Treningens effekt på den mentale helsa

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening.

– Jeg tar en tur til psykologen, kan jeg finne på å varsle kona mi om idet jeg er på vei ut døra for å løpe en tur eller ta en økt i treningsboden.

Jeg sier dette naturligvis mest på fleip, men litt alvor er det i det også. En treningsøkt virker for meg oppkvikkende. Og jeg vet jeg ikke er alene om å ha den opplevelsen.

Vitenskapelig dokumentert

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) vil et sted mellom 17 og 25 prosent av befolkningen bli rammet av psykiske lidelser i løpet av et år. Alvorlige psykiske lidelser kan resultere i uførhet, fysiske sykdommer og redusert levealder.

Det er godt dokumentert at trening har positiv innvirkning på enkelte former for psykiske lidelser og milde depresjoner.

– Trening bør være bærebjelken i å takle depresjon, påstod forskere ved University of South Australia etter å ha gjennomført en samlestudie på fysisk aktivitet og effekten på nedstemthet og symptomer på angst og depresjon.

Det var i denne samlestudien gjennomgått 97 tidligere samlestudier om temaet. Disse var igjen basert på 1039 studier og totalt var 128.000 deltakere med i studiene. Den australske samlestudien skal være den mest omfattende gjennomgangen som omhandler dette temaet. Studien er publisert i anerkjente British Journal of Sports Medicine.

Resultatene viser at trening og fysisk aktivitet er svært gunstig for å forbedre symptomer på depresjon, angst og mentalt ubehag. Trening kan blant annet gi positive tanker og bedre selvtillit og selvkontroll. Derfor kan trening også virke forebyggende på depresjon, angst og nedstemthet. Forskerne mener til og med at trening er mer effektivt mot slike symptomer enn samtaleterapi og de vanligste antidepressive medisinene.

Det er heller ikke mye trening som skal til for å gi en positiv effekt på den mentale helsa. Bare 15-20 minutter rask gange noen få ganger i uka ga store utslag. All trening og fysisk aktivitet var positiv, men trening med høy intensitet ga større effekt enn trening med lav intensitet.

Det er heller ikke bare over tid at fysisk trening gir positiv effekt for den psykiske helsa, men også umiddelbart i forbindelse med selve aktiviteten.

Gode ideer kan dukke opp mens man trener. (Illustrasjon: Mohamed Hassan / Pixabay)

Lykkehormoner

Hva er årsaken til at fysisk trening også har en positiv innvirkning på den psykiske helsa?

Når man trener, så skiller kroppen ut «lykkehormoner» som dopamin og endorfin. Disse hormonene gir den samme gode følelsen som når man for eksempel får ros, lykkes med noe, spiser god mat, har sex eller er forelsket. Hormonene frigjøres i kroppen og fraktes gjennom blodbanene til hjernen og gjør at du føler glede og økt velvære. Samtidig fraktes det bort kjemikalier som kan fremkalle følelser av angst og stress.

Man blir altså ikke bare i fysisk bedre form av trening. Trening har også en positiv psykisk effekt. Humøret blir bedre, søvnkvaliteten bedres, man får mer energi og stress reduseres.

En treningsøkt kan rydde opp i tanker og redusere problemer til bagateller. (Illustrasjon: Gordon Johnson / Pixabay)

Opplevd effekt av ulike treningsøkter

Personlig opplever jeg nesten alltid en treningsøkt som en energiinnsprøytning. Treningen virker som en ny start på dagen. Dersom treningsøkta har vært ekstra hard, så har den gjerne gått litt på bekostning av det fysiske overskuddet, men trening virker stort sett alltid oppkvikkende psykisk. Jeg får klarnet opp i tanker, løst problemer, satt i gang kreativiteten eller koblet av og tenkt på helt andre ting. Resultatet kan ofte være en kombinasjon av disse også.

Personlig opplever jeg litt ulik effekt av ulike typer treningsøkter:

• En helt rolig treningsøkt, for eksempel en løpetur, der kroppen kan gå på autopilot uten særlig forstyrrelser fra miljøet man befinner seg i, pleier ofte å sette tankene i sving. Jeg har løst mange problemer og fått kreative ideer underveis på slike treningsøkter. Men det lønner seg å skrive ned eventuelle ideer så raskt som mulig når økta er over og man fremdeles husker det man tenkte på.
• En hardere treningsøkt, som en hard intervalløkt, kan fungere som en utløsende faktor for å bli kvitt litt frustrasjon og irritasjon. Og til og med litt sinne. Det kan være en glidende overgang mellom det mentale resultatet av en rolig treningsøkt (se forrige punkt) og en hardere intervalløkt. I starten kan jeg være i «problemløser-modus», men utover i intervalløkta kan jeg bli såpass sliten at problemløsningen og kreativiteten går over til at man får kvittet seg med en del mentalt «gruff» som har hopet seg opp. For meg er det altså i større grad intervalltrening enn kaffe som «kurerer gruff» (som det heter i reklamen). Når intervalløkta er over, så kan problemene og utfordringene som tårnet seg opp før økta plutselig være redusert til bagateller, svettet ut og helt glemt. Intervalltrening har alltid vært min favoritt.
• Trening som stiller høye krav til teknikk og koordinasjon, og dermed krever full oppmerksomhet og konsentrasjon, er velegnet for å gi hodet fri fra alle andre tanker. Her opplever jeg at løping kommer litt til kort. Løping er såpass enkelt og teknisk lett, og jeg har drevet med det i noen titalls år, så det er en bevegelse som ikke krever mye konsentrasjon om teknikk. Derfor er andre aktiviteter bedre alternativ. Personlig opplever jeg nok klatring/buldring som den form for aktivitet som gir best «tømming» av hodet. Dersom jeg ikke er konsentrert og har full tilstedeværelse, så detter jeg rett og slett ned av klatreveggen. Noe lignende kan jeg blant annet også oppleve på diverse styrketreningsøvelser, CrossFit og dynamisk yoga. Man må være konsentrert for å klare å utføre øvelsene korrekt, men konsekvensen av å «bomme» teknisk blir naturlig nok ikke fullt så dramatisk som å dette ned av en klatrevegg.

Nå kan man selvfølgelig ikke «løpe fra», eller trene bort, enhver psykisk utfordring. Men trening virker i alle fall forebyggende og kan gjøre at man står bedre rustet når man møter utfordringer. Er man rammet av mildere former for psykiske utfordringer, så har i alle fall jeg opplevd mange ganger at trening hjelper. Men når utfordringene eskalerer og blir til større problemer, så må man kanskje supplere med profesjonell hjelp for å komme seg videre.