Olav Engen (67) er deltidsansatt i Kondis med utviklingsoppgaver og vikarierer også noen ganger som nettredaktør. Han har vært lokalredaktør (Romerike) for kondis.no siden 25. oktober 2004 og er også redaktør på ultrasiden. Den idrettslige bakgrunnen startet med røykestopp og orienteringsløp i 1978 og inneholder over 2100 dokumenterte konkurranser, halvparten o-løp, resten veg- og terrengløp med forkjærlighet for ultraløping siden 2005. Han er medlem i NFIFs ultraløpsutvalg og leder av Romerike Ultraløperklubb.


 

Vignett-kondiskommentaren.jpg

Jada, de fleste kan trene hardt også etter en hjerteoperasjon

Kommentaren her er skrevet ut fra egen erfaring og er på ingen måte utfyllende for det å trene etter en hjerteoperasjon. Dette er mer å forstå som et eksempel på at det er et idrettshåp selv for en hjerteoperert pensjonist. Dersom du blir rammet av hjertefeil og må operere, ikke gi opp!

Da jeg en vinterdag i 2014 fikk vite at jeg hadde kraftig angina, og allerede en uke senere gjennomgikk en trippel bypassoperasjon ved Feiringklinikken, var jeg overbevist om en ting: Det var slutten på konkurranseløping og hard trening. Jeg tok det som en (!) mann, og var inneforstått med at jeg i beste fall ville kunne fortsette som en aktiv turgåer.

Jeg hadde jo lest om idrettsutøvere med hjerteflimmer av ulik grad som fortsatte å trene og konkurrere, men jeg trodde ikke det var slik for de som hadde gått gjennom en åpen hjerteoperasjon - og som i tillegg var godt opp i årene, sett i et konkurranseaktivt perspektiv.

Heldigvis tok jeg feil, ganske kraftig feil også.
Noen av dere har kanskje lest saken jeg la ut forrige uke om 4x4 trening ved Feiringklinikken. Det var jo gjennom rehabiliteringsoppholdet på Feiring jeg fikk tilført kunnskap om at man som hjerteoperert ikke bare kunne trene hardt, men helst også burde trene hardt med jevne mellomrom.

Siste 4x4 ved Feiringklinikken (innlogging)

Nøkkeløktene her, enten man var idrettsutøver eller ikke var: Intervalltrening (f.eks. 4x4) og styrketrening ukentlig. Det var ikke helt som de sporadiske spaserturene jeg hadde sett for meg.

Definisjonen av "hard trening" vil her være individuelt i forhold til tidligere form og evt begrensniger man får av egen lege, men for meg betød det nesten maks innsats. Den første tiden hadde jeg noen medisiner som bremset meg litt, men de siste tre årene har jeg bare brukt de obligatoriske blodfortynnende tablettene og kolestrotabletter.

Jeg søkte en del på internett med tanke på trening etter hjerteoperasjon, men fant ikke mye utover helt lavterskel trening, og om forskningen med 4x4 intervaller på hjertepasienter. Derfor deler jeg litt om min vei tilbake lenger ned i denne kommentaren.

Klarsignal for langvarig aktivitet (f.eks. ultraløp)
Et års tid etter operajonen kontaktet jeg rehabiliteringsavdelingen på Feirinklinikken for å få en klarere anbefaling om det å konkurrere etter en vellykket hjerteoperasjon - og i tross alt høy alder. Jeg spurte spesifikt om dette med langvarig aktivitet av typen ultraløp, siden jeg allerede hadde lært at trening i ganske høy intensitet og av "normal" varighet var greit. Svært langvarig aktivitet i moderat hastighet ville jeg vite noe om. Først fikk jeg til svar at dette måtte de prate litt om internt først. Senere fikk jeg svar at de hadde diskutert det og kom fram til at det var helt OK gitt at jeg ikke hadde ubehag av det.

Nå fire år etter operasjonen fungerer det fortsatt helt greit på ultralange turer (50 km+) selv om farten er lav både på grunn av roligere trening (frivillig) og høyere alder. Etter konkurranser på 80 og 90 km i 2015 droppet jeg konkurranser, men snublet i sagflisa og har meldt meg på noen nye konkurranser i år.
 



Jeg tar også med litt fra saken min om 4x4-trening - og da  snakker vi om trening for hvermansen og ikke bare en avdanka ultraløper:

Det er trygt å trene
Det er hovedsaklig ACB opererte eller pasienter som er stentet eller blokket som er på rehab-oppholdene ved Feiringklinikken der hensikten med oppholdet er at pasientene skal bli trygge på at det er ufarlig å trene, samt gi råd om på hvilken måte det er best å trene for hver enkelt. 

Dette har jo undertegnede også opplevd, på et 4-ukers rehabilteringsopphold ved Feiringklinikken i 2014, der et av de sterkeste minnene er fra motbakken i Kjerkelinna der vi presset pulsen høyere enn vi hadde våget uten kyndig veiledning. Men også den øvrige treningen var omfattende og trygghetsskapende.

4x4 forskning
DN Aktiv skrev i 2010 om medisinprofessorene Jan Hoff og Jan Helgerud ved NTNU som i årevis lette etter nøkkelen til bedre prestasjoner innen utholdenhetsidrett. Gjennom flere studier ble de overbevist: Den mest effektive måten å løfte formen på er å trene 4x4 intervaller, det vil si høyintensiv trening i fire fire-minutters intervaller.

Blant konkurranseaktive idrettsutøvere har diskusjonen gått høyt om denne «trylleformelen», men det vi har sett på i denne omgang, er bruken av 4x4 trening for rehabiliteringspasienter. Hvem trodde for 20 år siden at slik trening kunne brukes på relativt nyopererte hjertepasienter? Og hvilke idrettsutøvere tror egentlig at dette plutselig en dag kan gjelde dem?

Idrettpedagog Odd Erling Børstad ved Feiiringklinikken vektlegger at 4x4 er kostnadseffektivt. Det tar kort tid å gjennomføre treningen og effekten er stor, når den gjennomføres riktig. Slik man på rehab'en så langt har gjennomført treningen med gange/rask gange i relativt bratt bakke, er treningen mer skånsom enn ved løping, og også mer motiverende og gjennomførbar for de fleste hjertepasienter enn for eksempel løping ville vært. 
Han fremhever også de gode effektene på hjertehelsen som sterkere og mere effektivt hjerte og blodårer, økt oksygenopptak og dannelse av "nye veger" for blodet i områder der det er trange forhold. Dette er selvsagt gode argumenter for slik trening.

Hva da med aktiv idrett etter hjerteproblematikk?
Det er ikke noe generelt og entydig svar på dette spørsmålet. Det er pasientens lege som etter testing med arbeids-EKG og sammenfatning av kliniske opplysninger kommer med en anbefaling til den enkelte pasient. Når det er sagt, de aller fleste pasienter som er inne til rehabilitering får beskjed om at de ikke har noen begrensninger med tanke på trening når de drar.

Ønsker en å drive mosjons- eller konkurranseidrett bør en imidlertid alltid ha diskutert dette med sin ansvarlige lege, påpeker idrettspedagog Odd Erling Børstad.

Det siste har nok ikke undertegnede gjort, men både fastlegen og kardiologen (på den årlige sjekken) vet jo hva jeg driver på med. Erfaringen er nok at dette kan ikke legene noe særlig om, så det er veldig flott å ha vært gjennom et rehabiliteringsopphold der man får kyndig veiledning og langt fra bare en beskjed om «å ta det med ro».
 

IMG_9434 (1280x855).jpgIdrettspedagog Odd Erling Børstad ved Feiringklinikken var en av flere som ga meg trygghet for fortsatt høyt aktiivitetsnivå. 
 


Min vei tilbake etter hjerteoperasjonen:

Olav-to-dager-etter-operasjon (741x647).jpg
Bildet er tatt to dager etter hjerteoperasjonen. Foto; Bjørn Hytjanstorp

Tilbake til januar 2014.
Jeg hadde gjennomført den beste treninga på tre år som halvskadet, på Bisletts innendørsbane, men etterpå fikk jeg kraftig ubehag i brystet (ikke smerter). EKG hos legen dagen etter avslørte ikke noe, men et privat besøk hos spesialist dagen etter det igjen, med belastning-EKG,  avslørte kraftig angina. En dag til og innleggelse på sykehus, ytterligere tre dager senere åpen operasjon og tre nye årer operert inn. Blek men fattet var jeg hjemme i egen stue. To uker tidligere var jeg uvitende om at jeg var hjertesyk!

Altså; et aktivt idrettsliv er ingen garanti for å slippe unna hjerteproblemer. Men, jeg er overbevist om at vi som er i god form har bedre forutsetninger til å klare oss fint og kunne leve helt normalt eter operasjonen.

Nå fikk "trening" en ny mening; nedenfor er noen utdrag fra treningsnotatene (jeg var i bevegelse hver dag og søkte etter kontinuerlig progresjon:

15. februar: Noen skritt i stua 
17. februar: Rolig gang, ute - leiet av kona - 10 minutter
20. februar: Rolig gang, ute alene (for fort for kona) - 30 minutter
23. februar: Gang normal fart, ute - 1 timer 10 minutter

uke   7:     0 km
uke   8:   19 km
uke   9:   71 km
uke 10: 104 km
Dermed var første mål i boks: 100 kilometer på en uke.

Uke 12-16 var jeg på et fantatsk rehab-opphold på Feiringklinkken, det var rene treningssamlinga med med 1-2 treningsøkter hver dag i tillegg til min daglige lange kveldstur. På disse ukene samlet jeg 62 treningstimer på 57 treningsøkter (29 av dem i LHL-regi, resten på egenhånd).

14.-15. juni: Marka 24 (sammen med min legevenn Gunnar) 110 km - men totalt utmattet siste 6-7 timer.

2015: Fullførte Ecotrail 80 km og UltraVasan 90 km.
 

P8221239.JPG
Målgang på UltraVasan 90 km i 2015. Foto: Runar Thorstensen