Venezia Maraton – et løp vel verdt å få med seg
Arne Storheim og Mathini Thuraisingam var to av de 20 norske som sist søndag fullførte Venezia Marathon. Her forteller Arne om den store opplevelsen det var å delta i løpet som har mål i den kjente italienske byen.
Søndag 23. oktober var vi klar til start like utenfor Villa Pisani, en av de mest storslåtte venezianske villaer. Villa Pisani er oppført i senbarokk stil, og er nå innlemmet i nasjonalmuseet. På et tidspunkt var den eid av Napoleon. En rekke europeiske notabiliteter har opp gjennom de siste par århundrene vært gjester her, som spanskekongen Carl IV og den russiske tsar Alexander I.
Og nå står altså to norske mosjonister utenfor. Alle startende fikk anledning til å gå inn i parken og opp til hovedhuset. Ved inngangen til parken stod elegante damer og herrer oppstilt i gamle dagers finstas. Veldig flott opplevelse!
Løperne ble ønsket velkommen inn i parken av denne gjengen. (foto: privat)
Ved utgangen av parken kom vi rett inn i startfeltet. Der traff vi også på noen få andre norske deltakere. Vi hadde «bare» om lag fem tusen løpere foran oss. En stor opplevelse likevel! Og alle de foran oss, de får bare løpe. Vi tar nok igjen noen av dem på slutten J. Løpet ble direktesendt på italiensk TV, med helikopter sirklende over.
Løpet gikk på en søndag. Planen var å reise ned på fredag, slik at vi hadde lørdagen til å hente startnummer og orientere oss, samt å få en natts god søvn. Det ble imidlertid betydelig stress kvelden før vi skulle reise. Da fikk vi melding om at flyvningen var kansellert. Årsak: 24-timers landsomfattende streik blant italienske flyveledere.
Annonse
Det ble høy puls inntil vi fikk ombooket til et fly på lørdag formiddag til Milano og kjøpt togbilletter mellom Milano og Venezia. Vi ankom Venezia Mestre akkurat litt for sent til å rekke det oppsatte pastaparty, men fikk spist litt likevel. Så var det opp klokken fem neste morgen, frokost klokka 05.30, og så gjøre oss klar til bussen som gikk klokken 06.30. Vi har hatt bedre opplading til maratonløp enn dette!
Jeg og min løpevenn har som mål at hun skal sette ny pers – den gamle på 4:32 skal slås! Etter en halvmaraton på 2:06 tidligere på sommeren, skulle det være mulig. Min oppgave er å bremse farten de første 30 km, komme med oppmuntringer og noe morsomt å tenke på de neste 10 km, og så til slutt, når målet er i sikte, gjøre det jeg kan for å holde følge med en som er spurtsterk selv på slutten av et maratonløp. Lyktes det? Tja. Vi løp den første halvmaraton litt for fort og kjente nok litt på det på slutten.
Et stort antall løpere er klare til å gi seg i kast med de 42,2 kilometerne til og i Venezia. (Foto: privat)
De første 2-3 milene var lette å løpe, og det var mye fint å se på underveis. Det var fristende å la føttene flyte fremfor å holde igjen. Vi var også inne i et godt og stabilt felt med andre løpere som holdt omtrent samme fart.
Vi tok oss god tid på drikkestasjonene, for å få i oss nok vann, samt de gel-posene vi hadde med. Vi tror det lønte seg, for temperaturen steg etter hvert til i overkant av 20 grader, og luftfuktigheten var høy. De siste kilometerne går ute på øyene i det gamle Venezia, langs med kanalene, ærverdige hus, og over pittoreske broer. Noen av broene var trange, og det var tett med løpere og dermed noe gåing.
Med politieskorte gikk kilometerne radig unna. (Foto: privat)
Som alltid på slutten av et maratonløp er det også noen som går. Farten gikk dermed ned i disse trange passasjene. En fin opplevelse likevel. Løypen tok oss inn på Markus-plassen. Der var det satt opp gjerder i en stor sløyfe, med tett av folk langs med sperringene. En god følelse for oss, og kanskje en overraskelse for mange turister?
Og sluttiden – det ble faktisk ny pers med vel 2 minutter. Vi er fornøyd, selv om man alltid skulle tatt noen sekunder til. Det får bli målet neste gang!
Venezia er blant annet kjent for sine kanaler og gondoler. (Foto: privat)
Vi var fem løpere som dro sammen nedover. To av oss løp maraton, mens de andre tre løp 10 kilometer. Halvmaraton er ikke en del av programmet, så 10 kilometer er alternativet. De hadde også målgang i det gamle Venezia, og var glad for en flott løype og en fin tur.
Løpet var meget godt organisert. Vi kjøpte en pakke da vi meldte oss på, som inkluderte startkontingent, pastaparty kvelden før og transport til startområdet og tilbake til hotellet etter målgang. Sekretariatet som organiserte dette ga god hjelp når vi trengte det. Venezia Maraton kan absolutt anbefales.
Til ettertanke: Venezia byr på en overflod av historie og skjønnhet i arkitektur, kunst og kultur. Hvilken kontrast til den ødeleggelse, lidelse og død som Russland nå påfører et naboland. Den gamle latinske bønnen er høyst aktuell: Donna nobis pacem – gi oss fred!
En fornøyd gjeng fra Norge. Fra venstre: Arne Storheim, Helga Bore, Marilyn Alam, Mathini Thuraisingam og Eiulf Schie. (Foto: privat)
