Ultra-Trail Snowdonia (UTS) er det eneste løpet i Storbritannia som er en del av UTMB World Series, dvs. kvalifiseringsløp til UTMB-finalene UTMB (100-miles), CCC (100 km) og OCC (50 km) i Chamonix. Det betyr også at man kunne løpe tilsvarende distanser i dette løpet: 168 km/9500 høydemeter, 103 km/6400 høydemeter, 55 km/3300 høydemeter og 25 km/1300 høydemeter)

Det var femte gangen UTS ble arrangert og det ledes fortsatt av gründer og race director Michael Jones, selv om arrangementet nå er eid av UTMB. Løpet foregår i nasjonalparken Snowdonia i Wales som er et bratt fjellområde i grønne omgivelser med flere topper over 1000 moh, inkludert Mount Snowdon som er det nest høyeste fjellet i Storbritannia etter Ben Nevis (1345 moh).




Fra deler av løypa er det også sjøutsikt. Spesielt på de to lengste distansene er stiene teknisk krevende, og løperne må opp og ned bratte fjellsider og til dels nokså utsatte fjellrygger. Området er også populært i det britiske klatremiljøet, og historisk har dette vært et av de mest populære treningsområdene til de britiske Everest-pionerene.

Episenter for hele arrangementet var i den lille vakre byen Llanberis som ligger ved foten av Mount Snowden mitt i nasjonalparken Snowdonia. Godt hjulpet av det fantastiske været var det herlig stemning både der og langs løypa hele helgen med glade løpere fra hele verden og til sammen flere hundre frivillige fra arrangørstaben.

Dette er et løp som passer norske fjelløpere som er vant til bratte fjell og teknisk krevende terreng. I år var været fantastisk hele helgen, men ved dårlige værforhold krever de to lengste distansene i UTS ekstremt gode forberedelser. Når det kun er 40 prosent av deltakerne som klarer å fullføre 100 milesdistansen i perfekte værforhold, kan man bare tenke seg hvor tøft løpet hadde vært ved regnvær, gjørme og lavere temperaturer.
 

Hallvard Schjølberg på sjuendeplass i 100-miles-løpet

Hallvard-Schjoelberg-foto-Evan-Davies.jpgHallvard Schjølberg løp inn til en sterk sjuendeplass i 100-milesløpet. (Foto: Evan Davies)


100-milesløpet i UTS er kanskje vedens hardeste fjelløp på denne distansen. Norske Hallvard Schjølberg holdt lenge følge med teten. Etter hvert ble det store avstander i den ekstremt krevende løypa, og Halvard endte etter 28 og en halv time til slutt på en fin 7. plass, ca. 4,5 timer etter den lokale vinneren Josh Wade. Verdt å nevne er også at Bjarte Wetteland kom i mål til en 15. plass. Når man leser Halvard sin race-report, skjønner man at bare det å komme seg til mål er ekstremt imponerende. Man skjønner hvor hardt dette er når mannen som har en fjerdeplass fra UTMB, kaller UTMB for et parkløp sammenlignet med UTS:

«Jeg var veldig usikker på formen siden løpet er veldig tidlig i sesongen, har fortsatt ikke pakket bort skiene hjemme i Lofoten! Meldte meg på bare 2-3 uker i forkant og har ikke forberedt meg spesifikt til dette løpet, så her skulle fokuset være lave skuldre og bare kose seg i fjella. Men når man får på seg startnummer, skjer det jo noe med hodet. Jeg fikk god flyt i begynnelsen og lå sammen med tetgruppa lenge, men etter 120 km kan man vel si jeg møtte veggen. Siste 50 km gikk i krabbegiret, og det ble en mental øvelse i å tyne seg til mål (slik er det vel alltid på 100 miles, man bare glemmer/fortrenger det :))

Så da ble jeg hentet inn av flere løpere mot slutten som nok hadde disponert kreftene bedre, men kjempefornøyd med 7. plass i en veldig veldig krevende løype der det ser ut til at bare ca. 90 av 250 startende kommer seg til mål! Mange bratte klyvinger og endeløse blautmyrer samt utforbakker som virkelig tæret på lårene. Stiene her i Wales går rett opp og ned, ikke noe sikksakk som ofte i Norge, så det ble veldig mye bratt utforløping så tidlig i sesongen for oss som kommer rett fra skisesongen. Men alt i alt en veldig bra sesongstart som gir god motivasjon videre utover sommeren. Nå blir det noen dager med pingvingange. :) Så dukker det sikkert opp et nytt løp plutselig.

Ellers opplevde jeg løpet som et veldig proft arrangement, med en god blanding av det kommersielle UTMB-sirkuset man kjenner fra før, og lokal tradisjon og kultur med særegne trivelige matstasjoner og et veldig imøtekommende og hyggelig folk. En ren fornøyelse å delta!

Både jeg og alle de andre løperne som snakket sammen etterpå, var enig i at dette er noe av det tøffeste løpet som er å oppdrive. Over 60 % DNF sier sitt. Overraskende teknisk krevende stier, noen steder var så bratte og steinete med klyving/ scrambling at flere som ikke var forberedt eller vant til slikt terreng, fikk store problemer med bare å ta seg fram! Veldig få og veldig korte såkalte transport etapper der man kan løpe på vei og hvile hodet litt, så dette er et rent hardcore fjell løp kan man si. Milevis med ren myr/sump midt på natta i tett tåke gjorde også sitt til at man virkelig får sugd alle krefter ut av beina. Pirin Ultra 100 i Bulgaria er vel det nærmeste jeg har vært tidligere med tanke på vanskelig terreng. Andre løp av samme lengde, UTMB, Western States og mye av TDS-løypa som jeg har deltatt i tidligere blir litt sånn park-run til sammenligning. Lofoten Ultra har partier av samme vanskelighetsgrad, men der gjør en del transportpartier det litt enklere. Andre ting som særmerker løpet, er at det er veldig bratt å ta seg fram siden de i Wales ser ut til å løpe direkte opp eller ned fjellsidene, den strakaste veien. Det er vel det de kaller «fell racing», noe som virkelig mørner muskulaturen. Ingen sikk sakk som i alpene der selve stien er mye slakere selv om fjellene er høyere der. Med andre ord imponerende vinnertid på han som vant, men det er også en som har deltatt mange ganger før og trener i slikt terreng. Selv den franske spesialisten på tekniske løp Grégoire Curmer som havnet på andreplass fikk virkelig kjenne på nye utfordringer og var nære på å bryte. Slagordet sier jo også hva som venter de som tør å prøve; "Beautiful beyond belief. Savage beyond reason."

Her er det altså ikke bare høydemeter og løypeprofil som gjør løpet utfordrende, det er også det ekstremt tekniske terrenget som må tas med i beregningen om man vil prøve seg. Det anbefales virkelig for de som liker denne typen ultra trail.»
 

Vemund Øvstehage på sjetteplass i 100-kilometersdistansen

Vegard-Oevstahage-foto-privat.jpg
Vegard Øvstehage løp inn til en imponerende sjetteplass i 100 km-distansen. (Foto: arrangøren)


100-kilometersløpet foregikk på de samme krevende stiene som 100-milesløpet og løpet går stort sett enten rett opp, rett ned eller langs spektakulære fjellrygger. I tet ble dette en meget spennende fight da sveitseren Jean-Philippe Schumi vant på 13 timer og 27 minutter, kun fem minutter foran tredjemann!

Norske Vemund Øvstehage disponerte kreftene godt og endte på sjetteplass i det sterke startfeltet. Meget imponerende! I fjord kom Vemund på andreplass på 100 km-distansen i Stranda Fjordrace med 7150 høydemeter i svært dårlige værforhold. Ifølge Vemund kan disse løpene sammenlignes både når det gjelder hvor teknisk krevende stiene og terrenget er, og når det gjelder hvor hardt løpet er. Vemund var storfornøyd med både egen innsats og arrangementet:

«Et bra løp i fantastiske fjell! Utfordrende terreng og varme gjorde at jeg åpna kontrollert og hadde en plan om å holde det jevnt gjennom hele løpet. Jeg lyktes med det og fikk i meg nok væske og næring til å holde trøkket oppe! Hadde en litt trå periode fra 37-47 km, men kom meg gradvis igjen og hadde en positiv utvikling derifra! Hue var påskrudd, og det holdt inn til en veldig overraskende sjetteplass! Stor stas!


Kristoffer Eftedal på tredjeplass i 55 km-løpet

Herrepallen-55-km-foto-Evan-Davies.jpgKristoffer Eftedal (til høyre) klarte en meget sterk tredjeplass i 50 km-løpet - bak vinner Thomas Evans (midten) og Mathieu Delpeuch. (Foto: Evan Davies)


Tidligere i UTMB sin historie har 100-milesdistansen fått klart mest oppmerksomhet. I senere tid har statusen også til de kortere distansene fått stadig mer anerkjennelse, og nivået er høyt på alle distanser. For eksempel stilte Tom Evans, som kom på en svært imponerende tredjeplass i 100 milesdistansen i UTMB-finalen i fjor, i 55-kilometersløpet her. Han fikk selskap av den norske motbakkemesteren Stian Dahl Sommerseth og Kristoffer Eftedal (bl.a. tredjeplass i NM terrengultra 2022) i starten.

Mens Stian etter hvert fikk mageproblemer, holdt Kristoffer godt driv helt til mål og endte på en imponerende tredjeplass, ca. en halvtime bak Tom Evans. 23 minutter bak Kristoffer kom VM-klare Aasmund Kjøllmoen Steien inn til en femteplass. Kristoffer var naturlig nok fornøyd med både arrangementet, innsatsen og over å ha kvalifisert seg til UTMB OCC i slutten av august:

«Helt fantastiske fjell og landskap! Her får du alt fra steinete, bratte og høye fjell med spektakulære utsikter, til større gress-sletter med sauer og jordsti! Noe av det fineste løpet jeg har løpt! UTS er et løp som passet meg veldig bra. Jeg hadde hørt om et løp med mye stein og som var veldig teknisk, Jeg tenkte derfor automatisk Jotunheimen/Rondane og droppet derfor staver. Det hadde jeg ikke gjort igjen, ta med staver neste gang!

Det var utrolig gøy å få løpe en del med eliten, helt til de tydelig viste at det trengs mye mer motbakketrening, men det er mulig. Jeg er utrolig godt fornøyd med egent løp, jeg hadde dagen og koste meg gjennom løypa. Den vonde ankelen satte ikke en stopper for løpet og jeg kjørte på! Jeg taklet varmen og distansen veldig bra og er klar for flere slike løp! Dette er kanskje det løpet jeg først vil anbefale til andre!


Therese Årvik på andreplass på den korteste distansen

Kvinnepallen-25-km-foto-Evan-Davies.jpgTherese Årvik (til høyre) kom på andreplass i 25 km-løpet. Holly Wootton (midten) vant, mens Charmain Horsfall ble nummer tre. (Fotograf: Evan Davies)


I 25-kilometersløpet kom VM-klare Therese Årvik inn til en sterk andreplass på den korteste distansen, ca. et kvarter bak britiske Holly Wotten. Hun er med det, på lik linje med Kristoffer, også kvalifisert til OCC mot slutten av sommeren. Det blir dog neppe aktuelt da Therese satser på lange løp og allerede er kvalifisert til UTMB (100 miles). Therese var egentlig påmeldt 100 km-distansen i UTS, men valgt på grunn av en skade å løpe den korteste distansen. Dersom Therese får orden på skaden og kommer seg til start i VM i fjelløp (The World Mountain and Trail Running Championships, WMTRC), blir det spennende å se hva hun kan få til der.


Alle resultat