Det store løpeåret

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening. Den har også stått på trykk i Kondis nr. 6-2024.

Alle de store løpene er utsolgte både i og utenfor Norge. Ja, høsten den blir travel for oss med løpesko. Det kan godt være at løpebølgen er på sitt høyeste på veldig lang tid.

Olympisk maraton

Jeg har også i sommer fått oppleve de olympiske leker på nært hold – og også løpt i den samme traseen som de aktive gjorde. Det var en fantastisk opplevelse på kvelds- og nattestid i Paris. Der var også løpegleden relativt høy, og sjelden har jeg sett så mange blide og fornøyde løpere etter målgang.
Sikkert i stor grad fordi løpet handlet mye mer om inntrykk enn det å løpe på en bra tid.

Inntrykkene stod faktisk i kø, hele tiden med Eiffeltårnet blinkende både på nært og langt hold. Og som sikkert noen har sett på TV – det var noen bakker der, litt utenfor normalen av bakker, slike som får selveste St. Hanshaugen i Oslo til å bli lett.

Kanskje er sånne løp enda bedre for løpeglede, treningsglede og generell folkehelse? Litt lavterskel, litt mindre farlig og enda mere gøy. Samtidig ser jeg jo at mange drives av konkurranse og tider, noe som på sin måte også er bra. Alle må på en eller annen måte få sitt, tenker jeg.

Ikke udødelige

Løpingen har, med Paris-opplevelsen i sommer som et høydepunkt, gitt meg mye gjennom 40 år. Løpingen har også gitt meg mange gode venner. Dessverre er det jo sånn at vi blir eldre og ting skjer. Kanskje skjedde de samme tingene i yngre alder også, men jo mer voksen man blir, jo mer kjenner man jo på det. Det å trene betyr ikke at vi nødvendigvis blir udødelige heller – selv om vi kanskje tror det.

Jeg tror mest på at jeg som løper lever bedre de årene jeg har, men ikke at jeg nødvendigvis lever lenger. Her er det nok også mye snakk om flaks/uflaks.

Dette nevnes fordi to løpere på min alder som jeg kjenner, nylig døde av kreft. Anbjørg og Morten. Jeg har alltid blitt møtt med åpenhet og positivitet av de to. Morten og jeg har også «sloss» i samme aldersklasse og sånn sett vært konkurrenter. Morten vil bli husket godt i Haugesund for sin alltid oppofrende og blide tilstedeværelse på treninger for oss mosjonister. Så mine tanker går til respektive familier.

For alle

Dette minner meg igjen på at løpemiljøet er for alle, og at løpemiljøet kanskje er det mest inkluderende som finnes? Jeg tror det! Og jeg vil fortsette å jobbe for det så lenge jeg bare kan – og med litt flaks i minst 20 år til.

Ha en bra høst, kjære medlem, og husk at den gamle parolen til Den norske maratonklubb, «For idrett og vennskap i de(t) lange løp», fortsatt er veldig viktig.

Tim Bennett
President i Kondis