
En må benytte de sjansene en får
Johannes Teigland ble tidligere denne måneden norgesmester på 1500 meter innendørs. Han snappet tittelen foran løpere som har langt bedre personlige bestetider.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribenten sin mening.
Det er med løping som med livet ellers, man må ta vare på de sjansene man får, når de dukker opp.
Det er flere løpere her i landet som etter hvert har blitt skikkelig gode på 1500 meter. Vi har selvsagt Jakob Ingebrigtsen, som er en av verdens beste på distansen, men vi har også flere andre gode løpere i sjiktet rett bak Jakob.
I årets innendørs-NM, som gikk i Bærum Idrettspark i midten av februar, deltok ikke Jakob Ingebrigtsen, men på start var andre gode løpere som Narve Gilje Nordås og Ferdinand Kvan Edman. Disse to har tidligere notert seg for tider på 1500 meter som er bortimot halvminuttet bedre enn Johannes Teiglands personlige bestetid.
Når det likevel ble Gular-løperen Johannes Teigland som nå blir stående i statistikkene som årets norgesmester, så skyldes det at A-heatet med de antatt beste ikke løp fort nok. Her var det ingen av toppløperne som satte stor fart fra start av, men de ble i stedet løpende å passe på hverandre.
Johannes Teigland løp i B-heatet, som startet etter A-heatet. Her registrerte de at de beste løperne ikke løp veldig raskt. Johannes forteller at det ble en stemning i feltet om at nå måtte det bare løpes fort, kanskje var dette den eneste sjansen de ville få til å bli norgesmester. Dermed satte B-heatet fart fra start, og løperne der tok ansvaret for å dra feltet i høy fart. Det endte med at hele premiepallen for årets NM på 1500 meter kom fra B-heatet, med Johannes Teigland på toppen.
Johannes Teigland brukte altså de mulighetene han fikk tildelt på en utmerket måte, og han er nå norgesmester innendørs på 1500 meter.
Gjert Ingebrigtsen sa en gang om konkurranser innen mellomdistanseløping at det ikke hadde vært like spennende hvis alle hadde fått tildelt hver sin løpebane. Taktikken, posisjoneringen og valgene man tar underveis er viktige for å få det best mulige resultat, og det gir både spenning og uforutsigbarhet.
Det er med løping som med livet ellers, man må ta vare på de sjansene man får, når de dukker opp. Det gjorde i hvert fall Johannes Teigland.