Skal vi fremdeles ha nyttårsforsetter?

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribenten sin mening.

Det virker som om avissaker som handler om helse og livsstilsendringer nå er noe nedtonet i forhold til i tidligere år.

Et sikkert tegn på at et nytt år har begynt er at media har mange saker som handler om helse og livsstilsendringer, når man nå kan begynne med blanke ark og har et ubenyttet år liggende foran seg. Etter at julefeiringen med mye god mat og kos er unnagjort, er det mange som tenker at de skal komme inn i en sunnere hverdag.

Og også i år har det vært historier i avisene om nyttårsforsetter, og langt oppe på listen kommer at folk ønsker å trene mere og få en sunnere livsstil, i tillegg til å tilbringe mer tid sammen med venner og familie.

Men det virker som disse sakene nå er noe nedtonet i forhold til i tidligere år. Kanskje ikke så rart når vi i år står midt i en situasjon med krig i Europa og dyrtid for husholdningene. Vår lange periode med en kontinuerlig velstandsutvikling ga oss kanskje et rom for selvutvikling og dyrking av egen helse som avisene kunne fylle med historier om små og store helseplager. Det siste året har dette blitt fortrengt av andre og mer prekære saker i vår offentlighet.

Denne endringen omtales i en kommentar av politisk redaktør i Dagsavisen, Lars West Johnsen. Hans innfallsvinkel er den reaksjonen som har møtt Gunhild Stordalen og hennes bok om egen helse og egne livsstilsvalg. Han hekter seg her på den kritikken som hevder at boken er en banal opplisting av helse-selvfølgeligheter, pakket inn i Gunhild Stordalens navlebeskuende fortelling. Ifølge redaktøren er dette et uttrykk for en endring av mentalitet: Det er ikke lenger interesse for alle historier om den enkeltes kamp med seg selv, kanskje heller ikke når de kommer fra kjendiser.

En forklaring av denne endringen kan være at saker om trening og helse nå har blitt mainstream i mediene. Alle aviser bringer nå artikler om trening: om styrketrening, intervalltrening og generelle treningsråd. Og artiklene bygger på kunnskap fra eksperter og forskningsmiljøer. Kunnskapen om trening og helse har altså blitt bedre i vår offentlige bevissthet, nå holder det ikke lenger å formidle personlige historier om litt luftige tema som mindfulness, meditasjon og manifestering, som er en av fortellingene i Stordalens bok.

Sett fra Kondis sitt perspektiv er dette en utfordring siden det tidligere stort sett var slike som oss som hadde treningsstoff. Men det positive er at det fremdeles er svært mange personer som har som det viktigste nyttårsforsett å trene mer. For interessen for egen helse og ønsket om aktiv livsstil er noe som de aller fleste er opptatt av. Et raskt google-søk på nyttårsforsetter gir oss det svaret at det å trene mer og få en bedre livsstil er viktig for mange. Her kan Kondis gi deg inspirasjon og treningstips.

Så tilbake til mitt innledende spørsmål: Skal vi fremdeles ha nyttårsforsetter?

Svaret må vel bli noe slikt som at hver eneste dag er like god som noen annen til å bestemme seg for livsstilsendringer. Men av og til må man løfte blikket og lage en evaluering av sin egen situasjon, og da kan jo inngangen til et nytt år være et passende tidspunkt.