Ikke spytt på meg når jeg løper. Det er litt ubehagelig. (Illustrasjon: Tom-Arild Hansen)
Ikke spytt på meg når jeg løper. Det er litt ubehagelig. (Illustrasjon: Tom-Arild Hansen)

Ikke spytt på meg når jeg passerer

En løpetur i frisk luft kan være fantastisk! Men enkelte ganger kan turen bli litt ødelagt. Noen ganger fordi himmelen åpner seg, eller fordi man kanskje er uheldig og faller. Enkelte ganger kan man også bli spyttet på. Kjedelig.

Publisert Sist oppdatert
Vignett-kondiskommentaren.jpg

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribenten sin mening.

Jeg har tenkt en del på det med spytting faktisk. Kanskje har jeg for lite annet å tenke på, men helt ærlig - jeg tenker ofte på dette når jeg løper. Hvis jeg havner bak andre, så blir jeg ofte opptatt av hvor mye det spyttes. Enkelte slenger ut en klyse for hvert 20-30 sekund. Jeg har ikke sett sånn spytting siden friminuttene på barneskolen.

For da ble det spyttet en del. Det var nok noe tøft med det, for det var de tøffe på skolen som hadde størst behov. Geir i klassen var rå. Og Thomas i parallellklassen. Noe av det verste var da vi spilte fotball, og ballen rullet gjennom spyttdammen til disse gutta. Var jeg litt sær? Er jeg litt sær?

Joda, jeg er nok litt over middels opptatt av å ikke komme i nærkontakt med andre sine bakterier, men grunnen til at jeg skriver dette her nå, er for det første at det er min tur i Kondis til å skrive en Kondiskommentar. Det andre er at jeg nylig ble spyttet på underveis på en treningstur. Igjen.

spytting-tegneserie2.jpg

Illustrasjon: Tom-Arild Hansen

Spyttet på av skigåer

Den første gangen det skjedde var på skitur i Gausdal. Jeg og en kompis skulle passere tre stykker som gikk ved siden av hverandre. Jeg tok yttern, utafor skisporet, på høyre side. Og akkurat idet jeg var ved siden av karen lengst ytterst, så sendte han ut en solid klyse mot grøfta. Rett i kinnet mitt.
- Åh! Beklager, ropte han etter. Han hadde selvfølgelig ikke sett meg.

Jeg fikk faktisk ropt noe sånn som "Det går bra", men jeg holdt på å dø innvendig. I hvert fall nesten.

Spyttet på av løper

For kort tid siden skjedde det igjen. Denne gangen på joggetur langs Nordre gravlund i Oslo. Et sted hvor det løpes veldig mye, og spesielt mye intervall. Intervall = høy intensitet, noe som igjen betyr økt slimproduksjon i munnen. Med andre ord blir Nordre gravlund et bombefelt, spesielt om ettermiddagen. I harmonisk og rolig jogg beveget jeg meg nordover på vei mot Voldsløkka da jeg passerte en fyr som akkurat hadde fullført et intervalldrag og gikk raskt bortover. Og du skjønner sikkert hvordan dette gikk nå? På samme måte som forrige gang fikk jeg servert denne mannens slim rett i ansiktet ved passering. - Åh faen! var responsen fra synderen denne gangen.

spytting-myevann.jpg

Økt luftstrøm gjennom munn og svelg gir økt produksjon av slim og vann. (Illustrasjon: Tom-Arild Hansen)

Ålreit - Jeg forstår at mange har behov for å spytte under trening (selv har jeg det merkelig nok ikke). Økt luftstrøm gjennom munn og svelg fører til tørrere slimhinner og dermed økt produksjon av spytt. Men kan jeg få komme med en liten bønn til de spyttetrengte? For løpeturen blir litt mindre hyggelig når man blir spyttet på nemlig.

  1. Kast et par blikk til siden når du lader kanonen
  2. Legg inn litt beregning i forhold til vindstyrke og vindretning.

God løpetur.

Tom-Arild Hansen (46) er journalist og redaksjonssekretær i Kondis. Han har en allsidig yrkesbakgrunn og er tidligere profesjonell danser. Han har medvirket i forestillinger ved de fleste av landets teater- og showscener, samt deltatt som proffdanser i "Skal vi danse" fire ganger. I Kondis brenner han blant annet for å produsere engasjerende videoinnhold. Han er mest glad i å løpe, men oppdaget for noen år siden også gledene ved å gå på rulleski.
Powered by Labrador CMS