Nina Marie Holmefjord
Allsidig: Nina Marie Holmefjord trener allsidig og legger gjerne inn en fjelltur i treningen. Her fra Svolvær. (Foto: Privat)

Slik trente Nina Marie Holmefjord seg opp etter alvorlig fallskade

Da Nina Marie hadde et stygt fall under Vinterkarusellen i Bergen for tre år siden, ble kneskjellet slått ut av stilling og det tok år å trene seg opp igjen. Her forteller hun om opplevelsen, og hvordan hun har klart å bli løpbar igjen.

Publisert Sist oppdatert

Det var den 6. januar 2020 at Nina Marie stilte til start på 5-kilometeren under Vinterkarusellen i Bergen. Hun var i svært god form, og gledet seg til å gi alt og se hvor det brakte henne.

Det var den 6. januar 2020 at Nina Marie stilte til start på 5-kilometeren under Vinterkarusellen i Bergen. Hun var i svært god form, og gledet seg til å gi alt og se hvor det brakte henne.

– Det ble så jeg løp mye raskere enn mange av de andre som startet i samme pulje som meg, og jeg løp forbi den ene etter den andre på den nye gangveien de drev og bygde langs flyplassveien. Det var til dels dårlig belysning, underkjølt regn og glatt mange steder. Idet jeg løp forbi noen deltakere i en nedoverbakke, tråkket jeg feil i en av de mørke partiene av løypa og falt stygt, forteller Nina Marie som fikk så store smerter etter fallet at hun har kviet seg for å delta i løp etter hendelsen.

– Jeg trodde jeg satte ned det venstre beinet på samme høyde som det høyre, men det viste seg at jeg befant meg utenfor gangveien. Beinet ga etter. Jeg tråkket skikkelig over mot venstre samtidig som hele kroppen kom etter og landet med all vekt på høyre kne. Kneskjellet ble slått ut av stilling og det så ut som jeg hadde et egg under huden på oversiden av kneet, forteller hun.

Verre enn fødsel

Smertene var enorme.

– Jeg klarte ikke å snakke. Jeg bare brakk meg. Klarte ikke puste heller, men det må jeg ha gjort. Jeg overlevde jo, ler hun på telefon fra Bergen.

Nina Marie Holmefjord


Klatretur: Her er Nina Marie (t.h) på toppen av Svolværgeita sammen med kollega Tina Veseth Kristoffersen. (Foto: Privat)

Nina Marie beskriver følelsen som verre enn å føde.

– Jeg har født tre barn, men dette var verre. Under en fødsel vet en at en har noe godt å glede seg til etterpå. I tillegg kommer smertene i bølger, mens dette var en konstant og gjennomtrengende smerte som aldri ga seg, forteller hun.

Fikk hjelp av omsorgsfulle konkurrenter

Heldigvis var det flere av konkurrentene som stoppet opp for å hjelpe henne.

– Jeg er så takknemlig for den omsorgen jeg fikk. De satt sammen med meg og trøstet meg. Det ble raskt ringt etter ambulanse, men fordi det var stort press på ambulansene denne kvelden, tok det hele 30 minutter før de kom. Ettersom jeg hadde planlagt å løpe en rask 5-kilometer, var jeg svært lettkledd og ble raskt nedkjølt, forteller hun.

En politipatrulje hadde fått med seg ulykken over sambandet og var de første som kom til stedet.

– De var opptatt av at jeg ikke skulle ligge på bakken, og løftet meg opp samtidig som de tok redningsfolie rundt meg. Det var sikkert lurt at jeg ikke ble liggende på den isete og kalde gangveien, men det var så vondt å bli flyttet på at jeg husker det som svært traumatisk. Det var godt da ambulansen kom og jeg ble lagt på båra, sier Nina Marie.

Tok grep

En skulle kanskje tro at Nina Marie ville få smertestillende så snart ambulansepersonellet var på plass, men det gjorde hun ikke.

– Jeg husker svært lite fra dette annet enn at det var fryktelig vondt. Jeg var helt ute på dette tidspunktet, men i ettertid har jeg en følelse av at de strakk hardt i beinet samtidig som noen dyttet på kneskjellet, sier hun.

Deretter gikk turen til legevakta og sykehusinnleggelse.

Sønn i løypa

Det passer aldri å bli skadet. Da Nina Marie gikk overende i Vinterkarusellen var mannen offshore, og Nina Marie var alene med deres tre barn i alderen 9-14 år, og med eldstesønnen som deltaker på 10-kilometeren på samme arrangement.

– Da jeg falt om, var han ute og løp og hadde ikke mobilen med seg. Arrangøren kjente ikke Gustav og visste ikke hvordan han så ut, men de fant han på startnummeret og fikk gitt han beskjed da han kom i mål. Deretter fikk vi organisert slik at farens bror kunne komme og hente ham, sier Nina Marie.

På sykehuset sjekket de at det ikke var brudd eller korsbåndskader.

– Jeg fikk gode doser smertestillende. Noe jeg var svært takknemlig for, sier hun.

Etter undersøkelsene ble hun sendt hjem.

–Til å begynne med klarte jeg ikke å gå, men sakte med sikkert kom jeg meg tilbake, sier hun.

Nina Marie Holmefjord


Restitusjon: Det er viktig å finne plass til restitusjon i hverdagen. (Foto: Privat)

Fulgt opp av personlig trener

Da Nina Marie skulle trene seg opp igjen etter skaden, fikk hun god oppfølging av det offentlige helsevesenet, blant annet med fysioterapeut. I tillegg valgte hun å kjøpe timer hos en personlig trener som hadde erfaring med opptrening etter skade.

– Det gjorde jeg fordi jeg trengte tett oppfølging over tid for å komme meg ovenpå. Han var en stor motivator for meg og hjalp meg å sette opp treningsprogram som passet. Jeg startet med å gå veldig sakte i oppoverbakke på tredemølle. Jeg hadde lenge store smerter i ankelen og kneet, men syntes dette hjalp bra. I tillegg trente jeg mye styrke for å gjøre kneet sterkere. Jeg ble etter hvert svært sterk, og klarte både det ene og andre i øvelser som beinpress og markløft, ler Nina Marie som ble svært glad i styrketrening denne tida.

– Jeg trente også Hot Yoga, og syntes dette hadde god effekt på stive sener og muskler. Kombinasjonen av styrketrening, yoga og gå-økter på tredemølla hadde god effekt. Jeg var tålmodig og tok det gradvis, men jeg tror ikke jeg kunne klart å komme tilbake raskere, sier Nina Marie som først 1,5 år etter ulykken kunne begynne å skru opp farten på treningsturene sine.

Kondistrener

I dag er hun primus motor bak og trener for Kondistreningen Bergen hvor hun ukentlig samler flere titalls mennesker til intervalltreninger.

– Jeg kjenner at ulykken har gjort at jeg har blitt svært redd for å falle, og liker ikke å løpe tett slik at det blir knuffing. Jeg har derfor ikke vært med i løp der jeg skal løpe fort ennå, kun jogget gjennom en halvmaraton, men det blir nok løp igjen snart, sier hun.

Nina Marie Holmefjord


Hunden: Gåturer med hunden er det viktig å finne plass til i hverdagen. (Foto: Privat)

På treningene med Kondistreninga er hun svært opptatt av at det skal være trygt å løpe.

– Vi pleier å minne oss på det med trygg løping og HMS, særlig i mørket nå på høsten og vinteren. Det er viktigere å holde seg på beina enn å perse på intervallene, sier hun.

Dagens trening

Nina Marie er nå tilbake der hun skal være etter ulykken. Målet er å løpe minst 40 kilometer i uka fordelt over flere treningsturer der minst én er langtur og én intervalløkt.

Hun skulle gjerne løpt mer, men familieliv og jobb gir sine begrensninger. I tillegg er hun stor tilhenger av å trene variert, og har aldri sett på seg selv som ren løper.

– Aller helst skulle jeg hatt to intervalløkter i uka, men det er ikke alltid jeg får tid til det. Jeg har tre aktive barn som driver med stavsprang, musikal og klatring, og som trenger at jeg stiller opp for dem i ulike sammenhenger. Da må jeg legge inn treningen slik at det passer med deres aktiviteter. I tillegg liker jeg fortsatt å drive både med styrketrening og yoga, og vil gjerne finne plass til det også i løpet av en treningsuke. Jeg har også en hund som trenger å luftes, og noen fjell rundt der jeg bor som skal bestiges, smiler hun.

Treningsfilosofien

Nina Marie har vært aktiv hele livet. I barndommen drev hun mye med dansing – både ballett, jazzdans og showdans – og var OL-flokejente under OL på Lillehammer.

I dag blir det mindre dansing, og mer løping.

Hun er opptatt av å samle nok kilometer slik at beina blir i stand til å tåle de lange distansene.

– Skal du bli god til å holde en god fart på lengre distanser, må du få nok kilometer i beina gjennom uka. Jeg er nøye med å finne plass til langturen hver uke. Om jeg mot slutten av uka ser at jeg fortsatt mangler langturen, prioriterer jeg den framfor annen trening, sier Nina Marie som synes det er hyggelig å løpe sammen med andre.

– Jeg håper at jeg kan begynne å løpe løp igjen. Det er moro. Fysisk er jeg der jeg skal være for å kunne delta, men jeg er fortsatt redd for å falle når jeg løper tett sammen med andre, sier Nina Marie, men regner med at hun om ikke alt for lenge er tilbake på startstreken.

– Det er så mye mer moro å løpe sammen med andre enn så holde på alene, ler hun, og legger til hvor koselig og sosialt hun synes det er på Kondistreningene i Bergen.

– Det gir virkelig påfyll i hverdagen, sier hun.

Nina Marie Holmefjord



Litt mer om Nina Marie Holmefjord

Alder: 44 år
Sivilstatus: Gift med tre barn i alderen 12-17 år
Yrke: jurist og seniorrådgiver innen digital omstilling og personvern på fylkeskontoret NAV Vestland
Idrett: Løping, yoga, styrketrening, dans og fjellturer
Perser:
5-km: 23.42 (Sommerkarusellen Fana)
10-km: 48.31 (Sommerkarusellen Fana)
Halvmaraton: 1.49.30 (Bergen City Maraton)
Maraton: Det hadde vært gøy å forsøke - men dette gjenstår på min bucketliste 😊

Powered by Labrador CMS