Slik perset Astrid Brathaug Sørset med over to minutter på halvmaraton

Astrid drev aktivt med langrenn helt til hun var ferdig med juniorklassen.

– Jeg er glad i å gå på ski og syntes langrennstreningene var både sosiale og morsomme. Jeg var imidlertid alltid mye bedre til å løpe og deltok også i noen løp i sommerhalvåret mens jeg gikk aktivt langrenn, sier Astrid som faktisk trivdes så godt på langrennstreningene at hun fortsatte å trene med gruppa også etter at hun hadde lagt opp.

Allerede som 22-åring løp Astrid seg inn på Kondis sine statistikker i 2012. Den gangen var det på statistikken for 10-kilometer etter at hun hadde løpt Hytteplanmila på 38.28. Allerede året etter forbedret hun tida til 37.56. På 5-kilometeren finner vi henne først i 2016 med tida 18.06. Denne forbedret hun tre år seinere til 17.03.

Viktig med riktig totalbelastning

– Jeg hadde en god utvikling til å begynne med, men stagnerte rundt 17 minutter på 5-kilometeren og 37-38 minutter på 10-kilometeren. Jeg trente ikke noe mindre, men framgangen uteble. I ettertid ser jeg at dette skyltes at totalbelastningen var for stor. Jeg hadde mye å gjøre på jobb samtidig som jeg holdt treningsmengden oppe. For 2,5 år siden reduserte jeg treningsmengdene litt, og plutselig så jeg 34-tallet på 10-kilometer, forteller Astrid.

Etter dette har tidene på 10-kilometer stabilisert seg på 34-tallet og 5-kilometer rundt 16.50. Halvmaratonpersen ble satt i 2020 på 1.17.01.

NM 5000 m: Astrid (i midten) løp inn til en 9.plass under NM på 5000 meter i 2021. (Foto: Samuel Hafsahl)

2021-sesongen statet trått, og Astrid ser i ettertid at en stor arbeidsmengde på jobb bidro til at treningen og restitusjonen ikke ble optimal.

– Da et begynnende tretthetsbrudd i foten gjorde at jeg i sommer måtte redusere treningsmengden igjen, kom også framgangen, forteller Astrid som på grunn av tretthetsbruddet måtte ta seks uker uten løping, hvor hun måtte trene alternativt med rulleski, sykling og aquajogg.

– Ikke lenge etter tretthetsbruddet falt jeg på rulleski og brakk hånda. Da kunne jeg verken sykle, aquajogge eller gå på rulleski, men man skal ikke kimse av ellipsemaskin, sier Astrid.

– Jeg trente meg gradvis opp igjen etter løpepausen, og kort tid etterpå har jeg klart å løfte meg på alle distansene. Det var tydelig at det var det at jeg ble tvunget til å redusere treningsbelastningen som var årsaken til framgangen, sier hun.

Heiet fram: Victor Samuel Synnestvedt, Astrid Brathaug Sørset, og Jørgen Korum blir heiet fram under Jessheim Vintermaraton 2021 av Wenche Dørum (t.v) og Astrids trener Ingrid Kristiansen. (Foto: Marianne Røhme)

Den samme erfaringen gjorde hun seg da hun perset med over to minutter på halvmaraton under Jessheim vintermaraton tidligere i november. Da hadde hun i forkant vært syk og trent litt mindre. Selv om hun var frisk da det nærmet seg løpsstart, følte hun ikke at hun hadde den rette oppladningen til å stille til start.

– Da jeg ble syk ville jeg avslutte sesongen. Jeg hadde trent mindre, og følte jeg manglet kvaliteten, og var heller ikke mentalt klar for å skulle ut å prestere igjen, forteller hun.

Ingrid Kristiansen, som er treneren til Astrid, var imidlertid av den oppfatning at Astrid kom til å gjøre det bra om hun stilte til start. Astrid lot seg dermed overtale og dro til Jessheim for å løpe årets siste halvmaraton. Det har hun ikke angret.

– Dette var den beste løpsopplevelsen jeg noen sinne har hatt, sier en svært glad Astrid.

– Jeg hadde tenkt å holde et tempo til en sluttid rundt 1.16-1.17, men havnet litt alene i starten. Videre løp fartsholderen på 1.20 litt fort ut, og jeg ville ikke havne bak den. Jeg økte derfor farten litt og kom sammen med en gruppe menn som hadde som mål å løpe på 1.15. Det var egentlig litt for fort for meg, men jeg tenkte det var bedre å henge på dem enn å løpe alene, sier Astrid.

Etter hvert falt en etter en ifra og det var til slutt bare Victor Samuel Synnestvedt, som løp fremst, Astrid og Jørgen Korum igjen i 1.15-gruppa.

– Jeg satte svært stor pris på å ligge i ryggen på Victor. Jeg følte det som om jeg var på en vanlig terskeløkt. Det gikk kontrollert og greit hele veien. De siste 1,5 kilometrene økte vi farten litt. Da kjente jeg at det begynte å bli tungt, men det gikk greit, sier Astrid som etter løpet kan smykke seg med en forbedring av tida si på halvmaraton på over to minutter. Den nye persen er nå på 1.14.59.

Det neste målet er nå å komme ned på 1.13 på halvmaraton og å se 33-tallet på 10-kilometer.

Bronsje: Astrid løp i fjor inn til bronsjemedalje på NM Halvmaraton. (Foto: Samuel Hafsahl)

På spørsmålet om når hun har tenkt å debuttere på maraton, svarer Astrid:

– Jeg er generelt bedre på lengre distanser enn på korte. Det er moro å løpe 5- og 10-kilometere, men styrken min ligger nok på lengre distanser. På Jessheim var halvmaratonløypa en rundløype på rundt 10 kilometer. Jeg kunne sikkert løpt en runde til i den farten vi holdt, men jeg tror ikke jeg hadde klart to. Ikke ennå iallfall, sier hun, men legger ikke sjul på at hun kan komme til å prøve seg på maraton en dag, men inntil videre er det halvmaraton som er fokus.

Trener to ganger om dagen

Astrid legger stort sett inn en treningsøkt før jobb og en etterpå.

– Jeg er heldig og bor kun 300 meter fra jobben. Det å løpe til jobb er derfor ikke aktuelt for meg, men jeg liker å legge inn en treningsøkt i 6-tida for så å dra på jobb etterpå, sier hun.

Uka består av tre terskeløkter og en langtur, mens resten av treningene er rolige korte turer.

– Jeg liker best å gjøre unna terskeløktene på morgenen dersom jeg vet at jobbdagen kan bli hektisk. Det er en fin måte å starte dagen på. Etter en hektisk dag, synes jeg det er lettere med en rolig løpetur, sier Astrid, og legger til at om hun skal løpe intervaller med andre, blir disse lagt til ettermiddagen, mens alle terskeløkter alene gjøres på morgenen.

Hun er klar på én ting, kvalitet fremfor kvantitet. Jo mer, jo bedre, er ofte ikke nøkkelen til prestasjon.

Astrid liker best å kjøre lengre intervalldrag i kontrollert tempo som for eksempel 4 x 2000 meter eller en tempoøkt rett under terskel.

– Jeg varierer mellom økter som 8 x 1000 meter, 4 x 2000 meter eller en tempoøkt. Terskeldragene er sjelden over 8-9 kilometer. Pausene er på 1-2 minutter avhengig av hvor lange dragene er, sier hun.

Langturen legges ofte til søndagen og er gjerne på 21-26 kilometer. Totalt blir det rundt 120-150 kilometer med løping i uka vinterstid.

Trener Ingrid Kristiansen er selv tidligere langrennsløpet og svært åpen for at Astrid skal kunne bytte ut en del av de rolige løpeturene med langrennsturer isteden.

– Gjennom vinteren blir det da ofte slik at jeg bytter ut søndagslangturen med langtur på ski, og at jeg byttet ut noen av de korte og rolige løpeturene med 1-1,5 time på ski. Det gir variasjon i treningen og gode opplevelser samtidig som jeg bygger kapasitet, sier Astrid.

Lite skadet

Astrid har trent variert og kombinert løping og langrenn både sommer og vinter gjennom hele livet. Det kan nok være noe av årsaken til at hun ikke har vært så mye skadet.

– Bortsett fra det begynnende tretthetsbruddet og det at jeg brakk hånden, har jeg ikke vært skadet, sier hun.

(Foto: Samuel Hafsahl)

Litt mer om Astrid Brathaug Sørset

Alder: 31 år
Yrke: Siviløkonom
Sivilstatus: Gift med Jostein Olafsen Sørset
Trener: Ingrid Kristiansen
Perser:

• 5-km: 16.52
• 10-km: 34.29
• Halvmaraton: 1.14.59

Meritter:

• 1. plass Jessheim Vintermaraton, halvmaraton, 2021
• 1. plass i «10 for Grete», Oslo Maraton, 2021
• 3. plass NM Halvmaraton, 2020
• 9. plass NM 5000 m, 2021

En typisk treningsuke for Astrid i vinterhalvåret

Mandag: 2*45 min rolig
Tirsdag: 1) 1*45 min rolig, 2) 4*2000 m terskeldrag
Onsdag: 1.15 time rolig, eller 2*45 min rolig
Torsdag: 1) 45 min rolig, 2) tempoøkt
Fredag: 1 eller 2*45 min rolig
Lørdag: 8*1000 m terskeldrag
Søndag: Langtur 1.45-2 timer