Line Sortehaug Grønlie løp seg rusfri

Denne saken stod også på trykk i Kondis nr 2/2021

Line Sortehaug Grønlie sov svært dårlig da hun kom til avrusing. Angsten slet i henne, og hun våknet tidlig hver morgen.

– Jeg fant ved en tilfeldighet ut at det var et treningsrom på avrusingsklinikken. Det så ikke ut til at det var mye i bruk. Det var svært støvete der, men tredemølla virket, og der hadde jeg mine første løpeturer, sier hun.

Da Line kom til avrusing, var hun iført en shorts, topp og hadde en håndveske med noen småting oppi. I håndveska hadde hun også et par lette tøysko av typen Fitkicks som var så enkle som det var mulig å få dem. Sålen var kun noen millimeter tykk og helt flat. Det var disse Line iførte seg da hun tok løpeøktene sine på tredemølla.

De første løpeskoa: Dette er ikke det vi vanligvis forbinder med løpesko, men det var disse Line startet sin løpekarriere i. (Foto: Marianne Røhme)

– Jeg hadde ikke noe annet. Hadde heller ikke råd til å kjøpe meg løpesko. Så jeg løp med det jeg hadde hver morgen klokka seks, sier hun og innrømmer at det var noen som opplevde dunkingen fra tredemølla i etasjen over som generende så tidlig på morgenen.

– Det var visst noen som hadde klaget på meg, hummrer Line.

Rusfri i snart tre år

I juni i år har Line vært rusfri i tre år og har siden tredemølleturene i juni 2018 vært aktiv innen flere idretter. Allerede mens hun var på langtidsbehandling på Origosenteret, tok hun kontakt med «Veien tilbake» som er en organisasjon som skal hjelpe tidligere rusmisbrukere tilbake til samfunnet gjennom idretten. Her fikk Line låne både langrennski og sykkel, noe som gjorde at hun fikk trent godt mens hun var til behandling.

– I mars 2019 gjennomførte jeg Birkebeinerrennet, i juni løp jeg Birkebeinerløpet, og i august gjennomførte jeg rittet. «Veien tilbake» hjalp meg med utstyr, trening, betalte startkontingent, hentet oss og kjørte oss hjem igjen. Jeg hadde aldri hatt mulighet til dette om jeg ikke hadde fått hjelp av dem, forteller Line.

De siste månedene har Line også vært med på prosjektet «Idretten skaper sjanser» gjennom TV-programmet med samme navn, ledet av Petter «Uteligger» Nyquist. Her har seerne blitt kjent med Line, hennes mann Richard som også har slitt med rus, og mange andre i samme situasjon. Felles for dem alle er at de har slitt og at de gjennom ulike idretter får mulighet til å knytte kontakter og bygge et miljø utenfor rusmiljøet.

Morgenstund: Line starter hver morgen med yoga på stuegulvet. (Foto: Marianne Røhme)

Line og Richard ble med i sykkelgruppa på Hønefoss som gjennom «Idretten skaper sjanser» trente sammen slik at de sommeren 2020 skulle kunne sykle ruta til Giro d’Italia. Koronapandemien satte imidlertid en stopper for Italia-turen, men gruppa ga ikke opp av den grunn og bestemte seg istedenfor å sykle fra Oslo til Ålesund via Sørlandet.

– Jeg elsker å sykle. Til å begynne med syntes jeg det var litt skummelt med klikkpedaler og helproff sykkel, men da jeg ble vant til det, likte jeg det bare bedre og bedre. Nå elsker jeg langturene på sykkel. Det gir en enorm frihetsfølelse og endorfinrus, ler Line, som nå holder seg langt unna alt av kunstige medisiner og tabletter og holder kroppen i stand med regelmessig trening og kroppens egen rusmiddelfabrikk.

Løpingen endret Line

Da Line begynte å løpe, ble hun kjent med kroppen sin på en helt ny måte.

– Da jeg løp, pustet jeg annerledes, og jeg merket at jeg produserte et lykkestoff – endorfiner. Jeg husker jeg tok et bilde en morgen på tredemølla der jeg så veldig glad ut, og så skrev jeg «Endorfint». Da hadde jeg det godt. Løpingen ga meg også mestringsfølelse. Det var det lenge siden jeg hadde kjent på, sier Line.

Line og Richard hadde ruset seg sammen og var nå på avvenning sammen. Dette var imidlertid ikke første gangen de to prøvde å komme ut av rusen. Forrige gang var 12 år tidligere. Den gangen klarte de også å bli rusfrie. Det gikk faktisk så bra at de kjøpte hus, giftet seg og fikk to barn. Fra før hadde Richard ei datter som også hadde vokst opp sammen med dem.

Utad så alt bra ut, men inni seg kjente Line på mye angst og uro.

– Behandlerne hadde klart å få meg rusfri, men vi gjorde ikke noe med årsaken til at jeg ruset meg. Etter hvert begynte vi å drikke litt. Vi tenkte vi kunne leve akkurat som vanlige folk. Seinere drakk vi mer og mer. Deretter tenkte vi at det sikkert var greit å røyke litt hasj også. Det blir jo regnet som ufarlig. Vi tøyde grensene sakte, men sikkert nesten uten at vi merket det, og plutselig var det så ille at rusen styrte oss fullstendig, sier Line som sykmeldte seg fra stillingen som hjelpepleier fordi hun visste at hun ikke kunne ha et slikt ansvar når hun slet med rus slik hun gjorde.

– Da jeg sykmeldte meg, ble det til at at jeg ruset meg enda mer. Nå kunne jeg ruse meg hele dagen. Jeg drakk og ble sløvet, tok amfetamin for å kvikke meg opp, og når jeg ble for høyt oppe, tok jeg noe beroligende for å roe ned. Alt var et eneste stort rot, sier Line.

Det endte med at de mistet alt de eide og havnet på gata som tunge rusmisbrukere.

– Det var helt tilfeldig at vi kom på avvenning igjen. Den 31. mai 2018 fikk jeg en telefon fra et avrusingssenter i Drammen. Heldigvis hadde jeg telefonen med meg. På den tida var det ikke noen selvfølge at jeg hadde med meg telefonen. Telefonen kunne vært forlagt et sted uten at jeg brydde meg. Jeg fikk høre av oppringer at jeg egentlig skulle vært på avrusing hos dem denne dagen klokka ti. Jeg ville gjerne, men så ikke noen mulighet for å rekke å være der så fort, og ba om å få komme neste dag isteden. Det var greit. Jeg fikk frist til klokka ti neste dag, forteller Line, som da dro for å finne Richard. Hun kunne ikke dra til avrusing uten ham.

Neste dag troppet de begge to opp til avrusingssenteret i Drammen.

– Jeg forklarte at jeg måtte ha med Richard, men de tok ikke imot par, fortalte de meg. Jeg ba pent om at de måtte gjøre et unntak. De ba oss vente slik at de fikk snakket sammen, og etterpå kom de tilbake og sa at det var greit. Vi kunne få plass begge to. Det var en utrolig god start for oss. Jeg var ikke vant til at noen tok meg på alvor og tok hensyn til mine behov. Disse menneskene gjorde det. De trodde på meg. Jeg ble veldig glad, takknemlig og motivert til å starte behandlingen, sier Line.

Under avrusingsoppholdet skrev hun ned hvilke mål hun hadde med oppholdet, og hva hun ville oppnå.

– For meg var det viktig å ta eierskap til avrusingen og videre få behandling for de psykiske problemene mine. Jeg måtte åpne meg og være ærlig om hvordan jeg hadde det, og få fagfolk som kunne hjelpe meg, sier Line.

Etter en måned på avrusing ble de sendt hjem til Hønefoss hvor de skulle bo i påvente av plass på behandlingsinstitusjon.

– Det var utrolig skummelt, og vi var svært redde for at vi skulle havne utpå igjen. Jeg ba om at vi måtte få daglige besøk av en ruskonsulent, og det fikk vi. I tillegg var familien tett på oss. Vi ønsket oss langtidsopphold på en behandlingsinstitusjon som hadde både traumebehandling og trening, og valget falt på Origosenteret. Her drev vi med både yoga og mye friluftsliv, sier hun.

Yoga sentralt

I dag har yoga fått en svært sentral plass i livet til både Line og Richard som begge driver og utdanner seg som instruktører.

– Vi får gratis utdanning av stiftelsen «Back in the ring» som arbeider for folk som vil ut av rusmiljøet. Som motytelse bidrar vi med å holde gratis yogatimer, sier Line og legger til at hun synes det er utrolig hyggelig å hjelpe andre.

– Det er noe vakkert med å hjelpe andre. Det er bedre enn penger og lønn, sier hun.

I tillegg til å jobbe frivillig som yogainstruktører er de også frivillige hos Kirken Bymisjon.

– Jeg liker å jobbe frivillig. Det er godt å være til nytte og ha faste avtaler i hverdagen. Samtidig kan det bli for tøft å skulle jobbe for en arbeidsgiver som betaler lønn. Hvis vi skal jobbe for penger, blir det lett for mye press, men på sikt så håper vi også at vi kan begynne å jobbe som vanlige lønnsmottakere, sier Line.

Første løpeskade

Høsten 2020 opplevde Line å få sin første løpeskade. Det var smerter over ryggen og rundt hofta. Musklene hadde strammet seg slik at det ene beinet opplevdes som kortere enn det andre. Etter uttallige fysikalske behandlinger og alternativ trening er hun nå i ferd med å bli helt bra igjen.

– Da jeg skulle starte opptreningen etter skaden, startet jeg med å løpe 3 kilometer. Det gjorde jeg lenge. Deretter økte jeg til 5 kilometer, og nå er jeg oppe i 15 kilometer, sier Line som løper rundt fire ganger i uka og har satt seg som mål å delta i Røyse Ultra og Ringerike 6-timers i år.

Ultraløper og Kondistrener Hilde Johansen, som er trener på både Kondistreninga Hønefoss og Kondistreninga Årnes, har lovet å lage et treningsprogram for Line som hun kan bruke mot ultraløpene.

– Jeg og Richard kjenner Hilde fra Kondistreninga Hønefoss. Vi pleier å trene med dem. Det er en fin gjeng, sier Line.

Line har også lyst til å sykle Sognefjellsrittet, men har ingen å sykle sammen med i rittet ennå.

– Jeg liker å sykle i fjellet. Kunne også tenke meg Jotunheimen Rundt. Jeg har vært i kontakt med noen damer her i Hønefoss som har vist interesse for å sykle. Jeg håper derfor å få i gang en sykkelgruppe for damer som jeg kan sykle sammen med. Kanskje kan vi sykle Jotunheimen Rundt til neste år, smiler hun.

Allsidig trening

Line trener svært allsidig. Hver morgen starter hun dagen med en halvtime på yogamatta etter at hun først har redd opp senga.

– Det er viktig med struktur i livet. Da vi drev med rus var alt bare rot. Nå er vi opptatt av å lage oss gode rutiner og struktur i hverdagen. Det å re opp senga er en del av det, smiler hun.

Treningsøktene kan være spinning og crossfit på treningssenter, sykling på rulle i stua nå om vinteren eller turer langs landeveien når føret tillater det, svømming hver tirsdag, yogaundervisning og gjerne en langtur på ski i helgene.

I tillegg til sine egne mål skal hun også være support for Richard som har satt seg fore å skulle sykle Den store styrkeprøven Trondheim-Oslo i år i tillegg til å gjennomføre en fulldistanse triatlon i Sverige – Swedman Xtreme Triathlon hvor han skal svømme 3,9 kilometer, sykle 200 kilometer, og avslutte med å løpe en fjellmaraton.

– Jeg skal løpe sammen med Richard under fjellmaratonen. Det gleder jeg meg til, sier hun.

Mandag: Yoga + spinning
Tirsdag: Yoga + svømming 1500 meter + yogatimer
Onsdag: Yoga + progressiv intervalløkt 4 x 5 minutter med 1 minutts gående pause
Torsdag: Yoga + spinning
Fredag: Yoga + langtur løping 15 kilometer
Lørdag: Yoga + svømming eller rolig løpetur
Søndag: Yoga + lang rolig løpetur eller skitur

Litt om Line Sortehaug Grønlie

Alder: 43 år
Sivilstatus: Gift med Richard, 3 barn
Kjent fra: TV-serien «Petter Uteligger – Idretten skaper sjanser»
Idrett: Løping, yoga, sykling, svømming og langrenn
Idrettslige meritter:

• Birkebeinerrennet, 2019: 7.47.30
• Birkebeinerløpet, 2019: 2.36.50
• Birkebeinerrittet, 2019: 5.44.29
• Halvgrenaderen, 2019: 3.38.33
• Drammensfjorden Rundt, 2019
• Øyern Rundt, 2019: 5.18.48

Personlig meritt: Rusfri i snart tre år!