Mitt (korte) liv som veganer

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening.

Det er spennende og lærerikt å prøve nye ting. Det er også motiverende hvis man ser en mulig gevinst i enden av gjennomføringen. Nylig fant min samboer og jeg ut at vi ville prøve en uke som veganere.

«Hardcore-varianten»

En vegetarianer unngår å spise kjøtt, fisk og sjømat, men kan inkludere andre matvarer som har sin opprinnelse fra dyreriket, slik som meieriprodukter, egg og honning. En veganer er mer «hardcore» og spiser kun plantebaserte matvarer og altså ingen matvarer som har sin opprinnelse fra dyreriket.

Vi valgte «hardcore-varianten» og testet en uke som veganere. Målet var både å få et lite innblikk i et liv som veganer, men kanskje først og fremst for å få en liten «restart» av vårt kosthold. Jeg opplever nemlig at man kan være «flink» en periode og spise (det man i alle fall antar er) sunn mat, men så «sklir» det gradvis ut med stadig hyppigere måltid med ferdigfabrikkert mat og fastfood. For ikke å snakke om sjokolade, kaker, boller og brus.

Vegansk kosthold: Som veganer spiser kun plantebaserte matvarer og altså ingen matvarer som har sin opprinnelse fra dyreriket - slik som f.eks. melk, egg og honning. (Foto: Jill Wellington / Pixabay)

I størstedelen av mitt voksne liv har jeg, kanskje noe ubevisst, praktisert «en dag uten trening er en dag uten mening». Men i perioder kan man tro at jeg også praktiserer «en dag uten søtsaker er en dag uten mening». Sistnevnte klinger på ingen måte like godt som førstnevnte. Jeg prøver innimellom å skjerpe inn kostholdet – før det på nytt gradvis har en tendens til å skli ut.

Denne gangen var det altså en uke som veganer som var «innskjerpingen» av et kosthold på avveie.

Innkjøp og klargjøring

I veganer-uka vår kuttet vi ut alt av laktose (typisk meieriprodukter), gluten (typisk hvetemel) og sukker (typisk nesten alt man kjøper av ferdigprodukter). Og selvfølgelig alt som ellers har sin opprinnelse fra dyreriket og dermed må unngås om man skal kunne kalle seg veganer.

I ei bok fant vi menyen for et vegansk kosthold i ukes «renselsesfase». Første utfordring var å skaffe til veie alle ingrediensene som trengtes. Dette bestod for det meste av frukt, grønnsaker, nøtter og frø. Pluss en del erstatninger for kumelk (som soya- og mandelmelk) og glutenfrie produkter.

Når man sjekker innholdsfortegnelsen på ferdiglagde produkter, så oppdager man at det er overraskende vanskelig å unngå sukker. Selv produkter man i utgangspunktet kanskje skulle tro var ganske sunne, slik som f.eks. yoghurt, er tilsatt sukker. Siden det hevdes at sukker kan gi avhengighet på linje med heroin og morfin, er faktisk litt skremmende at så mange matvarer likevel tilsettes sukker.

Uansett, det kostet en del i både tid og penger å gjøre innkjøpene som trengtes for vår vegan-uke. Ikke alt var å oppdrive i vår vanlige matvarebutikk, så vi måtte innom flere butikker, inkludert noen spesialbutikker. Men til slutt var innkjøpene i boks og vi var klare for en ukes test av vegansk kosthold.

Vår daglige juice:Hver morgen startet med varmt vann med sitron og en eller annen form for nypresset juice. (Illustrasjonsfoto: Marijana / Pixabay

En uke som veganer

I henhold til menyen vi hadde funnet for en uke med rensing av kroppen, så startet alle dager med en kopp varmt vann tilsatt saft fra en halv nypresset sitron. Deretter fulgte diverse blandinger av frukt og grønnsaker som vi kjørte gjennom ei juice-presse. Dette var en frisk start på dagen.

Så kom frokost/lunsj med hjemmelaget mysli av diverse nøtter, frø, korn og tørket frukt. Servert med en «melkeerstatning» som mandelmelk eller soyamelk.

Middagen bestod av ulike grønnsaker og enda flere nøtter og frø. Drikke til maten var selvfølgelig vann.

Middag: En av middagene var vegetarboller laget av nøtter og frø. (Foto: Bjørn Johannessen)

Opplevelse og erfaring

Vegan-maten var absolutt god. Det var også nok mat, men metthetsfølelsen forsvant fort. Spesielt var dette tilfellet etter middagene som ikke lenger bestod av kjøtt eller fisk slik vi var vant med. De to første dagene må jeg innrømme at jeg var ganske sulten. Gikk ned et par kilo. Sultfølelsen forsvant noe etter hvert som jeg ble vant til det nye kostholdet, matrettene og rutinene.

Skal man bli veganer mer permanent, så bør man nok ha mer enn den en uka med tilvenningsfase som vi hadde. Dette både for å bli kjent med hva og hvor man bør handle inn matvarer, hvilke retter og rutiner som passer best for deg selv og man bør også la kroppen få mer tid til å tilpasse seg det nye kostholdet.

Selv om vi denne uka fleipet om alt det «usunne» vi skulle hive oss over og spise straks testperioden var over, is, sjokolade, boller og brus, så var det absolutt ikke dette vi savnet mest. Faktisk savnet vi det svært lite.

For det interessante var at det var den «vanlige» mat vi savnet. Middag med fisk, kjøtt og poteter. Generelt noe med mer tyggemotstand enn vegetarmiddagene vi hadde. Selv savnet jeg kornblanding og havregryn med rosiner, mandler og melk eller yoghurt på. Dette har vært min faste lunsj omtrent så lenge jeg kan huske. Gammel vane osv.

Lasagne: Lasagne laget på vegetar-vis. (Foto: Bjørn Johannessen)

Veien videre

Uka som veganer var over. Hvor skulle veien gå videre?

Som nevnt tidligere, var denne uka et forsøk på å komme inn på en vei med et noe sunnere kosthold enn der vi hadde havnet den siste tiden. Vi hadde derimot ikke noe mål om å fortsette verken som veganer eller vegetarianer, men ønsket å bytte ut en del kjøttmiddager med fisk, spise mindre ferdig- eller halvfabrikkert mat og fastfood og generelt spise mer grønnsaker og frukt. Matvarer med sukker, laktose og gluten prøver vi også å, om ikke å fullstendig styre unna, så i alle fall ha et lavere forbruk av enn tidligere.

Og sist, men ikke minst, begrense inntaket av «sukkerbomber» som sjokolade, is, kaker og brus.

Jeg har i perioder tidligere kuttet helt ut søtsaker. Den første uka kan det være forferdelig vanskelig å gå forbi sjokoladehylla i butikken uten å kjøpe noe. På kvelden kan jeg finne meg selv endevende huset i jakt på noe som minner om søtsaker, som f.eks. kakepynt eller kakaopulver. Men etter en ukes tid med null inntak, så forsvinner som regel søtsuget. Etter to uker går man forbi butikkhylla med smågodt og blir nærmest kvalm bare av lukta.

Både min samboer og jeg er oppvokst på 1970- og 80-tallet der søtsaker var forbeholdt lørdagen - i form av «lørdagsgodt». Vi har nå gått tilbake til barndommen igjen og innført denne gamle tradisjonen. Denne ene ukedagen smaker da sjokoladen ekstra godt. Samtidig er en dag i uka såpass sjelden at det ikke skaper avhengighet for hele resten av uka. Og får vi lyst på noe søtt på kvelden andre dager enn på lørdag, så er det faktisk utrolig godt, og en utmerket erstatning, å spise frukt som appelsiner, druer eller epler. Eller noen mandler og rosiner.

Og ved spesielle anledninger kan selvfølgelig «lørdagsgodt» inntas andre dager enn lørdagen også. Det nærmer seg jo blant annet 17. mai. Vi ønsker ikke å bli fanatiske, men forhåpentligvis noe sunnere enn vi var før veganer-uka ble gjennomført.

Suget etter søtt: Hvis man først klarer å venne seg av med suget etter søtsaker og godteri, så oppdager man sannsynligvis at frukt og bær er vel så godt som sjokolade når søtsugeet melder seg. (Foto: Silvia / Pixabay)

Konklusjon

Det kan for en kortere eller lengre periode være spennende og lærerikt å teste ut noe nytt. I dette tilfellet testet vi ut endret kosthold, fikk noen a-ha-opplevelser, tok med noen endringer videre og forkastet andre.

Men det kunne like godt vært endringer på andre områder, som for eksempel for å komme ut av langvarige, ensformige treningsrutiner. Ta et par uker der man kun trener rolig eller kun trener hardt. Der man trener mye mindre enn før – eller mye mer. En uke der man kun trener styrke og kutter ut kondisjonstrening. Eller at man byttet ut idretten man vanligvis utøver med en – eller flere – andre idretter.

Hvilke erfaringer og opplevelser får du? Hva tar du med videre og hva var en blindvei? Ikke godt å vite før du har prøvd og gjort erfaringer selv.

Test noe nytt:Har du noensinne lagt inn en treningsperiode der du gjør noe helt annet enn det du pleier? For eksempel å kun trene styrke og ingen kondisjon. Hvilke erfaringer gjør du deg og er det noen av disse erfaringene du kan ha fordel av å ta med deg videre? (Foto: Bjørn Johannessen)