Kondis anmelder
Gudmund Skjeldal ute med idrettshistorisk bok – «Barnestjerner»

Anmeldelsen har også stått på trykk i Kondis nr. 2-2026

Som førsteamanuensis ved Norges Idretthøgskole, idehistoriker og tidligere langrennsløper har Gudmund Skjeldal både kompetanse og førstehåndskjennskap til temaet i boka. Han har i den offentlige debatten tatt til orde for mer uorganisert lek og mindre styring av barneidretten fra idrettslag og foreldre. Boka «Barnestjerner» er imidlertid ikke et kampskrift, men en kulturhistorisk gjennomgang av barns plass i lek og idrett fra 1800-tallet til i dag.

Barnestjerner

Forfatter: Gudmund Skjeldal
Forlag: Cappelen Damm
Sider: 320, innbundet
Pris: 399 kroner

Dobbel axel

Boka er inndelt i temabolker om barn som balanserer, barn som leker og barn som marsjerer, men før det har boka en innledning som forfatteren maner oss til ikke å bla fobi. Den handler om gutten på bokomslaget, Axel Paulsen, som senere ble internasjonalt kjent for både kunst- og lengdeløp på skøyter, og ikke minst for at navnet hans er knyttet til et krevende hopp innen kunstløp.

Forfatteren fabulerer her innledningsvis om hva guttungen Axel og foreldrene hans kan ha tenkt under fotograferingen.

Deretter belyses barneidretten med referanser til sirkus og den spektakulære linedanseren Carl August Paulson som opptrådte i Christiania i 1824. Lekende barn slik de blant annet ble framstilt i malerkunsten og marsjerende barn ved introduksjon av gymnastikk og idrettsledere blir ditto utbrodert.

Maratonløpet i 1896

Her er en fornøyelig omtale fra boka av det første maraton-kappløpet som ble avviklet i Kristiania i 1896, der sekretær i Centralforeningen for udbredelse af idrett, Franz Gustav Seeberg møtte opp:

«Sjå gjerne for deg mannen i offisersuniforma, om ikkje akkurat høgt på hesteryggen; han hadde sykkelen med seg for å kunna følgje deltakarane undervegs. Han formana løparane, 28 i talet, til å hugsa på tre ting.

1) Dei måtte ikkje opna for hardt.
2) Dei måtte ikkje springa i motbakkane.
3) Dei måtte for all del ikkje spurta mot mål (og bli liggande etterpå)».

Det hører ellers med til fortellingen at en lege sjekket puls og pust etter målpassering.

Skjeldal er innom mangt og mye av fysiske aktiviteter for barn fra 1800 opp til i dag. Det kan være babysvømming, juleleker og arbeidsoppgaver, men presentasjonen er ikke nødvendigvis kronologisk.

Underfundige historier, tankesprang og digresjoner er essayistens virkemidler for å vekke leseren til ettertanke. Forfatteren briljerer som en ekvilibrist på sirkus, men det blir aldri kjedelig.