«Kondis» – alle Anders Auklands treningshemmeligheter

Auklands bok er på 195 sider med 9 kapitler. Det treningsfaglige innholdet baseres på forfatterens egne erfaringer, og det er både en styrke og svakhet siden erfaring fra sin egen personlige historie ikke nødvendigvis er allmenngyldig.

Innhold og struktur

Boken er sterkt preget av Anders Auklands egne erfaringer, både som toppidrettsutøver, supermosjonist og far. Dette gir teksten troverdighet. Han formidler treningsglede uten floskler og balanserer mellom fag (light) og masse egenerfaring gjennom en lang idrettskarriere på høyt nivå.

Totalt sett gir dette en autentisk og troverdig stemme. Her beskrives både erfaringer før og under renn og hvordan skader har blitt håndtert. Aukland henvender seg til alle som ønsker å komme i gang med trening, å bli bedre, eller å finne tilbake til formen. Han kommer med råd både for nybegynnere, trening i 40-årskriser og trening for ambisiøse birkebeinere.

Kapitlene er ryddig bygget opp, og boken kombinerer teori, praksis og motivasjon på en leservennlig måte. Boken bør være interessant for alle som er interessert i kondisjonsidrett, men den har naturlig nok hovedsakelig langrennsfokus, selv om det også er en hel del om løping og friidrett.

Boken har mange undertitler i kapitlene, og relativt korte avsnitt. Oppsummering med stikkord etter hvert kapittel oppleves som ryddig og nyttig. Det er også register bak i boken, noe som er en styrke. Det finnes ikke en eneste farge i boken. Forsiden er også grå, og det kan være planlagt. Personlig mener jeg uansett at teksten burde hatt langt flere tekstbokser og visuelle elementer som fremhever hovedpoenger. Det er ikke et eneste bilde i hele boken. Totalt sett kunne det visuelle uttrykket vært mer spenstig.

Kjente hemmeligheter

Undertittelen «Alle mine treningshemmeligheter» kan umiddelbart virke for ambisiøs. For personer som ønsker å komme i gang med trening eller akkurat har startet, har boken mange gode poenger. For erfarne supermosjonister eller aktive utøvere vil nok hemmelighetene allerede være godt kjent.

For mosjonister og mange andre som trener, kan du finne ut mer av noen av hemmelighetene som beskrives, for eksempel: «Inspirasjon-motivasjon, vurdering av terskeltrening avhengig av alder og nivå, å rydde opp i egen trening, nøkkeløkter, skippertak før konkurranse, er du i tvil – hvil, «Open Body» vs. «Close Body», energilekkasjer og power naps.»

Boken dekker kort både fysiologi, utstyr, ernæring, skader, alderstilpasning, restitusjon og treningsprogrammer. Den inneholder også refleksjoner om livsfaser, motivasjon, mentale strategier og familie. Den vitenskapelige forankringen er naturlig nok begrenset. Det finnes ingen henvisninger til treningsfysiologisk litteratur, og begreper som terskel, VO₂ maks og laktatkurver forenkles kraftig. Olympiatoppen Intensitetsskala beskrives med eksakte soner selv om den er laget for godt trente, og ikke utrente. Senere skrives det at det å kjenne kroppen sin og slippe sonestresset kan være bra.

Løpere trenger ikke like mye styrketrening som skiløpere, hevdes det i boka, og det legges lite vekt på maksstyrke og mer på utholdende styrke for løpere. Dette er en personlig mening som kan diskuteres.

Undertittelen «De beste øktene for maraton, Birken og andre styrkeprøver» blir litt for drøy siden maraton ikke kan sidestilles med Birkebeinerennet. I boken er det langt mer stoff om halvmaraton som er noe helt annet enn maraton. Anders har så langt jeg vet, ikke løpt lengre distanser enn 20 km terreng og 10 000 m på bane. Hele boken er basert på egen erfaring, så slik sett vil maraton bryte med hele bokens konsept der alt som skrives er erfaringsbasert.

Trenere, idrettsstudenter eller idrettsfysioterapeuter vil trolig finne boken inspirerende, men faglig noe tynn. Den går ikke i dybden på treningsmetodikk, skadeforebygging, individuell tilpasning eller systematisk treningslære. Men det var trolig heller ikke meningen selv om undertittelen De beste øktene kunne krevd mer forklaring.

Treningsprogrammer

Det siste kapittelet har tittel «Effektive treningsprogrammer». Her er det beskrevet ulike programmer både for løp og langrenn. Det er planer fra ingen trening til oppstart av trening med tre økter i uken, sub 1.30 og sub 2.00 på halvmaraton. Det poengteres at det er forslag til treningsprogrammer som er ment som inspirasjon, og at man selv må tilpasse øktene til egen hverdag med jobb, familie og grad av overskudd. Planene skiller seg ikke vesentlig fra andre tilsvarende planer for samme målgruppe.

For langrenn er det eksempel på høst- og vinterprogram. Her er det naturlig nok en del SkiERG siden Anders selv benyttet apparatet flittig og hadde gode erfaringer med det.

En side med øktbank, harde intervaller og terskeløkter virker fornuftig. Her er det gode standardøkter som vil fungere. Det er ingen grunn til å bli verken 4 x 4-slave eller å bruke treningsprogram med fancy avanserte varianter fra bloggere og influensere med manglende erfaring.

Avslutning

«Kondis» er en personlig og motiverende bok skrevet av en av Norges mest meritterte utholdenhetsutøvere. Anders Aukland formidler sin livslange erfaring med en ærlig, uformell og inspirerende stemme. Her kan mange få nyttige tips av en utøver med masse erfaring uten at det blir for komplisert. Boken treffer godt for den brede gruppen mosjonister som søker inspirasjon, struktur og påminnelser om hva som faktisk fungerer i praksis. At Aukland deler sine «treningshemmeligheter» så åpent og direkte, er i seg selv et nyttig bidrag til norsk treningslitteratur.