Jeg speider etter neste års store mål og triumfer. (Foto: Privat)
Jeg speider etter neste års store mål og triumfer. (Foto: Privat)

Nyttårsforsetter - Hvor lenge holder jeg dem i år tro?

Ah, nyttårsforsetter – de årlige løftene vi gir til oss selv med et håp om fornyelse, forbedring, og selvsagt, en smule selvbedrag. De fleste av oss har vært der. I det ene øyeblikket spiser vi julemat og julebakst som om det ikke finnes en morgendag, og i det neste øyeblikket planlegger vi å bli en slags superutgave av oss selv i det nye året.

Publisert Sist oppdatert
Vignett-kondiskommentaren.jpg

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribenten sin mening.

Som en ivrig løper og treningsentusiast er jeg selvfølgelig ikke immun mot denne tradisjonen. Hvert år, etter å ha fortært solide mengder mat, kaker og marsipanprodukter, finner jeg meg selv i å skrible ned løfter om lengre, raskere, sterkere – og selvfølgelig, mindre av det der marsipansølet. Men i år skal jeg virkelig gå inn for å holde disse forsettene. (Noe jeg sikkert tenker hvert eneste år, men... denne gangen skal det gå. Det gå!).

Hva er nyttårsforsetter?

Nyttårsforsetter er som et rituale vi alle lar oss rive med av når det nye året er over oss fra 1. januar. Det er en tid hvor vi ser på oss selv i speilet og tenker: "Dette året, ja dette året blir alt annerledes". Men hvorfor er det slik at når kalenderen viser et nytt år, tror vi plutselig at vi kan transformere oss selv? Kanskje det er fordi et nytt år gir en følelse av ny begynnelse, et blankt lerret hvor fortidens feiltrinn er glemt og forbi. Det er en tid for håp, for nye muligheter, og for å tro at ja, jeg kan faktisk bli den personen som løper en mil før frokost .

I bunn og grunn er nyttårsforsetter vår måte å sette mål for oss selv, med en frisk start og en positiv innstilling. Det handler om å se forbi våre tidligere mislykkede forsøk og med en smule selvironi, og kanskje en dose realisme, kaste oss ut i det nye året med fornyet entusiasme. Så enten målet er å løpe et maraton, lære seg å strikke, eller kanskje bare å huske å vanne plantene - nyttårsforsetter er en del av den evige syklusen av håp, innsats, og innimellom, en uventet suksess.

kalkunmiddag.jpg

Jeg vet det blir etegilde i jula i år også. Godt at jeg får utdelt blanke ark 1. januar (Illustrasjon: Tom-Arild Hansen)

Viktigheten av realistiske mål

Det er kjedelig å være realistisk, men ofte er det ganske så smart. Spesielt når det gjelder trening og det å starte fra såkalt scratch. Starter du 1. januar med altfor mye innsats og altfor lite fornuft, så kan nyttårsforsettet ditt være en saga blott allerede fra 2. januar. Realistiske mål er ikke bare viktige for å unngå skuffelse, de er også essensielle for faktisk å oppnå noe. Det handler om å finne den perfekte balansen mellom ambisjon og det som faktisk er gjennomførbart. For eksempel, å øke løpedistansen din gradvis, eller å forbedre løpetiden din over en periode. Ikke sett deg som mål å gjennomføre et maraton i mars, hvis du ikke har løpt lenger enn til bussholdeplassen fram til nå.

I år skal målsettingen min føre til at jeg tenker "Ja, det der, det kan jeg faktisk klare". Jeg oppfordrer alle til å gjøre det samme. Det er når vi setter oss realistiske mål at vi har størst sjanse til å nå helt fram til mållinjen.

planlegging-2024.jpg

Julen skal benyttes til å planlegge for suksess i 2024. Realistiske og samtidig inspirerende mål skal være fokus. (Illustrasjon: Tom-Arild Hansen)

Eksempler på nyttårsforsetter

Når vi snakker om nyttårsforsetter, spesielt for oss med en lidenskap for løping og utholdenhetstrening, er det noen klassikere som alltid dukker opp. For det første, det evige "jeg skal løpe mer". Det er enkelt, greit, og åpent for tolkning – perfekt for de av oss som liker å holde ting litt vagt. For de litt mer spesifikke sjelene, kan et forsett være å delta i et bestemt løp, som for eksempel et halvmaraton, eller kanskje til og med et maraton.

En annen klassiker er "jeg skal forbedre min personlige rekord". Dette kan være alt fra å løpe din vanlige rute noen minutter raskere, til å perse på maraton.

Og så har vi en litt mildere tilnærming, hvor ting holdes så enkelt og greit som at "jeg skal nyte hver løpetur". For det handler jo ikke bare om å nå den mållinnjen eller? Handler det ikke litt om å kunne nyte veien fram til den også?

ikke-gi-opp.jpg

Ikke gi opp! Noe som er lettere å unngå dersom du er realistisk når du planlegger. (Illustrasjon: Tom-Arild Hansen)

Personlige Forsetter for 2024

Ålreit. Det får være nok om hva nyttårsforsetter skal være, bør være og ikke bør være.

Når det kommer til mine egne forsetter for 2024, har jeg bestemt meg for å ta et helhetlig grep om min fysiske trening. Det overordnede målet mitt er å dedikere meg til regelmessig styrketrening spesifikt rettet mot løping, og vedvarende utholdenhetstrening. Jeg har siden 2016 slitt kontinuerlig med skader. Spesielt i føttene, men denne høsten gjorde også knærne sin inntreden i skadeloopen. Siden oktober har jeg omtrent ikke løpt en eneste meter.

Jeg vet med ett hundre prosent sikkerhet at styrketrening er alfa og omega for folk som liker å løpe. Ja, ting kan dure og gå lenge, men før eller siden vil noe i kroppen streike hvis muskler, sener og skjelett ikke får nødvendig stimuli. Til tross for en skadehistorikk som i lang tid har plaget meg unevnelig mye, så har jeg vært for dårlig på styrketreningen. Jeg skammer meg.

Derfor er mitt første forsett å gjennomføre helhetlig styrketrening tre ganger i uken. Dette innebærer en variert blanding av øvelser som styrker både store og små muskelgrupper, noe som er essensielt for å forbedre løpeprestasjoner og forebygge skader. Denne balanserte tilnærmingen til styrketrening vil hjelpe meg å bygge en sterkere, mer robust kropp som er godt rustet for utfordringene ved utholdenhetssport. Noen løpsspesifikke styrkeøvelser skal jeg gjøre hver dag. Dette er snakk om enkle øvelser som tåhev, utfall og planke. Disse daglige øktene vil ikke bare øke min løpsstyrke, men også bidra til bedre løpsteknikk og effektivitet.

for-mye.jpg

Styrketrening SKAL gjennomføres i 2024, men det blir "slow start" (Illustrasjon: Tom-Arild Hansen)

Jeg har også et mål om å utføre en eller annen form for utholdenhetstrening hver eneste dag, i minst 30 minutter. Kort sagt trening som føles "trening nok" til å deles på Strava. Dette kan variere fra løping, gågging, sykling, svømming, skigåing, rulleski, staking på mølle og lignende. Det daglige engasjementet i utholdenhetstrening vil ikke bare bedre min fysiske kondisjon, men også styrke min mentale utholdenhet og viljestyrke. Og det SKAL gjøres. Hvis det nærmer seg sengetid og jeg har glemt å trene, så skal jeg jammen meg uansett ikle meg treningstøy og ta 30 minutter på mølle, trimsykkel eller noe annet.

Disse målene representerer en betydelig forpliktelse og en balansert tilnærming til trening. Det handler om mer enn bare å forbedre løpeprestasjonene; det er også et skritt mot en sunnere, mer balansert livsstil. Ved å sette disse realistiske, men utfordrende målene, håper jeg å oppnå både personlig vekst og fysiske forbedringer i 2024.

Jeg har også andre typer nyttårsforsetter som går på slike ting som godteri-spising, søvntid og tidspunkter for store måltider. Nok av utfordringer med andre ord, men noe må gjøres - på mange områder. Jeg er i hvert fall inspirert til å gjøre en forskjell. Til å fikse min egen kropp. Til å unngå skader og demotivasjon.

Jeg skal klare det, og jeg håper du klarer dine egne mål for 2024 også. Tenk realistisk, men sett mål som allikevel motiverer.

Godt nytt år!

Tom-Arild Hansen (46) er journalist og redaksjonssekretær i Kondis. Han har en allsidig yrkesbakgrunn og er tidligere profesjonell danser. Han har medvirket i forestillinger ved de fleste av landets teater- og showscener, samt deltatt som proffdanser i "Skal vi danse" fire ganger. I Kondis brenner han blant annet for å produsere engasjerende videoinnhold. Han er mest glad i å løpe, men oppdaget for noen år siden også gledene ved å gå på rulleski.
Powered by Labrador CMS