Mot lysere tider: Ifølge Thea Hanssen kan det av og til være lurt å se bakover for bedre å kunne se framover. (Foto: privat)
Thea Hanssen: refleksjoner og mål for året
I begynnelsen av desember ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å bidra i årets kommende spalte for bladet, «Min treningsverden». Ironisk nok hadde jeg akkurat avsluttet en sesong med få konkurranser, en høst med lite trening og en slettet Strava- profil.
Thea Hanssen (26 år) er en positiv og nysgjerrig sjel som finner mye glede i løping. Hun liker lange distanser i skog og mark, med vestlandslefse som proviant, men har de senere årene også begynt å like intervall og fart. Hun er opptatt av at løping skal gi glede og overskudd i hverdagen. (Foto: privat)
Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 1-2024
Det siste jeg trodde jeg skulle gjøre det kommende året, var å skrive om trening, men i retrospekt tror jeg at denne skriveprosessen var akkurat det jeg trengte for å finne mitt fokus for det kommende året.
Min treningsverden består av flere aspekter. Identitet, vennskap, forbilder, muligheter, selvtillit og styrke er noen av ordene jeg forbinder med trening. Denne teksten utforsker i større grad noen aspekter som også har vært sentrale for året som har vært, slik som erkjennelse, prestasjonsangst, negativ indre dialog og skuffelse.
For å se fremover, må vi se bakover
Det er umulig å endre på det som allerede har skjedd, og derfor synes jeg det er unødvendig å bruke tid og energi på å reflektere over fortiden. Vi burde heller se fremover og bestemme hvordan vi ønsker at fremtiden skal se ut. Likevel, når det gjelder trening, tror jeg det gir mening og avkastning å se tilbake for bedre å kunne planlegge for kommende sesonger.
Annonse
Jeg har satt meg flere mål for året, både når det gjelder tider og distanser. Likevel vil jeg begynne med mitt viktigste mål:
Fokusere på å utvikle og opprettholde en positiv indre dialog på trening og i konkurranse.
Vi må helt tilbake til 2020 for å tydeligere forstå bakgrunnen for målet. Jeg stod spent og nervøs på startlinjen for NM i terrengultra i Molde. Det var kaldt i luften, og jeg var nervøs. Jeg angret på at jeg hadde meldt meg på i NM-klassen og gledet meg mest til det hele var over.
Jeg hadde ikke konkurrert noe særlig da jeg var yngre og hadde aldri tenkt at jeg skulle delta i store konkurranser som norgesmesterskap, men jeg hadde de siste årene begynt å løpe mye og fått øynene opp for ultra- og terrengløp, og jeg var i tillegg veldig forelsket i en fyr som overbeviste meg om at dette var riktig klasse for meg. Det er det tyngste løpet jeg noensinne har løpt, og opplevelsen av å løpe inn til sølvmedalje føles fortsatt surrealistisk. Jeg hadde kvalifisert meg til å representere Norge under VM i terrengløp i Thailand.
Friheten ble borte
Selvtilliten min ble gradvis erstattet av bekymringer, og friheten jeg alltid hadde følt på når jeg tidligere løp, var borte. Med en sponsor i ryggen følte jeg plutselig på et forventningspress om å levere resultater på et visst nivå. Tanken om stadig å bevise, mest for meg selv, at jeg fortjente de prestasjonene jeg hadde oppnådd, ble overveldende. Jeg ble fanget i ideen om at jeg burde vinne, eller i det minste komme på pallen, i hver konkurranse jeg stilte i.
Fokus på utseende, kosthold og speilingen av meg selv med andre løpere gjorde at jeg begynte å tvile på meg selv som løper. I 2023 måtte jeg erkjenne overfor meg selv at tankene mine lå på helt feil sted. Jeg har forstått at denne tankegangen ikke har gjort meg til en bedre løper. Tvert imot, det har gjort meg usikker og frykten for å underprestere ble mye større enn gleden ved selve løpingen. Det verste er skammen over den negative indre dialogen.
Det å fokusere for mye på prestasjon og sammenligning kan stjele gleden fra det vi elsker. Jeg tror at alle som driver på med idrett, kan kjenne seg igjen i følelsene jeg beskriver. Den indre stemmen som forsøker å skape tvil og usikkerhet, enten det gjelder å komme i gang med trening eller om det er i sammenheng med konkurranser. Det er derfor veldig viktig for meg å gå inn i den kommende sesongen med et fokus på å dyrke en positiv indre dialog. Misforstå meg rett, det handler ikke om at jeg skal unngå å sette krav eller forventninger til meg selv. Tvert imot, det handler om å sikre at mine mål kommer fra egne ønsker, og ikke fra et ønske om å imponere andre mennesker.
Avsnittet om utviklingen av en indre positiv dialog ble lengre og mer personlig enn jeg opprinnelig hadde tenkt. Likevel håper jeg at det kan inspirere andre til å reflektere over motivasjonen bak egne mål for det kommende året.
Løp og mål for sesongen
Over til mer spesifikke treningsmål for sesongen. Jeg har satt meg et tidsmål, samt et distansemål for året.
Tidsmål: Halvmaraton på 1.20 Distansemål: 100 km
Jeg planlegger å dele sesongen min i to. De første månedene vil jeg legge vekt på tidsmålet mitt, og i sommer og utover høsten vil distansemålet være i fokus. Målene er veldig ulike, men jeg opplever at årstidene bidrar til at det blir en naturlig inndeling. Om vinteren finner jeg motivasjon i å trene på fart og kortere distanser, slik som halvmaraton, og når våren åpner for flere muligheter ute, er det mer givende å løpe lengre turer i naturen.
Hele familien er påmeldt Praha Halvmaraton i starten av april, så jeg er allerede godt i gang med treningen min. En typisk treningsuke for meg akkurat nå ser slik ut:
Mandag: 45 min rolig Tirsdag: Intervaller. Dragtid mellom 30 og 40 min. F.eks. 6 x 6 min. Onsdag: 45 min rolig Torsdag: Intervaller. F.eks. 8-10 x 1000m Fredag: 45-60 min rolig Lørdag: Kort intervall, f.eks. 45/15 eller progressiv langtur (15-20 km) Søndag: Rolig langtur (hvis kort intervall dagen før) / treningsfri eller rolig 45 min hvis jeg løp progressiv langtur dagen før.
The Arctic Run
Jeg har også planer om å løpe halvmaraton i Vesterålen, The Arctic Run, i starten av juni. Når det gjelder ultra- og fjelløp, har jeg foreløpig ikke meldt meg på noe konkret og tenker i utgangspunktet å ta det litt etter hvert i løpet av sesongen. Jeg pleier alltid å løpe Tromsø Mountain Ultra, som jeg personlig mener er verdens fineste løp, selv om jeg kanskje ikke er helt objektiv. Jeg har heller ikke bestemt meg for hvilken 100 km jeg skal begi meg utpå, men jeg ser for meg at det må være sent på høsten slik at jeg er mest mulig klar for distansen.
Jeg gleder meg til å fortsette å utforske, vokse og oppdage nye aspekter ved løpingen min. Arbeidet med denne teksten har gitt meg mulighet til å reflektere mye, og på mange måter har jeg klart å sette ord på følelser som tidligere har vært vanskelig å uttrykke, både overfor andre og meg selv. Denne sesongen handler ikke målene mine kun om tider og distanser, men også om å finne glede, balanse og en positiv indre dialog.
Gjennom mine erfaringer håper jeg å inspirere andre til å reflektere over sin egen treningsverden, finne glede i prosessen og sette mål som virkelig resonnerer med dem.
