Ingunn Ytrehus hviler seg i form

På spørsmålet om hvor mye hun trener, svarer hun kjapt:

– Fra null til syv dager i uka.

Hun ler.

– Det jeg driver med er vel det mange kaller lapskaustrening uten plan og struktur. Jeg gjør det jeg har lyst til når jeg har lyst eller det jeg syns jeg bør gjøre når jeg ikke har lyst, sier hun.

– Jeg er glad i å delta i konkurranser både på ski og med løpesko på veg, i terreng og fjell og i motbakke og med kart og kompass på orienteringsløp. Dette gir god og variert trening selv om jeg ikke følger noen plan, fortsetter hun.

Elsker lange skiturer

Det Ingunn har aller mest lyst til er å gå lange skiturer på to til tre mil innover i skogen eller på fjellet. Disse blir det mange av gjennom vinteren, noe som gjør henne godt rustet for lange renn som for eksempel Birken hvor hun har tatt merket hele 20 ganger.

– Jeg begynte å trene seint i livet. Det var først i slutten av 30-åra at jeg begynte å trene langrenn og løping. Første gangen jeg gikk Birken var jeg 36 år, og første gangen jeg løp et maratonløp var jeg 42. Seinere har det blitt mange både løp og skirenn, sier Ingunn, og legger til at vinterhalvåret blir mest brukt til langrenn, mens hun løper gjennom sommeren.

– Jeg prøver å legge inn noen løpeturer om vinteren også. Jeg løp for eksempel Ribbemaraton i romjula, men før dette hadde jeg ikke løpt siden halvmaraton på Jessheim i november. Det ble derfor en dryg tur fra Sandvika til Ski. Vanligvis når jeg gjør slike «stunt», blir det ikke så mye aktivitet i dagene etter løpet. Men nå i desember var jeg med på en daglig aktivitetsstreak, så da var det rett ut på ski dagen etter. Langrenn er jo også god restitusjon etter løping, sier Ingunn.

Allsidig bakgrunn

Tidligere drev hun også en del med sykling, og har både syklet Trondheim-Oslo og gjennomført en fulldistanse Ironman med 3,8 km svømming, 18 mil sykling og 42 kilometer løping.

– Jeg kan ikke crawle, så jeg svømte bryst og fikk svært dårlig tid på svømminga, men jeg kom meg igjennom, ler hun.

Etter hvert la hun syklingen på hylla.

– Jeg har blitt litt mer pinglete med åra, og ble etter hvert redd for å sykle i trafikken på raceren. Det blir derfor kun løping og langrenn nå. I tillegg har jeg begynt med crossfit- styrketrening. Det synes jeg både har gjort meg sterkere og gitt meg bedre balanse. Det merker jeg både i langrenn, hvor tyngdeoverføring og balanse er viktig, men også ved løping i ulendt terreng, forteller hun.

(Intervjuet fortsetter nedenfor bildet)

Under NM i terrengløp i fjor høst tok Ingunn Ytrehus gull i veteranklassen 65-69 år. (Foto: Kjell Vigestad)

Mål for 2020

Ingunn har som mål for 2020 å ikke bli dårligere enn hun var i 2019. Hun vil legge inn minst ett maratonløp, ett halvmaraton, én 10-kilometer og et par 5-kilometre gjennom året hvor hun vil løpe på tid for å se hvordan hun ligger an i forhold til sine resultater for 2019. I tillegg satser hun på å få nok et nytt merke til «Ultraløpsfatet». Dette deles ut til dem som har klart å gjennomføre minst tre ultraløp gjennom året.

– Vanligvis er jeg opptatt av tida mi når jeg løper løp, men det tenker jeg ikke på når jeg løper ultraløp. Her er det opplevelsen og det å gjennomføre innenfor makstida som er viktig, sier Ingunn som synes det er ekstra moro å holde på i fjellet.

– Jeg deltar gjerne i ultraløp med flotte naturopplevelser og løp med NM-status frister alltid, sier damen som har løpt både Rallarvegsløpet, Hornindal Rundt, Tromsø Mountain Challenge (to motbakkeløp og ett ultraløp på tre dager), Telemarks Tøffaste og Romeriksåsen på langs for å nevne noen. Det mest eksotiske jeg har vært med på er Laugavegurinn Ultramarathon på Island og Sahara Marathon i de saharawiske flyktningeleirene i Algerie. Å delta i Sahara Marathon er også det mest meningsfulle jeg har gjort med løpesko på beina, sier Ingunn som også skrev en rapport etter turen.

Endrer seg med alderen

Ingunn merker at kroppen endrer seg med alderen.

– I tillegg til at jeg bruker lengre tid på restitusjon, merker jeg at jeg blir svakere og at balansen blir dårligere. Dette har jeg klart å forbedre noe gjennom styrketrening. Jeg merker også at det blir stadig vanskeligere å løpe fort. Jeg får liksom ikke beina til å flytte seg så fort som jeg skulle ønske. Reaksjonsevnen og alt føles som det går tregere, men her er det helt klart store individuelle forskjeller, sier Ingunn, og trekker fram Vera Nystad som et godt eksempel på en dame som klarer å løpe fort selv om hun er oppe i åra.

– Det er helt fantastisk det Vera klarer å få til. Hun er helt eksepsjonell, sier Ingunn.

På spørsmålet om hvilke råd Ingunn vil gi til andre som vurderer å begynne å trene når de er oppe i åra, svarer hun:

– Det er store individuelle forskjeller på hva folk klarer og hva folk liker å gjøre. Det gjelder å finne ut hvilke aktiviteter som passer for en selv. Det viktigste er å komme i gang med noe og å holde det ved like. For oss som har trent en stund, er det bare å fortsette. Mange svakheter og skavanker som melder seg, for eksempel dårlige knær, kan i stor grad kompenseres med riktig trening og fortsatt aktivitet. Det gjelder å ikke gi seg, sier Ingunn.