Den viktigste «muskelen» man trener er den som sitter mellom ørene.
Slik forbereder forsker og idrettslege Mona seg til ekstreme løp
Det er nok mange som drømmer om å fullføre noen av de mest ekstreme fjelløpene på kontinentet, men det er bare noen få dedikerte mennesker som klarer å realisere dette. Hva skal egentlig til? Vi har spurt forsker og forbundslege Mona Kjeldsberg om dette. Hun fullførte PTL (le Petite Trotte a Leon) tidligere i år sammen med venninen Monica Strand. PTL er et 300 kilometer langt (25.000 høydemeter) ekstremt fjellultraløp som er den tøffeste av de tøffe UTMB-løpene.
– Fastlegene må i større grad veilede pasienter til å bli mer fysisk aktive, sa Mona Kjeldsberg i 2015 da hun foreleste på Legeforeningens Primærmedisinske uke med temaet «Exercise is medicine!» - et kurs hun var initiativtager til. Som idrettsutøver og mangeårig fastlege vet hun mer om dette enn de fleste.
Da var det ikke ekstreme fysiske aktiviter hun tenkte på, slike som hun utsetter seg selv for - og som hun jobber med til daglig som forbundslege for våre beste skiskyttere og skøyteløpere. Dette temaet kommer vi nok tilbake til i en senere sammenheng.
Vi spør likevel om erfaringen som lege har vært viktig i treningsarbeidet.
- Gjør som jeg sier og ikke som jeg gjør… er vel det beste svaret jeg kan gi på det spørsmålet, sier en smilende Mona Kjeldsberg.
Nå ville vi prate litt med Mona om forberedelser til så ekstreme utfordringer som man møter i de lengste fjelløpene. Tidligere i år fullførte Mona Kjeldsberg og Monica Strand PTL som eneste kvinnelag, et non-stop løp på 300 kilometer i ekstremt fjellterreng med 25000 høydemeter. Eventyret varte i 151 timer!
"The adventurous aunts" eller "De eventyrlystne tantene" etter fullført PTL i slutten av august. (Foto: Einar Iversen)
Psyken har ALT å bety.
Den viktigste «muskelen» man trener er den som sitter mellom ørene.
Innledningsvis var vi nysgjerrig på hvor viktig psyken var for å takle slike konkurranser, og Mona bekreftet det vi trodde:
- Psyken har ALT å bety. Jeg bruker å si at den viktigste «muskelen» man trener er den som sitter mellom ørene. Du må ha en sterk vilje til å gjennomføre et slikt løp- uansett hva som måtte oppstå av utfordringer og situasjoner underveis. Det blir garantert både tyngre perioder fysisk og psykisk gjennom så mange døgn ute og da er det er lurt å være forberedt på at du og makkeren da «garantert» kommer til å være i motfaser, sier Mona som med det siste sikter til at når man konkurrerer som team må ta hensyn til at opp- og nedturene ikke nødvendigvis er sammenfallende for begge.
- Videre kan det bli utfordringer ifht mat, klær, søvn og navigering. Været skifter fort i fjellet og kan gjøre at arrangøren aktiverer alternative ruter eller holder igjen løpere til været letner. Det er av stor betydning å være forberedt mentalt på at det meste kan skje, og det er lurt å ha tenkt gjennom ulike scenarioer som kan inntreffe på forhånd. I tillegg er det nyttig å kjenne makkeren godt på forhånd og å ha trent på å være trøtte og slitne sammen- dvs. gå hverandre litt på klingen, sier hun.
Hva skal til av fysikk for å klare noe slikt?
- Vår målsetning var å ha god kontroll på sperretider underveis og ha en god opplevelse av den fantastiske fjellturen vi skulle ut på. For å føle oss trygge på å være godt nok forberedt la vi opp til en god grunnform med mange langturer og noen fjellturer, samt noen løp med mange høydemetre som en relevant del av treningen. I tillegg er det viktig å trene en del med sekk under forberedelsene da det fort blir rundt 8 kg man skal bære med seg når alt av obligatorisk utstyr og mat og klær er på plass i sekken.
Veien har vært en del av målet
Spesifikk trening i relevant terreng er også viktig, sier Mona.
- Muskulaturen må tilvennes det å holde på lenge over flere dager med mange høydemetre opp og ned. Hvor treningen legges for å få til dette er ikke avgjørende. For oss har imidlertid veien vært en del av målet. Vi har hatt stor fornøyelse av å oppsøke nye fjelltopper og fjellområder både i Norge og i utlandet som en morsom og lærerik del av forberedelsene til å delta som et lag.
"Det er forskjell på hva man kan klare å spise i lettgått terreng på dagtid
kontra på ei smal fjellhylle i nattemørket hvor blodsukkeret brått er lavt"
Mona har tatt bilde av fjellmassivene de skal løpe i i noen dager etter at bildet er tatt.
Mona understreker at det også børtrenes på ting som næringsinntak, sove lite mv
- Ja, det bør det. Selv om farten er lav, er det mange måltider som skal inntas og det er svært viktig å ikke komme på etterskudd med «for lite bensin på tanken». Det er også lurt å ha tenkt gjennom at det er forskjell på hva man kan klare å spise i lettgått terreng på dagtid kontra på ei smal fjellhylle i nattemørket hvor blodsukkeret brått er lavt.
- Det er også nødvendig å kjenne til hvordan kroppen reagerer på lite søvn over flere dager og ha trent på hvordan dette best kan håndteres. For oss ble det å legge seg inn og sove 1-1.5 t på noen hytter underveis kombinert med korte power-naps i lyngen når det var akutt behov for litt søvn.
Hvordan reduserer dere skaderisikoen under opptrening og konkurranse?
- Som for alt man vil trene seg opp til og gjennomføre gjelder det å skynde seg langsomt. Det betyr at man bør trappe treningen gradvis opp over tid og legge inn gode nok perioder med restitusjon og alternativ trening etter harde fysiske utskeielser.
Tantene måtte bryte PTL i fjor, så da var det naturlig å spørre Mona om de hadde trent annerledes i år.
- Vi gjorde et godt treningsarbeid i fjor også og har vel ikke trent så mye annerledes fysisk i år. Den største forskjellen fra i fjor til i år er nok rett og slett at vi var mer mentalt forberedt på hva som ville møte oss underveis år, i spesielt i forhold til hvor mange svært krevende tekniske partier og luftige, spektakulære fjellpass vi skulle over også nattestid.
- I fjor lå vi «på halen» i forhold til sperretider helt fra starten av. I år gikk vi derfor mer offensivt ut fra start og holdt en litt høyere åpningsfart for å ha litt å gå på for å unngå tauet underveis. Det vi derimot har trent mer på i år, er navigering. Det vi begge trodde var våre sterke kort i fjor-navigering-viste seg å ikke holde helt stikk og vi mistet verdifull tid på flau feilnavigering.
Mona forteller om en av sommerukene da hun "forsøkte få inn en del relevant trening i lange bakker".
- Første uka i august løp jeg 110 km og hadde 13.000 meter stigning og fikk samtidig oppleve mye flott natur på husmorferie på nordvestlandet. Da koser jeg meg, sier hun og smiler og sender en takk til en forståelsesfull ektemann - som forøvrig også løper ultralange løp.
PTL-trening4. august: - To tanter på tur tar Norges to høyeste topper på en dag. Start på Spiterstulen. Fin trening, flott landskap, variabel sikt, alle var enige om at det hadde vært en fin tur!
For mange er det nok lett å glemme å trene i lange, bratte nedoverbakker
Er motbakkene eller utforbakkene den største utfordringen?
- Det må trenes godt på begge deler. For mange er det nok lett å glemme å trene i lange, bratte nedoverbakker, og det blir fort dyrekjøpt lærdom og verkende lårmuskulatur kan resultere i DNF.
Hva med styrketrening?
- Gjennom vinterhalvåret prøver jeg å trene generell styrke 1-2 ganger pr uke, men i sommerhalvåret prioriterer jeg å være ute og får en del naturlig styrke gjennom å løpe i terreng både på og utenfor stier.
Mona's viktigste treningsråd til de som vil prøve noe lignende:
- Først og fremst må man virkelig ha lyst til å gjennomføre løpet- og være forberedt på at det garantert kommer til å oppstå en del uforberedte situasjoner underveis. Dernest gjelder det å forberede seg mest mulig spesifikt på alt som har med løpet å gjøre. Det betyr at en gjennom treningen i økende grad bør utfordre seg selv psykisk og fysisk, trene spesifikt i lange oppover- og nedoverbakker og i teknisk krevende terreng, teste ut det utstyret som skal brukes under løpet (klær, mat, sko, GPS, staver) og trene på å løpe om natta og med søvnunderskudd- og trene på alt dette som et lag, sammen med makkeren. Og så er det viktig å ha det moro underveis i forberedelsene!
Det er viktig å ha det moro. Mona og Monica før PTL-starten i 2017.
Mona slår også et slag for ultraløping:
- Ultraløpsmiljøet er svært inkluderende. Det utgjør en fin sosial arena med muligheter for mye mestring og flotte naturopplevelser hvor det er lave skuldre og lite kompetitivt miljø. Det er alltid plass til flere, sier hun lokkende og vel vitende om at ultraløpingen har vokst formidabelt i Norge de seneste årene, og spesielt innen terrengultraløping.
Om Mona:
-fastlege i Gjerdrum 2001-2015
-lege på Olympiatoppen 2015-2018 (sjefslege under vinter OL, PyeongChang 2018)
-forbundslege curling, snowboard og freeski 2016-2018
-forbundslege skiskyting og skøyter 2016-dd
-styremedlem i Exercise is medicine Norge fra 2011- dd.
-holder kurs for helsepersonell og foreleser for legestudenter om Trening er medisin
Se også: «Exercise is medicine!»
Mona som kursleder på et seminar i Legeforeningen i 2015
Alder: 51
Bosted: Gjerdrum
Familie: Gift, 3 barn
Jobb: forskerstilling på Universitetet i Oslo, deltidsjobb på NIMI, forbundslege skiskyting og skøyter
Hobby: arrangere ultraløpene Blefjells Beste og Soria Moria til Verdens Ende. Glad i å fotografere.
Idrettsbakgrunn og beste prestasjoner:
O-løper fra 7-års alder. Junior og seniorlandslag i orientering.
2xJr-NM-gull, 1 x sr.Nm sølv, en 4. plass landskamp i orientering, TDS 2013 nr 16 (nr 3 i W 45), Eiger ultra 2014 nr 14 ( 4 i W45), 2015 UTMB nr 27 (5 i W45), 2106 Andorra ultra trail nr 5 ( 1 i W45), 2018 Madeira ultra trail nr 5 ( 1 i W50)
Forbilde (om noen): ingen spesielle, men har sansen for dem som ikke er helt A4 og følger drømmen om noe de ønsker å gjennomføre fordi det betyr noe helt spesielt for dem selv (men uten at det går på bekostning av relasjoner)
Mona i UTMB 2015
