
Verdensrekord etter tre uker med over 300 km løping
Store prestasjoner kommer sjelden ut av det blå. Det ligger en stor innsats bak dem. Kelvin Kiptum som i Chicago løp fortere på maraton enn noen annen hadde gjort før han, lå også på rekordhøyt nivå når det handla om forberedelser.
En slags hovedregel er at alle som løper fort, trener godt. Langt mindre gyldig er det at alle som trener godt, løper fort.
Derfor er det ingen overraskelse at den treninga som Kelvin Kiptum skal ha gjort i oppkjøringa til 2.00.35-løpet i Chicago, har et uvirkelig preg over seg. Slik sett står treninga bare i stil med det løpet han leverte.
For å løpe over 300 km i uka med stort innslag av kvalitetsøkter er omtrent like vanskelig som å løpe maraton bare et halvminutt over 2 timer. Det er sannsynligvis umulig for alle andre enn han som gjorde det. Like lite som mer normale eliteløper klarer å løpe 42,2 km i 2.51-fart, klarer de å følge kenyanske Kiptum på trening.
Mulig for mange
3 uker med over 300 km løping, som Kelvin Kiptum ifølge sin trener Gervais Hakizimana skal ha gjort i maratonforberedelsene til rekordløpet, er imidlertid noe ganske mange kan klare, og som mange opp gjennom tidene har gjort.
En norsk storhet som Jan Fjærestad var kjent for sine 400 km pluss-uker, riktignok lenge før GPS-målingens tidsalder. Ifølge Kåre Osnes, en annen god norsk løper fra det forrige århundret, snitta Fjærestad 350 km i en 10-måneders periode et år.
Verdens beste ultraløper på vei, Aleksandr Sorokin, har løpt 320 km på ett døgn. Det viser at det er god tid til å få inn 30 mil og vel så det i løpet av ei uke. I sommer og høst har da også Sorokin hatt en rekke uker der han har løpt mellom 300 og 340 km. I tillegg trener han gjerne to-tre timer styrke og annet i treningssenter.
Snittfarten til Sorokin på disse store treningsukene ligger vanligvis på 4.20-4.30 per km. Det er fort, men likevel ganske mye seinere enn konkurransefarten hans på 100 km. Da litaueren satte verdensrekorden på 6.05.41, hadde han en snittfart på 3.39 per km.
Aleksandr Sorokin som har verdensrekorden på 100 km, 100 miles, 6-timers, 12-timers og 24-timers, er også kjent for å legge inn treningsuker med over 300 kilometer løping. (Foto: Sorokins Facebook-side)
Noe av nøkkelen
Og det er noe av nøkkelen til at både Sorokin og Kiptum kan løpe så mye per dag og uke – at de kan gjøre unna kilometerne på relativt kort tid. Mens det for meg ville vært omtrent en fulldagsjobb å løpe 300 km i uka, klarer Kiptum seg med ca. halve tida. Det er noe annet å gjøre unna et dagsverk på 40 km på 2 timer enn på 4 timer.
Slik ser ifølge Kelvin Kiptums trener, Gervais Hakizimana, en typisk treningsuke ut for Kiptum:
MANDAG
Morgen: 25-28 km rolig (4.10-3.40-fart)
Kveld: 12 km rolig
TIRSDAG
Morgen: Baneøkt eller tempoveksling, f.eks. 3 km fort – 1 km sakte i 1 time
Kveld: 12 km rolig
ONSDAG
Morgen: 25-28 km rolig
Kveld: 12 km rolig
TORSDAG
Ei hard økt med 30-40 km tett på maratonfart (Kiptums maratonfart er 2.51 per km)
FREDAG
Morgen: 25-28 km rolig
Kveld: 12 km rolig
LØRDAG
Morgen: Som tirsdag – intervall-/tempovekslingsøkt på bane eller vei
Kveld: 12 km rolig
SØNDAG
Ei hard økt med 32-40 km i stor fart
Det diskuteres i denne NRK-artikkelen om dette er en treningmengde/treningsintensitet som det er mulig å gjennomføre uten å ta i bruk ulovlig medisinsk hjelp.
Det er ikke utenkelig at kritikerne har rett – enten ved at treneren skryter på eleven noen kilometer (i god fart) eller at de har tvilsomme restitusjonstiltak. Men noen må være best, og noe av det som gjør Kelvin Kiptum til verdens beste maratonløper, er ganske sikkert evnen hans til både fysisk og mentalt å tåle et slikt tøft treningsregime.
Er du god til å løpe, er det ikke bare lettere å løpe fort i konkurranse. Det er også lettere å gjennomføre usedvanlig solide treningsuker. Trener Gervais Hakizimana oppsummerer Kelvin Kiptums treningsopplegg slik:
«Det er ikke noen ukentlig hviledag. Vi hviler når han blir trøtt. Hvis han i løpet av en måned ikke viser tegn til trøtthet eller smerte, fortsetter vi.»
Kan knekke seg
Så langt har det resultert i tre maratonløp og tre seire – på 2.01.53, 2.01.25 og 2.00.35 – oppnådd i løpet av en 10-månedersperiode. Pila peker mot ei tid under 2 timer, men treneren er bekymra for at eleven skal slite seg ut med den tøffe treninga:
«Han er i sine beste år, men på et tidspunkt er jeg redd han vil bli skadet. At på dette viset risikerer han å knekke seg. Jeg foreslo at han skulle senke tempoet, men han vil ikke det. Han snakker hele tiden med meg om de som setter verdensrekorder. Jeg fortalte ham at om fem år ville han være ferdig, at han må roe seg ned for å vare i friidrett.»
Ifølge seg sjøl og World Athletics er Kelvin Kiptum bare 23 år. Men mange mener at han – i likhet med tidligere verdensrekordholder på maraton, Eliud Kipchoge – er ganske mye eldre enn den offisielle alderen. Kipchoge oppgis til å være 38 år.
Vi får uansett håpe at både Kiptum og Kipchoge varer en god stund til, og meget mulig får vi et skikkelig mestermøte mellom den gamle og den nye maratonkongen i OL i Paris til sommeren.

Eliud Kipchoge har satt flere verdensrekorder, men ikke løpt så fort i et ordinært maratonløp som det Kelvin Kiptum nå gjorde. (Foto: SCC Events / Victah Sailer)