmenter og se hvordan man ligger an! Sånn kan mosjonister og eliteutøvere inspirere hverandre.

Stine forteller at mange henter inspirasjon til å gjennomføre tilsvarende økter. Enkelte blir faktisk også så inspirerte at de lager blåkopi av opplegget. En supermosjonist som fulgte Kristian Blummenfelt på Strava, gjennomførte hele programmet én dag etter over en lang periode. Pablo Picasso sa en gang at «gode kunstnere kopierer, store kunstnere stjeler». Gitt at Blummenfelt trener rundt 1400 timer i året – altså litt i underkant av fire timer om dagen i snitt, inkludert fridager, off season og konkurranseperiode – kan dette virke i overkant optimistisk å etterligne for vanlige dødelige.

Stine Dales tips til deg som ønsker å lykkes som triatlet, er derfor:

– Gjør som jeg sier – ikke som jeg gjør.

Stine Dale

Alder: 22 år
Bosted: Askøy/Bergen
Yrke: Støttekontakt, butikkmedarbeider og triatlet
Team: Åsane CK
Sivil status: Singel
Utvalgte meritter: 4. plass VM miksstafett, NM-gull individuelt og stafett, topp 30 verdenscup
Perser på utvalgte distanser: 5 km løping – 17.42, 800 m svømming – 9.47.

15 kjappe

1. Beskriv deg selv med tre ord som triatlet og privatperson?
   – Som triatlet: Fokusert, hardtarbeidende, målrettet. Som privatperson: Sassy, badassy, energisk.
   
2. Forbilde?
   – Resten av gjengen på landslaget.
   
3. Hva inspirerer/motiverer deg i treningshverdagen?
   – Målene jeg har satt meg.
   
4. Hvilken annen idrett/sport skulle du gjerne vært god i?
   – Turn.
   
5. «3 fun facts» om deg selv?

1. Kjøper alltid mer snop enn jeg klarer å spise ...
2. Veldig redd for edderkopper
3. 2. plass i nasjonalt mesterskap i sportsdrill

6. Kan du si noe du selv tror på, men som andre vil være uenige med deg i?
   – Feel good, do good – gjerne ha litt egenpleie dagen før konkurranse. Fikse negler, peele huden, nappe øyenbryn og bodylotion.
   
7. Beste motivasjonstips?
   – Neste er beste.
   
8. Hvis du kunne invitert til en 4-stjerners middag med hvem du ville – død eller levende – hvem ville du invitert?
   – Kanye West, Marie Antoinette, Tore Sagen som Frode Pedersen fra «Side om side».
   
9. Dilemma: Over eller under terskel?
   – Under.
   
10. Hva er det optimale målet med idrettskarrieren?
    – OL-gull.
    
11. Har du noen uvaner?
    – Har alltid overvekt på vei hjem fra reiser/leirer/konkurranser.
    
12. Hva er din «guilty pleasure»?
    – Chicken nuggets.
    
13. Favorittøkt?
    – Løping i skog med pappa og Tipsen (hunden min).
    
14. Foretrukket måltid før kvalitetsøkt/konkurranse?
    – Ris funker alltid.
    
15. Tips til a) film, b) dokumentar, c) bok, d) hobby?

a) Eurovision Song Contest: The story of fire saga.
b) Free Solo
c) Petter Stordalens «Jeg skal fortelle deg min hemmelighet».
d) Sminke og mote.

3 om Stine Dale

Arild Tveiten, trener på landslaget

– Stine er en utøver som har vokst mye de siste årene. Hun tok et klart og tydelig valg om å gå «all in» i sin satsing da hun fikk tilbud om en landslagsplass. Stine er hardtarbeidende og trener knallhardt hver dag for å nå potensialet sitt innen triatlon. Hun har mange gode år foran seg, og vi ser fram til å jobbe med henne i årene framover.

Lotte Miller, treningsvenninne i OL-gruppen

– Stine er sminkedokka på laget. Sminke, klær og styling er hennes greie. Hun har en sukkersøt framtoning, men bak fasaden finner du en beintøff jente med kjempe arbeidsvilje. Ordet hun bruker for å beskrive seg selv best, er «sassybadassy», som er et ord hun har funnet på selv.

Gustav Iden, treningskamerat

– Stine er en gøyal person, med utrolig godt humør og dansemoves som hører hjemme på en scene. Det største avviket fra personligheten hennes er hvor utrolig kresen hun er når det kommer til mat. Hvem er det som ikke engang liker jordbær???