Fordeler ved å bli dårligere
At ting blir dårligere er sjelden noen fordel. I alle fall er det lett å tenke sånn. Men kanskje kan nedgang og reduksjon også ha positive sider ved seg. Jeg har i alle fall oppdaget at det også finnes fordeler med at løpshastigheten min nå blir stadig dårligere.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening.
Ifølge forskning er vi sterkest når vi er rundt 25 år gamle. I de påfølgende 10-15 årene forblir muskelmassen nogenlunne den samme, men deretter går det nedover. Fra 20- til 80-årsalderen vil en gjennomsnittlig person miste mellom 30 og 50 prosent av sin totale muskelmasse. Trening er selvfølgelig en god måte å bremse forfallet på.
28 år er den beste alderen for maraton
En analyse fra 2014 av maratondeltakere viste at gjennomsnittsalderen for løpere som kunne gjennomføre en maraton på like over to timer, var 28 år. Det vil alltid være variasjoner, men som løper vil man fra en gang i 30-årsalderen normalt bli gradvis dårligere. Dette er også årsaken til at Kondis’ løpsstatistikker for veteraner starter fra man er 40 år.
Har man holdt på med løping «hele livet» kan det være hardt å se at uansett hvor mye og godt man trener, så løper man likevel gradvis langsommere desto eldre man blir. Ikke bare har man det rent fysisk og muskulært aldersmessige forfall, men kanskje får man oftere sykdom og skader som hindrer kontinuitet på treningen eller gjør at man må trene mindre og/eller med lavere intensitet. Som en konsekvens av dette kan man bli både lei og miste motivasjonen.
Annonse
Snu det negative til noe positivt
Men at man med alderen gradvis blir i dårligere form og løper saktere, kan også ha sine fordeler. I alle fall har jeg den siste tiden oppdaget dette. Jeg prøver derfor å fokusere på disse fordelene framfor at formen har blitt dårligere og at jeg nå løper ti minutter langsommere på mila enn jeg gjorde før.
Så langt er noen av de fordelene jeg har oppdaget følgende:
Rimeligere og enklere tredemølle
Det kreves høyere kvalitet på tredemølla om man skal løpe hurtigere intervaller enn om man kun skal løpe en rolig tur. Men siden hastigheten på mine intervalldrag nå begynner å nærme seg hastigheten jeg tidligere hadde på rolige løpeøkter, så er kravet mitt til tredemøller nå lavere enn tilfellet var før. De enkleste møllene på treningssenteret er som regel gode nok for meg. Møllas maksimale hastighet er sjelden noen begrensende faktor. Og om jeg skulle gått til innkjøp av en tredemølle, så ville jeg sluppet langt billigere unna enn for noen år siden da jeg var en bedre løper.
Med dårligere løpsform og lavere hastigheter, så er kravet mitt til tredemøller lavere nå enn det var før da formen var bedre. (Foto: Bjørn Johannessen)
Lavere krav til løpsforholdene
Også når det gjelder løpsforholdene utendørs, nå på vinteren, så er kravet lavere enn tidligere. Kraften i frasparket er dårligere enn før, hastigheten er lavere og det jeg tidligere kunne oppleve som «småglatte» veier på vinterstid vurderer jeg nå som at jeg har godt nok feste i frasparket.
For en del år siden ville jeg ansett dette som glatte veier og dårlige løpsforhold. Men etter hvert som snerten i frasparket har forsvunnet, så oppleves feste i frasparket som bedre nå enn det gjorde før. (Foto: Bjørn Johannessen)
Tilbakelegger mindre distanse
Lavere løpshastighet gjør at man tilbakelegger kortere distanse. Ikke nødvendigvis positivt, spesielt ikke om man «må» loggføre et visst antall kilometer på Strava ukentlig, men hvis man begynner å telle timer og minutter framfor kilometer og meter, så har lavere hastighet og kortere distanser faktisk sine fordeler. Mindre tilbakelagt distanse gjør at man ikke behøver det helt store arealet å løpe på. Dette kan være praktisk i storbyer, i parker eller mindre skogsveier. Man slipper å løpe «runde på runde» i samme løype for å få til f.eks. en times løpetur. Ved flere tilfeller har jeg enkelt fått til veldig gode intervalløkt uten at jeg behøvde å bevege meg lengre enn en kilometer fra startstedet. På vinteren, når løpsforholdene kan være utfordrende, behøves derfor ikke lange strekningen med trygt fotfeste for å kunne gjennomføre en god treningsøkt.
Løpsglede
Og sist, men ikke minst, bør man glede seg over at man fremdeles er i stand til å løpe – selv om det går en del langsommere enn tidligere.
Jeg ønsker med det alle en riktig god jul med mange fine løpeturer.
Bjørn Johannessen (50) er utdannet elektronikkingeniør, men etter åtte års jobb på Ericsson ble han i mars 2005 ansatt i Kondis med hovedansvar for terminlista og produkttesting. Han har vært innom det meste av kondisjonsidretter, men alltid med hovedvekt på løping. En treningsvilje adskillig større enn talentet resulterte i en pers på 32.35 på mila (i 2005 og med "gammeldags" skoteknologi).
