Koronanedstengningen påvirka den mentale helsa negativt også for de som trente mye

Studien var et samarbeid mellom Kondis og NTNU, med støtte fra Stiftelsen Dam, der den mentale helsa til Kondis-medlemmer under koronaperioden ble sammenlignet med et utvalg i normalbefolkningen. Alt i alt kom Kondis-medlemmer bedre ut, men heller ikke blant de som trente regelmessig var alt rosenrødt.

– De som rapporterte å øke nivået av fysisk aktivitet tidlig i pandemien, hadde størst risiko for økning i angstsymptomer. Dette gjaldt både kvinner og menn. Tilsvarende hadde kvinner som økte nivået av fysisk aktivitet tidlig i pandemien, økt risiko for depresjonssymptomer på tidspunkt 2, forteller Audun Havnen som ledet studien, til Kondis.

Forsker ved NTNU i Trondheim, Audun Havnen. (Foto: Marianne Røhme)

Mer angst blant de raskeste i Vasaloppet

De første dataene ble samla inn mellom mars og juni 2020, mens undersøkelsen på «tidspunkt 2» ble foretatt et halvår seinere.

Havnen har ikke noen sikker forklaring på hvorfor de som økte treningsmengden, hadde økt risiko, men han trekker fram en svensk studie som viste noe lignende.

– Funnene kan minne om en svensk studie som fant at de raskeste kvinnene i Vasaloppet på ski hadde økt risiko for angstsymptomer sammenlignet med de som kom lenger ned på resultatlistene. Det er også andre studier som viser at yngre og eliteutøvere har fått dårligere psykisk helse under pandemien.

Havnen understreker likevel at totalt sett ble Kondis-medlemmene mindre deprimerte og engstelige enn normalbefolkningen.

– På gruppenivå hadde Kondis-utvalget lavere forekomst av alvorlig grad av angst- og depresjonssymptomer sammenlignet med den øvrige befolkningen. Vi tolker funnene til å bety at COVID-19-pandemien var forbundet med økning i psykiske plager også for personer som er regelmessig fysisk aktive, og det er ikke nødvendigvis slik at de som trener mest har best «beskyttelse» mot psykiske plager – samtidig som at Kondis-utvalget har mange beskyttende livsstils- og bakgrunnsfaktorer.

Mer var for forandring?

I et intervju med NRK om temaet uttaler visepresident i Kondis, Bodil Brå Alsvik, at hun synes det er vanskelig å vite hvorfor de som økte treningsmengden mest, fikk størst økning i symptomer på angst og depresjon.

– Men det kan jo ha en sammenheng med at de som trener mye fra før er over gjennomsnittet opptatt av egen fysisk og psykisk helse. At man er mer var for forandring som kan påvirke egen helse, sier Brå Alsvik til NRK.

Optimum og maksimum

Om vi skal forsøke oss på en oppsummering, så kan vi kanskje si at sjøl om et visst nivå av en ting er bra, så er det ikke sikkert at enda mer av den samme tingen trenger å slå positivt ut. Det er forskjell på optimum og maksimum. Det kan bli så mye av en bra ting at det tipper over og slår negativt ut.

Fra treningslæra vet vi at en er særlig utsatt for både skader og overtrening i perioder der en øker treningsmengden. Og siden det er en sammenheng mellom fysisk og mental helse, så er det kanskje ikke så rart at de som økte treningsmengden, også så ut til å være mer utsatt for den psykiske belastningen koronatiltakene medførte.