Tannhelse i idretten – et glemt område?

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 3–2024

Utøvere og støtteapparat følger systematisk opp trening, ernæring, medisinsk og psykisk helse, men tenker kanskje ikke i like stor grad på tennene og deres ve og vel. Det kan vi dessverre se resultater av i ulike undersøkelser som viser at toppidrettsutøvere har økt risiko for tannsykdommer.

Når vi snakker om oral helse og idrett er kanskje skader og traumer det første vi tenker på, men toppidrettsutøvere har også høyere risiko for karies, erosjoner (syreskader) og periodondal sykdom. Periodontitt er en betennelsessykdom som fører til at vevet rundt tennene brytes ned, slik at tennene mister festet. Periodontitt er knyttet til flere sykdommer i kroppen, som hjerte- og karsykdommer, nevrodegenerative sykdommer og flere typer kreft.

Det betyr ikke at vi skal slutte å trene. Mosjonister ser faktisk ut til å ha bedre munnhelse enn folk som ikke trener. De som driver regelmessig og moderat fysisk aktivitet (3-5 ganger ukentlig), rapporterer i mindre grad om blødning fra tannkjøttet enn fysisk inaktive mennesker, og utvikler også sjeldnere periodontitt.

Status i Norge er ukjent

Randi Krog Eftedal er en av forfatterne bak artikkelen som inspirerte meg til å skrive om dette temaet (se kilde). Hun er tannlege og jobber som postdoc ved Kompetansesenteret Tannhelse Midt og har bistått med forklaringer og råd i denne saken. Hun forteller at kunnskapen vi har på dette feltet, kommer fra internasjonale undersøkelser, for eksempel undersøkelser gjort i forbindelse med OL.

– Årsakene til dårlig munnhelse hos toppidrettsutøvere internasjonalt er komplekse. Det er viktig å huske at mange av utøverne kommer fra land som ikke har den samme tilgangen til tannhelsetjenester som vi har i Norge. Undersøkelsene fra OL-landsbyene er også foretatt på utøvere som selv oppsøkte tannklinikkene. Utvalget er altså allerede selektert, men nedsatt oral helse har også vært rapportert ved screening av flere lag og idretter internasjonalt, forteller Eftedal.

– Resultatene fra disse studiene kan ikke nødvendigvis overføres til Norge, og per dags dato vet vi ikke hvordan munnhelsen til idrettsutøvere i Norge er sammenlignet med den generelle befolkningen. I Norge har vi et solid, offentlig tannhelsetilbud til barn og unge, noe 98 prosent velger å benytte seg av. Den systematiske oppfølgingen gjennom barne- og ungdomsårene kan antas å ha innflytelse på munnhelsen til idrettsutøverne også etter oppfølgingen fra den offentlige tannhelsetjenesten, men dette er noe vi ønsker å studere nærmere i årene som kommer, legger hun til.

Trening påvirker tannhelsen

Samtidig som trening bidrar med mange positive helseeffekter, er det flere forhold som kan bidra til økt risiko for nedsatt tannhelse hos toppidrettsutøvere. En av de mest åpenbare er at utøvere innen kontaktidretter er spesielt utsatt for skader i tenner og kjevebein. Noe som kan bidra til at det oppstår mer seinvirkende tannsykdommer, er at enkelte utøvere nedprioriterer munnhygiene og tannpuss, og dropper eller utsetter rutinekontroller hos tannlege eller tannpleier på grunn av tidspress og stress.

En annen risikofaktor er munntørrhet, et problem spesielt for utøvere innen utholdenhetsidretter. Munntørrheten kommer både direkte gjennom munnpusting ved høy aktivitet, og indirekte gjennom systemisk dehydrering, økning i stresshormoner og nedsatt spyttproduksjon. Spyttet har flere viktige funksjoner i munnen, blant annet er det et vaskemiddel som bidrar til å rengjøre tennene, det bidrar som buffer mot syre, og det fungerer som en forsvarsmekanisme ved at det inneholder immunstoffer og naturlig mikroflora. Med mindre spytt i munnen blir tennene ekstra sårbare for karies og syreskader forårsaket av syre og sukker fra drikke og mat.

Hyppig inntak av sure og søte mat- og drikkevarer er en risikofaktor i seg selv. Under harde og langvarige økter er man avhengig av hyppig og raskt påfyll av energi, og mange tyr ofte til drikker, barer og geler. Dette er produkter med høyt innhold av karbohydrater og som kan ha lav pH, og dermed øker risikoen for karies og syreskader. Er man tørr i munnen, er man som nevnt ekstra sårbar. Søt mat og drikke kan også bidra til å endre mikrofloraen i munnhulen ved å gi gode vekstforhold for sykdomsfremkallende bakterier.

Bakteriene får ekstra tid til å slå rot om de ikke møter motstand av et sterkt immunforsvar, og her kommer ytterligere en risikofaktor. Harde og langvarige treningsøkter kan medføre en midlertidig svekkelse av immunsystemet grunnet økning i stresshormoner, stoffer som setter i gang inflammasjonsprosesser og en reduksjon i antistoffer. At mosjonister jevnt over har en lavere treningsbelastning kan være forklaringen bak at tannhelsen er bedre sammenlignet med toppidrettsutøvere.

– Vi vet at fysisk aktivitet påvirker mikrofloraen i mage-tarmkanalen på en positiv måte, og siden munnen tilhører fordøyelseskanalen er det ikke overraskende om også miljøet i munnhulen høster en gunstig effekt av regelmessig mosjon, sier Eftedal.

Tannhelsen påvirker prestasjonen

I en undersøkelse fra opptakten til OL i Rio i 2016 rapporterte 32 prosent at munnhelsen hadde negativ innvirkning på deres sportslige ytelse. Eftedal gir oss forklaringer på hvorfor dette kan skje:

– Svekket munnhelse er assosiert med både redusert ytelse og økt sårbarhet for skader. Først og fremst vil selvfølgelig akutte tilstander som tannverk og kraftige skader kunne lede til fravær fra trening og konkurranse, men også mer subtile tilstander kan påvirke ytelse og prestasjon. Lavgradig inflammasjon kan føre til dårligere restitusjon og lavere søvnkvalitet, og det kan påvirke ernæring, bakterieflora i munnhulen og resten av mage-/tarmkanalen samt total inflammatorisk belastning. Studier har også antydet sammenheng mellom periodontal sykdom og faktorer som redusert maksimalt oksygenopptak og økt risiko for skade på muskulatur. Dårligere selvtillit som følge av skadede eller misfargede tenner vil også kunne påvirke prestasjonen negativt.

Eftedal legger til at dette gjelder spesielt hos toppidrettsutøvere, der marginene for å bli tatt inn på laget eller havne på pallen er små.

Hva kan vi gjøres?

For toppidrettsutøvere er det viktig at munnhelsepersonell jobber sammen med resten av støtteapparatet.

– I noen tilfeller er det konflikt mellom det som er gunstig for ytelse, munnhelse og generell fysisk og psykisk helse, men det er viktig at tilstander som spiseforstyrrelser og relativ energimangel tas på største alvor, sier Eftedal.

Hun påpeker at normal trening og fysisk aktivitet er gunstig for munnhelsen, som for annen helse. Det er med andre ord ingen grunn til å slutte å være aktiv. Samtidig bør vi være obs på at enkelte rutiner i forbindelse med trening kan være uheldige for tannhelsa. Under følger noen råd som kan hjelpe oss å holde tennene friske og sterke i treningshverdagen.

• Følg generelle råd om munnhygiene, deriblant grundig rengjøring to ganger daglig med en tannbørste med myk bust. Gå til regelmessige kontroller på tannklinikken.
• Etterstreb å følge de norske kostrådene, blant annet ved å ha et lavt inntak av sukkerrike mat- og drikkevarer, og hovedsakelig bruke vann som tørstedrikk.
• Vurder tiltak for å minimere faren for dehydrering, hvis det er en tilbakevendende utfordring.

• Helst unngå sukkerholdige og sure drikker med ph-verdi under 4,5, slik som juice, brus (også lettbrus), sportsdrikker og vann med smakstilsetning. Smådrikking er det verste.
• Bruk sportsdrikker, geler og barer kun dersom det er nødvendig, for eksempel ved ultraløp og harde treningsøkter i varmen. Nøtter og frukt er å foretrekke som energipåfyll framfor barer og geler.
• Ved bruk av sportsdrikk er det lurt å ha et toflaske-system så man kan skylle munnen med vann etter å ha drukket sportsdrikk.
• Bruk tannbeskytter i idretter der det er anbefalt.

Kilder
R.K. Eftedal og M. Strømmen: Et vinnende smil? Tidende, 2023.
Takk til Randi Krog Eftedal for gode svar og forklaringer på mine spørsmål.

Pine:God tannhelse har mye å si for både det generelle velværet og om en skal prestere i idrettssammenheng. (Foto: iStockphoto)

Om artikkelforfatteren

Ane Korsvold (f. 1991) jobber som klinisk ernæringsfysiolog hos Falck Norge AS i Trondheim. Hun er glad i alt som byr på frisk luft og økt puls, men på øverste hylle står løping i terrenget og skiturer i fjellet. Hun forsøker å inspirere til et sunt kosthold og en aktiv hverdag på Instagram, med kontoen @ane_svetterognyter. (Foto: Alette Alvheim)