Jeg kan ikke løpe, men det gjør jo ingenting

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribenten sin mening.

I august 2016 fikk føttene mine den første store knekken. På en aldeles nydelig sommerdag i Nordmarka, fikk plutselig venstre fot nok. Jeg skulle løpe sytten kilometer, og dette skjedde omtrent da jeg passerte åtte eller ni. Med andre ord var jeg så langt unna bilen som det var mulig å komme. Jeg fortsatte å halteløpe, noe som sikkert var ganske usmart. Vel, lang historie gjort kort: De neste seks-sju årene har stort sett handlet om det som skjedde i august det året.

Etter å ha vært ganske flink med tøyeøvelser og styrketrening for nedre del av kroppen gjennom hele våren og sommeren, gikk jeg på en motivasjonssmell da sensommeren kom. Styrke- og tøyeøvelser ble skviset ut av dagsrutinen og det gikk som det måtte. På en løpetur i begynnelsen av november sa det stopp igjen.

Bedre ble det ikke av at jeg skulle gå på ski fra Kikutstua til Sørkedalen den dagen snøstormen traff Østlandet den 4. januar i år. Snøen lå sidelengs i lufta og mørket var lagt seg godt nedpå, da jeg satte utfor en bakke nedover mot isen over Bjørnsjøen. Da jeg trodde det var minst 5-10 meter igjen til bunnen av bakken kom jammen meg isen. Jeg stupte framover og landet med kneet først rett i blankisen. Ny skade notert. Check!

10 gode grunner til at det er greit å være skadet

Nå skal det sies at kneskaden ikke stopper meg fra å løpe. Det gjør fortsatt vondt når jeg tar på det, men jogging går greit. Det er verre med føttene. De skriker. Så... i desperasjon etter trøst søkte jeg internett om hjelp til å tenke positivt. Jeg ba om 10 gode grunner til at jeg like gjerne kan være skadet.

1. Det gir kroppen din tid til å helbrede, og kan forhindre at du pådrar deg andre skader.
Ja. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Når jeg ikke kan løpe, så er det mindre risiko for at jeg for eksempel havner under en bil, tryner på glatta eller skader andre deler av skjelettet. Sant det.

2. Det tvinger deg til å fokusere på andre former for trening, som styrketrening eller svømming, som kan forbedre din generelle form.
Det er faktisk et godt poeng. Det gir bedre mulighet til å prioritere styrketrening og tøying igjen. Svømming skulle jeg gjerne gjort mer av, men det er så tiltak. Puh!

3. Det kan føre til en bedre forståelse og verdsetting av kroppens begrensninger.
Hæ? Nei. Jeg verdsetter ikke i større grad at kroppen min ikke takler belastninger. Jeg vil helst være en kenguru, som tåler en trøkk oppunder fotbladene.

4. Det kan gi en mulighet til å fokusere på andre områder av livet ditt, som arbeid eller relasjoner.
Sier internett at jeg ikke gir arbeidet mitt den tiden det fortjener? Men ok. Det med fokus på relasjoner er litt sant. Jeg har vært lengre på besøk hos foreldra mine enn om jeg visste at jeg skulle ha en løpeøkt inn i løpet av dagen også.

5. Det kan føre til en fornyet følelse av motivasjon og besluttsomhet når du igjen er i stand til å løpe.
Tja. Det er vel sant. Jeg føler en større motivasjon for å skrive logg og sørge for at jeg ikke trener for hardt for raskt. Igjen.

6. Det kan fungere som en påminnelse om å lytte til kroppen din og unngå overtrening.
Jaja. Her gjentar du deg selv litt kjære internett. Det er rett.

7. Det kan være en mulighet til å utforske og prøve ut nye aktiviteter, hobbyer eller interesser.
Nok et godt poeng. Internett kan være smart når det vil. Jeg har for eksempel sittet mer ved pianoet i det siste. Men hvor skadet må jeg bli før jeg begynner å vaske og rydde mer hjemme?

8. Det kan være en måte å bli kjent med andre mennesker som har å gjøre med lignende problemer.
Nja. I så fall blir jeg vel stort sett bare kjent med en haug av terapeuter som koster masse penger. Jeg har fortsatt ikke begynt i samtalegrupper for folk med løpeskader.

9. Det kan hjelpe deg med å utvikle tålmodighet og utholdenhet.
Hehe! Javel?! Da snakker vi om utholdenhet på en annen måte regner jeg med? Løpsutholdenheten min sitter i hvert fall på et ekspresstog rett ned i bøtta.

10. Det kan hjelpe deg med å lære hvordan du setter opp nye, realistiske og oppnåelige mål for deg selv.
Ja. Jo. Det er sant. Jeg har laget meg noen fornuftige planer og satt opp en ny og smartere strategi for løpetrening. En strategi som tar i betraktning at jeg ikke lenger er 16 år.

Så! Der fikk jeg jammen litt hjelp av internett. Det finnes faktisk noen gode grunner til at det er greit å være ikke-løpende Om det finnes flere grunner for å ikke løpe enn for det motsatte, det orker jeg ikke å tenke på - for da må jeg søke internett om enda mer hjelp til motivasjonen.

God løpetur ønskes deg som kan. Vær glad!