Solveig Løvseth takker for støtten etter kollapsen i Ironman-VM

Solveig Løvseth vant VM i Ironman

I sitt tredje forsøk på fulldistanse-triatlon gikk Solveig Løvseth helt til topps i et veldig varmt VM på Hawaii

Solveig Løvseth ble i fjor verdensmester i Ironman, altså den lengste utgaven innen triatlon. I år lå hun an til å gjenta prestasjonen, og i helgens mesterskap på Hawaii ledet hun etter at hun hadde tilbakelagt 3800 meter med svømming, 180 kilometer med sykling og nesten 41 kilometer med løping. Det gjenstod bare å løpe i mål og løfte opp målbanneret, og dermed være verdensmester på nytt. Men hun kollapset altså rett før mål, faktisk på samme måte som konkurrentene hennes gjorde i fjor. Årets verdensmester ble amerikanske Taylor Knibb. Hun lå i fjor an til å vinne, men kollapset to kilometer før mål, akkurat slik vår norske favoritt Solveig Løvseth gjorde i år.

Solveig Løvseth kom i mål – til jubel fra publikum – over 25 minutter bak gullvinneren Taylor Knibb. Solveig viste styrke ved å gå smilende over streken med hendene i været.

Sølv til Gustav Iden i VM i Ironman

Selv med tre minutter i straffeteltet sikret han den eneste norske medaljen i mesterskapet. Solveig Løseth lå an til å vinne, men møtte veggen med et smell bare halvannen kilometer fra mål.

Ifølge Aftenposten rapporterte sportssjefen Frode Viberg Jermstad at Solveig Løvseth kom seg etter at hun i noen minutter ble tilført nødvendig næring og salter.

Jermstad forteller at det var ekstremt tøffe forhold under løpet, med 33–35 plussgrader og 85 prosent luftfuktighet.

På Instagram har Solveig Løvseth lagt ut en video der hun sitter i en stol, og takker for støtten, og innslaget har fått 43,7 k hjerter, altså likes.

Solveig sier dette om det som skjedde i en video tatt opp dagen etter løpet:
(oversatt fra engelsk)

Hei alle sammen.

Tusen takk for all støtten jeg fikk i går og for alle meldingene.  Jeg følte jeg fikk mye kjærlighet denne dagen, og det betyr mye for meg.

I går var en veldig rar dag. Jeg følte meg faktisk veldig bra på løpet og følte jeg hadde god kontroll. Men fra ett sekund til et annet gikk jeg fra å føle meg i kontroll til ikke å klare å stå i det hele tatt. Jeg vet fortsatt ikke nøyaktig hva som skjedde. Sannsynligvis en slags overoppheting, men jeg antar jeg må prøve å se på det.

Jeg føler meg mye bedre nå. Jeg ville bare fortelle alle at jeg har det bra og at jeg var veldig, veldig glad for å se Taylor vinne i går. Det er litt morsomt hvordan man kan si at rollene er snudd og og det bare endte opp med det motsatte scenarioet fra i fjor.

Forhåpentligvis vil vi begge komme til målstreken neste gang. Igjen, takk for all støtten.