Sliter med Haglunds hæl – når kan jeg løpe igjen?

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 1 - 2024. Har du et spørsmål om trening, skader, kosthold eller noen annet kondisjonsrelatert, så kan du bare sende spørsmålet ditt til en av Kondis-ekspertene på e-post til Kondis.

Problemer med hælområdet på høyre bein

Jeg er en kvinne på 59 år som har løpt siden jeg var i midten av 20-åra. Er en typisk mosjonsløper som liker å løpe lange turer, og som trener litt lengre intervaller i ikke for høyt tempo én gang i uka. Vanligvis har jeg løpt 40-50 kilometer i uka fordelt på 3-4 løpeturer i skogen og på asfalt.

Jeg har i flere år hatt ulike problemer med hælområdet på høyre bein. Jeg har tidligere vært svært øm nede på baksiden av hælen. Dette har gitt seg. Jeg løper nå med romslige sko med myk hælkappe slik at skoene ikke skal irritere unødvendig.

Ekstra vondt

Før siste skade hadde jeg en lengre periode uten problemer, men begynte etter hvert å få vondt i overgangen mellom akillessenen og hælen (der foten er på det smaleste), og videre på utsiden av hælen i senen som går under den ytre ankelkulen og ned mot en kul som er halvveis fram på fotbladet (navicular bone). Ekstra vondt var det på hardt underlag. Det verste var å løpe i nedoverbakker på asfalt. Da virket det som de harde støtene gjorde problemene større. Det var også vondt å gå uten sko innendørs på parketten. Videre var det vondt å løpe på ujevnt underlag der foten vrikket litt til sidene.

Den siste løpeturen var 8. november. Da ble smertene så store at jeg ikke klarte å løpe lenger, men måtte rusle sakte hjem.

Jeg begynte å kjenne på noe i akillessenefestet i mange måneder før det ble så ille at jeg ikke klarte å løpe. Jeg mente jeg klarte å holde det i sjakk ved å legge inn hviledager i løpingen, vente med neste intervalldrag om det skulle vise seg å starte i en nedoverbakke osv. Jeg var også nøye med å gå med myke sko inne. De gangene jeg kjente på noe som tiltok, reduserte jeg på treningen, og det gikk tilbake. Om jeg slurvet med å bruke sko inne, tiltok det, og når jeg ble flinkere til å bruke innesko, avtok det. På den måten klarte jeg å holde smertene borte.

Sluttet å løpe

Etter den 8. november var det ikke nok å redusere treningen (jeg sluttet bl.a. helt å løpe og unngikk all trening som gjorde vondt) eller bli flinkere til å bruke innesko. Da var smertene der hele tida.

MR ble tatt av ankelen en måned seinere. Denne viste at jeg hadde betennelse i akillessenen og en slimpose.

Den 8. november klarte jeg ikke ta eksentriske tåhev. Jeg klarte ikke å holde igjen når jeg senket kroppen. Det gjorde også fryktelig vondt. I skrivende stund klarer jeg å ta eksentriske tåhev om jeg prøver. Jeg klarer å holde igjen og senke meg rolig ned, men jeg kjenner at det er ubehagelig på utsiden av foten. Jeg tør derfor ikke å gjøre øvelsen.

Jeg har også liten bevegelighet i stortåa og stramme leggmuskler, ifølge kiropraktoren min.

I dag trener jeg styrke to ganger i uka for hele kroppen, men har den siste måneden unngått å trene leggene på grunn av skaden. Jeg legger inn noen balanseøvelser som den eneste treningen av ankelen. Jeg svømmer, vannjogger og går på ski – klassisk langrenn med begge skiene i sporet går greit. Jeg går litt på tur innimellom, men har også gjort mindre av dette enn tidligere fordi jeg opplever at det har gjort problemene større.

På bedringens vei

Jeg føler jeg sakte, men sikkert er på bedringens vei. Jeg lurer likevel på hva det er mest fornuftig å gjøre for å bli raskest mulig skadefri og i stand til å løpe lange turer igjen, og videre for å holde meg skadefri på sikt. Hvilken behandling tilrådes og hvordan bør jeg trene?

Det er en måned mellom MR-bildene og da jeg var på det verste. Hvor lang tid må jeg regne med at det tar før jeg blir bra og kan begynne å løpe litt igjen? Hvordan vet jeg at jeg er frisk nok til å starte gradvis å gjenoppta løpingen? Bør jeg ta nye MR-bilder eller ultralyd før jeg begynner å løpe igjen for å være sikker på at betennelsen har gått helt tilbake?

Med vennlig hilsen
Marianne

Lege ved NIMI, Odd Arne Daljord, svarer

Det beskrives tidligere variable smerter i hælen som nå har blitt verre. Etter beskrivelsen er det overgangen fra akillessenen til hælen som er det sentrale her. Dels beskrives plager på utsiden av hælen. Beskrivelsen videre gir inntrykk av plager på utsiden av foten. Følgelig har vi her minst to ulike tilstander, men det kan også bare være at det kjennes slik. Det antydes noe ustabilitet i ankelen. Akillessenefestet blir nevnt, men det er antagelig overgangen til hælen som menes. Løft i hælen ser ut til å lindre noe.

MR-svar foreligger med en klar og entydig diagnose. Den beskriver forholdene rundt overgangen av akillesen mot hælbenet, dels forandringer i akillessenen, som er en degenerativ tilstand, og ikke betennelse.

Ubehag på utsiden av foten og stramme muskler og stiv stortå gjør det vanskelig å danne seg et entydig bilde. Antagelig har en del av disse tingene lite med hælplagene å gjøre.

Vurdering

Det ser ut til at hovedproblemet ligger rundt akillessenen og hælen, hælovergangen og utsiden av hælen. En viss ustabilitet i ankelen kan innvirke på smerter på utsiden av ankelen. Det er to sener her, peroneussene, som kan bli overbelastet.

Løpere har mest tendens til å pådra seg akillesplager og problemer i forbindelse med hælbenet, som ikke nødvendigvis er forårsaket av akillessenen, men senehinnen rundt akillessenen og hælbenet.

Dette kan til en viss grad skilles ut gjennom funksjonell testing og lokalisert trykktesting. Hvis tågange og hopping på en fot ikke gir smerter kan vi frikjenne akillesenen. Trykk bakfra mot hælovergangen vil kunne gi en bekreftelse på MR-undersøkelsen. Trykk vil gi smerter når senen er avslappet.

MR beskriver Haglunds hæl, og det gir smerter i hæltoppen hvis vi trykker der rett bakfra. Det kan også være smerter ved trykk på sidene av hælbenet. Det er noe annet og er lite beskrevet. Det vises heller ikke hverken på MR eller ultralyd. Det er kantproblemer fordi brusken øker slik at det blir trangt mellom senehinnen til akillessenen og hælben. Dette beskrives av og til feil som Haglunds hæl. I begge disse tilfellene vil smertene øke når vi tøyer akillessenen, f.eks. i trapp. Smertene forsvinner i tåhevstilling.

Slik kan man skille disse tilstandene. Det kan ha betydning for behandlingen. Haglunds hæl som beskrevet i MR kan gi skader i indre flate av akillessenen og vil kunne gi smerter i frasparket, for eksempel i oppoverbakkeløping. Bildet er litt for uspesifikt her til å kunne spesifisere en diagnose. Nøyaktig palpering og funksjonell testing kan skille de fleste av disse tilstandene fra hverandre.

Det hører med at selv ikke brister i den indre delen av akilles senen alltid vises på MR eller ultralyd. Derfor er funksjonstestingen det viktigste verktøyet vi har for å skille diagnosene.

Behandling

Antar vi at senen er affisert, kreves tid, antakelig minst 3 måneder med alternativ trening. En kan trene tåhev, men ikke med senkning av hælen under nøytralstilling. Eksentrisk trening på flatt gulv er ok.

Sykling er alternativ kondisjonstrening. Langrenn er mer usikkert på grunn av frasparket. Er det smerter på sidene av senen i hælen, kan tilstanden være vanskeligere å løse konservativt. Dette må skilles ut. I noen tilfeller der det er skader i akillesenen i hælovergangen, kan det også ende med operativ behandling.

Hvis ikke 3 månder med opptrening fører fram, bør man få spesifisert nærmere hva som foreligger.

Det er bare en måte å finne ut om behandlingen virker. Det er løpstesting, f.eks. å starte med 500-1000 m for å se om smertene øker. Økende smerter er et varskotegn. Gir det ikke smerter dagen etter, kan man gradvis øke med et par kilometer per gang/uke. Da har man kontroll. Løp rolig til du tåler 6-7 km. Går det bra, kan du øke tempoet.

MR foreligger. Ny MR eller ultralyd trengs ikke. Det er smerter som avgjør hva du tåler, men du må kunne gå og helst i bakker uten smerter før du tester løping. Da har du kontroll. Noen kvikk-fiks finnes ikke.

Dette er en kombinasjon av mekaniske og funksjonelle forhold. Å holde seg skadefri er å lytte til kroppens signaler. Øker smertene så juster belastning og type belastning. Skotype kan være viktig. Harde buete hælkapper kan øke smertene.

Såler har noe begrenset betydning. I frasparket har de null effekt.

Mer spesifikke råd vil kreve nærmere undersøkelse.

Spør Kondis-ekspertene

Mange går rundt med spørsmål om trening, kosthold og skader enten de driver på med løping, langrenn, sykling eller multisport. Nå kan du få svar på det du lurer på ved å sende inn dine spørsmål til Kondis’ ekspertpanel.

Spør ekspertene ved å sende ditt spørsmål til Kondis.